Når han ikke vil

[Gjest ubrukelig eller mannen i mitt liv?]

Kjære åpent forum, jeg trenger litt hjelp.

Jeg har de senere år vært samen med en snill og god mann. Foreldre er vi også blitt, ikke helt planlagt men akk så lykkelig. Men det skjedde likevel da barnet kom.. Han forsvant totalt, dro på studietur i 2 mnd, fikk leilighet et annet sted i byn for å få vere litt i fred som han sa. Så sitter jeg her med ungen og vet at babyen er det beste som har skjedd i livet mitt. Men er så skuffa over barnets far. Han har bare kanskje tatt 1% av arbeidet med ungen. Hjelper meg heller ikke med noe annet nesten. Går av og til på butikken for meg, men det er veldig sjelden.

Han har ikke bil eller sertifikat så han gjemmer seg litt bak det. Jeg er sliten, får ingen økonomisk støtte heller bortsett fra barnetrygd. Jeg har jobbet 50% natt siden ungen ble født i sommer, fordi jeg ikke har rett på noe støtte og barnets far er student. (min søster sover hos barnet da, så hun er ikke alene. Ikke noe problem det egentlig, ungen sover som et skudd hele natta og er verdens blideste og mest harmoniske barn) Smiler som ei sol når jeg kommer hjem fra nattevakt.

Men hva gjør jeg? Jeg er svært arbeidssom som person, står med glede på natt og dag for å få endene til å møtes. Men syns jeg skulle fått litt hjelp av barnets far.

Jeg vil absolutt ikke at barnet skal vokse opp som enebarn, evt sammen med stefar og halvsøsken. Jeg ser for meg at sier jeg opp forholdet, så er det over og ut med menn for meg. Vil heller at ungen skal vokse opp med bare meg, enn en stefar.

Er det mulig at faren skjerper seg? Bler det bedre med tiden? Bør jeg jage han ut i dag? Slik at jeg i allefall får overgangsstønad? Bør jeg vente til vi får et barn til?

Jeg har god utdannelse og sikker, godt betalt jobb.

Men trenger likevel svar, for er så usikker.

Faren er egentlig en veldig snill mann, vil nok det beste for både meg og ungen,men får det dessverre ikke til foreløpig.

[Sofline]

Faren er jo ikke til stede i barnets liv uansett, og du og barnet kan umulig få det verre om du kaster ham ut av livet ditt. Gjør det så fort som mulig så du kan få den støtten du faktisk har krav på som enslig mor. Det er jo det du er.

[Gjest mallet]

Du får gi ham et ultimatum. Enten stiller han opp skikkelig, eller så får han bli helgepappa. Han kan ikke holde på sånn som nå, og bare få godene men ingenting av arbeidet.

[Gjest ubrukelig eller mannen i mitt liv?]

Du får gi ham et ultimatum. Enten stiller han opp skikkelig, eller så får han bli helgepappa. Han kan ikke holde på sånn som nå, og bare få godene men ingenting av arbeidet.

Nei, mamma sier akkurat det samme. Men hvorfor kan han ikke det? Noen er jo født late og noen født arbeidsnarkomane som meg. Han kommer nok ikke til å være på noen annen måte ovenfor en annen kvinne. Så kan han aldri finne seg en jente han passer sammen med?

Ser ikke helt for meg han som helgepappa.. En unge ei hel helg?? Han hadde nok blitt veldig sliten av det. Hvis hun i det heletatt skal ha litt pappa, så må nok det skje hos meg..

Jeg har absolutt ingen redsel for å bli alene, men tenker på han og barnet. Tror kanskje de ikke får det like godt om eg kaster han ut. Og de er jo to personer, jeg bare en..

[adelie]

Nei, mamma sier akkurat det samme. Men hvorfor kan han ikke det? Noen er jo født late og noen født arbeidsnarkomane som meg. Han kommer nok ikke til å være på noen annen måte ovenfor en annen kvinne. Så kan han aldri finne seg en jente han passer sammen med?

Ser ikke helt for meg han som helgepappa.. En unge ei hel helg?? Han hadde nok blitt veldig sliten av det. Hvis hun i det heletatt skal ha litt pappa, så må nok det skje hos meg..

Jeg har absolutt ingen redsel for å bli alene, men tenker på han og barnet. Tror kanskje de ikke får det like godt om eg kaster han ut. Og de er jo to personer, jeg bare en..

''Tror kanskje de ikke får det like godt om eg kaster han ut. Og de er jo to personer, jeg bare en..

''

Mener du dette på alvor, det er vanskelig å forstå. Han er jo så lite til for ungen deres. Jeg ville ev. prøvd familierådgivning. Eller bare gjort forholdet slutt, det høres ut som det nesten ikke er et forhold?!

Skjønner ikke hvorfor du har så negativt syn på at barnet skulle vokse opp med en stefar. Et så lite barn vil sikkert "adoptere" en ny mann som det naturligste i verden. Og dere kunne blitt en liten og lykkelig familie. Men hvaslags forhold har du egentlig til din ex-sambo? Jeg forstå ikke situasjonen helt...

[mil1365380270]

Han er det han gjør. Ikke det du håper han skal bli en gang. Jeg har lært!

[Gjest ChiengMai]

''Foreldre er vi også blitt, ikke helt planlagt men akk så lykkelig.''

Det ser jo ikke ut som om du og barnefaren er enige på akkurat dette punktet?

[Gjest mallet]

Nei, mamma sier akkurat det samme. Men hvorfor kan han ikke det? Noen er jo født late og noen født arbeidsnarkomane som meg. Han kommer nok ikke til å være på noen annen måte ovenfor en annen kvinne. Så kan han aldri finne seg en jente han passer sammen med?

Ser ikke helt for meg han som helgepappa.. En unge ei hel helg?? Han hadde nok blitt veldig sliten av det. Hvis hun i det heletatt skal ha litt pappa, så må nok det skje hos meg..

Jeg har absolutt ingen redsel for å bli alene, men tenker på han og barnet. Tror kanskje de ikke får det like godt om eg kaster han ut. Og de er jo to personer, jeg bare en..

Hvis han ikke kan ta seg av sin egen unge i to dager, så er han virkelig så slapp at han trenger en oppvåkning. Livet består faktisk av en del arbeid og ikke bare sofa og moro. Du gjør ham en bjørnetjeneste ved å ta alt arbeidet for ham. Han får ikke noe skikkelig forhold til barnet sitt på den måten han holder på nå heller. Fortsetter du som nå kommer du bare til å bli utslitt og bitter, og det gagner i alle fall ikke barnet.