Facebook igjen - venner

[Gjest gammel facer]

Har blitt invitert til faceboka jeg også, for leenge siden, men nå har jeg kasta meg uti det.

Ser at disse ungdommene ofte har hundrevis av "venner", fra skolen og sånt. Da er neppe de fleste av dem mer enn bekjenskaper og knapt nok det.

Hvordan legger dere lista for "venner" på boka? Er det bare _venner_ dere adder eller som adder dere, eller legger dere også til vekjente som dere feks var på gruppe med for ti år siden men ikke har møtt siden, men som det kunne være artig å chatte litt med av og til om gamle dager?? Er noen sånne som har addet meg, og jeg syns det er hyggelig. Men _venner_ er de jo ikke, på _den_ måten. Det samme gjelder jo også folk man jobber sammen med men ikke har sosial omgang med ellers.

Jammen ikke mange skolekamerater og sånt å finne gitt, jeg skjønner at jeg begynner å eldes he he

[Gjest Elextra]

Samme her, jeg har ikke mange på vennelisten min og forklarer det dels med at jeg er for gammel, dels at vennene mine er litt for bevisste til å hive seg utpå noe så tåpelig .

Jeg aksepterer stor sett venneforespørsler fra folk jeg vet hvem er. Hender jo jeg får forespørsler fra noen jeg ikke aner hvem er, da aksepterer jeg ikke.

[nick]

Facebook holdt på å ruinere forholdet mitt.

Det er ikke alt fra fortiden man ønsker skal ta kontakt, og det er stort sett ingen fra min fortid som Sheila ønsker skal ta kontakt.

Så den er deaktivert. Det er tryggest.

[Gjest tåpelig er det]

Facebook holdt på å ruinere forholdet mitt.

Det er ikke alt fra fortiden man ønsker skal ta kontakt, og det er stort sett ingen fra min fortid som Sheila ønsker skal ta kontakt.

Så den er deaktivert. Det er tryggest.

Så bra, du har skjønt det...)

Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke liker at min samboer er aktiv på facebook, mange venner der som jeg ikke vet hvem er, som sikkert er både gamle venner og gamle flammer. Mange søte jenter som er hans venner i alle fall, og jeg vet jo at han har mulighet til å chatte med de.

Som jeg sier til alle som lurer på hvorfor jeg ikke er aktiv.

"Jeg trenger ikke facebook for å ha kontakt med folk, de jeg ønsker kontakt med kan jeg kontakte pr mail eller i reel life..."

Syns det hele er helt tåpelig, i alle fall for voksne mennesker, skjønner det kan være kult for de under 20!!!

[Gjest gammel facer]

Facebook holdt på å ruinere forholdet mitt.

Det er ikke alt fra fortiden man ønsker skal ta kontakt, og det er stort sett ingen fra min fortid som Sheila ønsker skal ta kontakt.

Så den er deaktivert. Det er tryggest.

Tja, det kan du si gitt. Nå er min fortid svært så lite grumsete da... ikke mye jeg ikke kan stå inne for overfor gubbben der gitt ;-)

Men man kan jo evt være på facebook med skjult profil også, så slipper man at uønskede elementer tar kontakt.

Helt enig med deg, hvis man ikke ønsker at fortida skal innhente en må man la være!

[Gjest gammel facer]

Så bra, du har skjønt det...)

Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke liker at min samboer er aktiv på facebook, mange venner der som jeg ikke vet hvem er, som sikkert er både gamle venner og gamle flammer. Mange søte jenter som er hans venner i alle fall, og jeg vet jo at han har mulighet til å chatte med de.

Som jeg sier til alle som lurer på hvorfor jeg ikke er aktiv.

"Jeg trenger ikke facebook for å ha kontakt med folk, de jeg ønsker kontakt med kan jeg kontakte pr mail eller i reel life..."

Syns det hele er helt tåpelig, i alle fall for voksne mennesker, skjønner det kan være kult for de under 20!!!

Skjønner ditt syn godt, særlig hvis partneren er veldig aktiv, i den grad at man kan bli usikker....

Når det gjelder kontakter er det jo ikke alle man vet hvor befinner seg lenger, de har kanskje giftet seg og skiftet navn, og det er lettere å sende en liten uforpliktende mimrebeskjed om gamle dager sånn uten å forvente den helt store kontakten videre, enn å finne frem telefonnummeret og ringe.

Sånn sett kan det jo være littegranne artig da.... Hvis man ikke overdriver )

[birdie]

Jeg bruker Facebook til å finne igjen gamle skolekamerater, siden jeg har flyttet fra hjembygda mi og også har gått på skole to andre steder etterpå (folkehøgskole, høyskole). Mange av disse er det jo artig å høre fra, man mister jo gjerne kontakten med mange fra oppveksten uten at det nødvendigvis betyr at man ikke har interesse av å ha kontakt med dem (det er vel kanskje noe man først skjønner i voksen alder?). Spesielt artig var det at så mange fra folkehøgskolen viste seg å være aktive.

Har også en del kontakter som jeg treffer nesten hver dag, både arbeidskollegaer og foreldre til barnas klassekamerater. Disse hadde det ikke vært så viktig for meg å ha der, men det har jo blitt litt "networking" over Facebook også, så hvorfor ikke. Hovedtyngden ligger allikevel altså på tidligere venner og bekjente - de seneste vennene mine har jeg jo allikevel kontakt med i "real life", så Facebook blir kun et morsomt tillegg.

[Cookiemonster]

Så bra, du har skjønt det...)

Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke liker at min samboer er aktiv på facebook, mange venner der som jeg ikke vet hvem er, som sikkert er både gamle venner og gamle flammer. Mange søte jenter som er hans venner i alle fall, og jeg vet jo at han har mulighet til å chatte med de.

Som jeg sier til alle som lurer på hvorfor jeg ikke er aktiv.

"Jeg trenger ikke facebook for å ha kontakt med folk, de jeg ønsker kontakt med kan jeg kontakte pr mail eller i reel life..."

Syns det hele er helt tåpelig, i alle fall for voksne mennesker, skjønner det kan være kult for de under 20!!!

Ja. Det er best, og riktigst, å passe på at partneren holdes unna alle sosiale sammenhenger hvor det finnes folk av det annet kjønn. Og ihvertfall venner man har hatt før, av det annet kjønn.

Herregud, menneske - er du virkelig, eller en parodi?

Facebook, myspace eller hva faen det måtte være, er et verktøy på nøyaktig samme måte som f.eks e-post og webben. Alt dette må være vanskelig hvis man har en ektemake som sitter og gnuger og ikke tåler at en ser på noen av det annet kjønn, og ihvertfall ikke tåler at man snakker med noen man har kjent intimt tidligere.

[Gjest gammel facer]

Jeg bruker Facebook til å finne igjen gamle skolekamerater, siden jeg har flyttet fra hjembygda mi og også har gått på skole to andre steder etterpå (folkehøgskole, høyskole). Mange av disse er det jo artig å høre fra, man mister jo gjerne kontakten med mange fra oppveksten uten at det nødvendigvis betyr at man ikke har interesse av å ha kontakt med dem (det er vel kanskje noe man først skjønner i voksen alder?). Spesielt artig var det at så mange fra folkehøgskolen viste seg å være aktive.

Har også en del kontakter som jeg treffer nesten hver dag, både arbeidskollegaer og foreldre til barnas klassekamerater. Disse hadde det ikke vært så viktig for meg å ha der, men det har jo blitt litt "networking" over Facebook også, så hvorfor ikke. Hovedtyngden ligger allikevel altså på tidligere venner og bekjente - de seneste vennene mine har jeg jo allikevel kontakt med i "real life", så Facebook blir kun et morsomt tillegg.

''de seneste vennene mine har jeg jo allikevel kontakt med i "real life", så Facebook blir kun et morsomt tillegg''

Nettopp, de "vanlige" vennene gidder man vel ikke så mye å "face" med, de snakker, smser og mailer man jo med ellers :-)

Jeg er bittelitt skuffet over hvor _få_ jeg finner jeg da, men nå har jeg alltid vært en mye større datanerd enn de fleste andre jeg omgikkes med i gamle dager, så det er kanskje ikke så rart :-)

[Gjest this is a signature]

"Venner" er nok et ganske vidt begrep på facebook..Det er nok ikke nærmeste bekjentskap, men i det hele tatt folk man har hatt noe med å gjøre i skolesammenheng, venner som kjenner felles venner, utvidede vennekrets, idrett, festing, etc..

[Gjest this is a signature]

Så bra, du har skjønt det...)

Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke liker at min samboer er aktiv på facebook, mange venner der som jeg ikke vet hvem er, som sikkert er både gamle venner og gamle flammer. Mange søte jenter som er hans venner i alle fall, og jeg vet jo at han har mulighet til å chatte med de.

Som jeg sier til alle som lurer på hvorfor jeg ikke er aktiv.

"Jeg trenger ikke facebook for å ha kontakt med folk, de jeg ønsker kontakt med kan jeg kontakte pr mail eller i reel life..."

Syns det hele er helt tåpelig, i alle fall for voksne mennesker, skjønner det kan være kult for de under 20!!!

Men ikke de over 20? Litt generaliserende sagt da..

[Mrs. Wallace]

Så bra, du har skjønt det...)

Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke liker at min samboer er aktiv på facebook, mange venner der som jeg ikke vet hvem er, som sikkert er både gamle venner og gamle flammer. Mange søte jenter som er hans venner i alle fall, og jeg vet jo at han har mulighet til å chatte med de.

Som jeg sier til alle som lurer på hvorfor jeg ikke er aktiv.

"Jeg trenger ikke facebook for å ha kontakt med folk, de jeg ønsker kontakt med kan jeg kontakte pr mail eller i reel life..."

Syns det hele er helt tåpelig, i alle fall for voksne mennesker, skjønner det kan være kult for de under 20!!!

Holder du samboeren din hjemme fra julebord og sånt også, da eller? Det er mange søte jenter i verden, vet du.

[Mrs. Wallace]

Jeg bruker Facebook til å finne igjen gamle skolekamerater, siden jeg har flyttet fra hjembygda mi og også har gått på skole to andre steder etterpå (folkehøgskole, høyskole). Mange av disse er det jo artig å høre fra, man mister jo gjerne kontakten med mange fra oppveksten uten at det nødvendigvis betyr at man ikke har interesse av å ha kontakt med dem (det er vel kanskje noe man først skjønner i voksen alder?). Spesielt artig var det at så mange fra folkehøgskolen viste seg å være aktive.

Har også en del kontakter som jeg treffer nesten hver dag, både arbeidskollegaer og foreldre til barnas klassekamerater. Disse hadde det ikke vært så viktig for meg å ha der, men det har jo blitt litt "networking" over Facebook også, så hvorfor ikke. Hovedtyngden ligger allikevel altså på tidligere venner og bekjente - de seneste vennene mine har jeg jo allikevel kontakt med i "real life", så Facebook blir kun et morsomt tillegg.

Samme her.

[Gjest Blikkboks]

Jeg "adder" stort sett alle bekjente også, men di jeg ikke kjenner, får kun se litt av siden, ikke skrive på veggen etc.

Jeg har ikke hundrevis, men 99 ;-D

[Gjest Gurojenta]

Min venneliste på Facebook består nok mest av folk jeg har kjent eller folk som har vært innom livet mitt på en eller annen måte. Jeg har selvsagt mine nåværende venner liggende der, men det er jo de "gamle vennene" det har vært ekstra hyggelig å høre hvordan det går med også.

[matildes mor]

Jeg er skikkelig kjip. Avslår de fleste invitatsjonene fra folk som kun er bekjente eller som jeg knapt har møtt. For å få acess til lista mi må det være folk jeg prater med når jeg treffer de,folk det kunne føles naturlig å invitere på besøk eller gå på besøk til. Rett og slett folk som jeg anser som mine venner.

[Gjest gomle]

Jeg legger til alle som spør, synes det er så trivelig at noen vil være venn med meg :-) Så jeg har folk fra skolen osv. Men det er bare noen få jeg melder litt med da, de fleste hører jeg aldri noe fra, de bare ligger der på vennelista.

[Gjest ChiengMai]

''Hvordan legger dere lista for "venner" på boka? Er det bare _venner_ dere adder eller som adder dere, eller legger dere også til vekjente som dere feks var på gruppe med for ti år siden men ikke har møtt siden, men som det kunne være artig å chatte litt med av og til om gamle dager??''

Hittil har jeg kun lagt til de jeg kjenner og som har spurt meg om å få legge meg til, har ikke tatt initiativ til noe som helst på Facebook, utenom en gang. Og denne personen har kun en venn der, hehe. ;-)

De vennene jeg har på facebook er enten familie som bor langt unna, eller så er det gode venner jeg har fått via Internett og som jeg har hatt liten eller ingen kontakt med sida jeg skrota ICQ og slutta å være på IRC.

[fuji1365380447]

Så bra, du har skjønt det...)

Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke liker at min samboer er aktiv på facebook, mange venner der som jeg ikke vet hvem er, som sikkert er både gamle venner og gamle flammer. Mange søte jenter som er hans venner i alle fall, og jeg vet jo at han har mulighet til å chatte med de.

Som jeg sier til alle som lurer på hvorfor jeg ikke er aktiv.

"Jeg trenger ikke facebook for å ha kontakt med folk, de jeg ønsker kontakt med kan jeg kontakte pr mail eller i reel life..."

Syns det hele er helt tåpelig, i alle fall for voksne mennesker, skjønner det kan være kult for de under 20!!!

Det er da mange andre bra bruksområder for Facebook enn å flørte med gamle skolevenninner.

Jeg bor langt borte fra familien min, og hele slekta bruker Facebook aktivt. Vi dere bilder (både nye og gamle mimrebilder) vi holder oppdateret på hvem som gjør hva. Her er småprat og fellesmailer som mange deltar i.

Jeg har fått et ennå nærmere forhold til mange i familien min som eller var litt perifere. F.eks kusiner og fettere som er litt yngre enn meg i alder osv.