Finner ingen "egnede" kategorier her, men...

[Gjest ...dette er så spesielt...]

Dette er et vondt problem. Ikke vet jeg hvilken kategori jeg skal henvende meg til her inne heller... Saken er den at fadderen til mitt barn, vise seg å være alt annet en sympatisk å snill. Han har nylig blitt tatt i å skremme en veldig ung jente, med å beføle og kladde. Dette ble heldigvis oppdaget, og i kjølvannet av dette, viser det seg at han har holdt på med flere unge jenter, helt ned i 12 år, i mange år. Han har også prøvd seg på eldre damer, som er psykisk svake. Mye grums har komt for dagen, og jeg orker ikke tanken på at han skal stå oppført i kirken som en verdig fadder, på min lille datter..... Jeg vet at han er fadder på ett annet barn, i den byen fikk foreldrene ham slettet som fadder i kirken. Jeg vet at det ikke kan "viskes" ut fra bøkene, men at det kan skrives inn at han ikke lenger blir sett på som fadder. Presten hadde full forståelse for deres ønske, men jeg har mer problemer i min kirke... Jeg er ikke personlig kristen, og er ingen kirkegjenger, men jeg har min barnetro, og har store problemer med å godta at kirken ikke vil "slette" denne mannen som fadder. Jeg kan vanskelig leve med å ha en misbruker som fadder.... Her dere lignende erfaringer, har den presten som var villig til å hjelpe, gjort noe ulovlig i følge loven, eller er det min kirke som er vanskelig? Er det lov å slette en fadder under slike særegne omstendigheter???

Jeg håper inderlig noen har erfaringer, jeg ska nemlig prate på nytt med presten i morgen....

[adelie]

Ring kirkemyndighetene, eller familevernkontoret, og diskuter det med dem, du kan sikkert være anonym.

[Mrs. Wallace]

Jeg vet om noen som har fått slettet navnet på en fadder, under lignende omstendigheter. Men jeg tror neppe man har krav på å få det gjort, du er nok avhengig av kirkekontorets velvilje. Du får legge det frem med de argumentene du nevner, og appellere til dem så godt du kan.

Du kan jo nevne hva Den norske kirken selv skriver om faddere: "De fleste foreldre er nøye med hvem de velger. De vil gjerne ha faddere som kan bety noe positivt for barnet, som kan følge det i oppveksten og være en voksenperson som bryr seg om barnets beste. Derfor er det en tillitserklæring å bli spurt om å være fadder." - og nevne at denne tilliten er kraftig brutt nå.

http://www.kirken.no/?event=doLink&famID=3125

Jeg skjønner veldig godt at du synes det er vanskelig å ha den personen som fadder for barnet ditt.