Hvordan håndtere et dilemma (barn)?

[Gjest tvilrådig mamma]

Hvis dere ikke ønsker så mye kontakt med et annet barns foreldre. Hvordan håndterer dere da dette? Det hender vel av og til at man kommer i en situasjon der man ikke ønsker så mye kontakt med et annet barns foreldre, selv om barnet er lekekamerat med ditt eget.

I mitt barns barnehage er det en mor som stadig ringer til meg og ønsker at hennes barn skal komme på besøk til oss, eller mitt barn på besøk til dem. Det er ikke mitt barn selv som spør om dette, for hun leker mer med andre barn. Hadde det vært mitt barn som spurte, ville dilemmaet blitt mye større.

Problemet er at jeg opplever denne moren som en smule invaderende. Hun virker også veldig sugen på kontakt med meg. Tror hun er litt ensom. Samtidig har vi svært lite til felles, og jeg er redd for å ”gi henne lillefingeren så tar hun hele handa”. Jeg har en slitsom hverdag, og har dessverre ikke overskudd til å ta meg av denne moren. En annen ting er at hun har kommet med ubetenksomme bemerkninger vedr at mitt barn er adoptert, i mitt barns påhør. (Hun er fra en annen kultur, der adopsjon nok er mer uvanlig). Dette likte jeg dårlig.

Jeg er derfor bestemt på at jeg ikke ønsker at mitt barn (snart 5 år) skal være med dette andre barnet hjem, der jeg ikke kan fange opp evt kommentarer og forklare dette for mitt barn.

Jeg kunne i og for seg ha invitert det andre barnet hjem til oss, har ingen ting i mot barnet. Dilemmaet er da at 1) det er ”vanlig” blant barna i barnehagen at hvis noen blir med en hjem, vil den andre inviteres omvendt neste gang. Dette vil bli vanskelig for meg å si nei til. 2) Slik jeg oppfatter moren, vil hun sannsynligvis oppfatte dette som en invitt om at da skal også vi voksne blir kjent og ha kontakt, og det har jeg ikke noe ønske om.

Jeg ønsker ikke å være slem, og jeg føler på en måte dårlig samvittighet, men jeg har bare ikke overskudd til dette. Jeg har ikke sagt noe til moren, tror ikke hun ville klare å forstå eller ta imot noe av det. Hittil har jeg bare unngått det hele, og svart at det ikke passer med besøk. I ett tilfelle der hun nærmest overtok styringen og sa at dagen etter skulle barnet mitt besøke dem, så klarte jeg å vri over til at da kunne heller barnet hennes komme til oss (jeg ble så overrumplet) - og så avlyste jeg senere på kvelden med en sms og sa at vi var opptatt.

Samtidig syns jeg synd på dette barnet, som gjerne ønsker å komme til oss eller får besøk. Barnet lurer sikkert på hvorfor hun ikke får komme. Jeg har i og for seg ikke imot å ha barnet på besøk. Det er alle konsekvensene av det - moren - som jeg føler jeg må sette grenser overfor.

Problemet hadde vært større dersom det var en nær lekekamerat av mitt barn, og mitt barn selv ønsket å invitere. Her er det det andre barnet som maser om å bli invitert.

Det finns sikkert andre årsaker i liknende situasjoner, der man av en eller annen grunn ikke ønsker at sitt barn skal besøke hjem til en annen. Hva sier man egentlig da?

[Gjest Hastalavista baby]

Jeg synes faktisk dette er slemt av deg!

[Gjest pærebrus875]

Jeg synes faktisk dette er slemt av deg!

Jeg syns hun gjør helt rett! Tenk deg nå at du er denne mora, og trådstarter her går med på besøk en periode, men så finner hun ut at hun ikke orker mer av deg. Så blir all kontakt brutt.

Hvordan vil du helst bli møtt? Å ikke få respons fra starten fra eller å få en del respons for å så miste all kontakt?

Trådstarter, tenk på deg SELV her, orker du ikke "ta ansvar" for henne, så ikke gjør det! det går utover deg selv og barnet ditt om du bruker all energi på andre enn de du burde..

Og om hun kommer med ufine kommentarer ovenfor barnet ditt, så er det jo ikke bra å ha barnet ditt alene der heller. Så det beste for barnet er jo å ha venner hos seg og være hos venner hvor barnet ikke blir møtt med ufine kommentarer det ikke forstår.

Man skal aldri trenge seg på andre uansett hvor ensomme man er, eller hvilken kultur man er fra. Får man til svar at det ikke passer en dag, så passer det ikke. Man kan foreslå en dato til å møtes en annen gang, men å ta styringen slik og si at "idag skal h*n komme hit!" uten at du blirt spurt, det synes jeg var ufint!

[Shadow 650]

Dette er regelrett vondt å lese. Hvordan klarer du å være så hjerte hard?

Hvis det er noe medmenneske i deg, så synes eg nesten du forteller moren hvor hun har deg. At du dømmer henne for at hun er ensom, og at du ikke "orker" å ta vare på henne. Denne feigheten med å skygge barnet hennes bort fra hjemmet deres... fytti...

Hun fortjener å vite det, så kan hun avlede barnet sitt til å søke vennskap hos andre - enn å være forvirret av signalene du sender henne.

[Gjest tvilrådig mamma]

Dette er regelrett vondt å lese. Hvordan klarer du å være så hjerte hard?

Hvis det er noe medmenneske i deg, så synes eg nesten du forteller moren hvor hun har deg. At du dømmer henne for at hun er ensom, og at du ikke "orker" å ta vare på henne. Denne feigheten med å skygge barnet hennes bort fra hjemmet deres... fytti...

Hun fortjener å vite det, så kan hun avlede barnet sitt til å søke vennskap hos andre - enn å være forvirret av signalene du sender henne.

Hm. Jeg tror ikke du kan ha lest meg helt riktig. Jeg dømmer ikke kvinnen for å være ensom! Men hun opptrer på en måte som er vanskelig for meg å sette grenser for.

Det virker som du mener at det er mitt ansvar mer enn de andres foreldrenes ansvar å være denne kvinnens venn? Det virker som om du mener at det er mitt ansvar mer enn de andre foreldrenes å invitere hennes barn med hjem?

[Gjest tvilrådig mamma]

Bare litt tilleggsinformasjon:

Det er ikke slik i barnehagen at "alle" har vært med "alle" hjem, men de som leker mest sammen, er iblant med hveranere hjem.

Jeg vet ikke om barnet det gjelder også spør andre (alle) barn i barnehagen om å besøke/s. Sannsynligvis gjør hun det. Jeg vet ikke om hun blir invitert med hjem til andre eller ikke, jeg har ingen oversikt over det. Det eneste jeg vet er at hun og ei annen (de er begge 1 år eldre enn mitt barn) har vært med hverandre hjem noen ganger, for de bor i nærheten av hverandre.

Min datter leker først og fremst med to av de jenvnaldrende i barnehagen, og disse har vært med hverandre hjem med jevne mellomrom. Jeg vet egentlig ikke hvorfor den kvinnens barn spør akkurat mitt barn (eller spør via sin mor) om å være med hjem. Min datter er nokså "populær" blant de andre barna, men hun har sine faste som hun leker mest med.

[Gjest pærebrus875]

Hm. Jeg tror ikke du kan ha lest meg helt riktig. Jeg dømmer ikke kvinnen for å være ensom! Men hun opptrer på en måte som er vanskelig for meg å sette grenser for.

Det virker som du mener at det er mitt ansvar mer enn de andres foreldrenes ansvar å være denne kvinnens venn? Det virker som om du mener at det er mitt ansvar mer enn de andre foreldrenes å invitere hennes barn med hjem?

Helt enig med deg, folk her har svart deg veldig feil syns jeg? Man burde klare å se en sak fra 2 sider og slik jeg ser det så er det beste for henne også å bli kuttet ut NÅ og ikke etter du har fått henne litt inn i livet ditt.

Det finnes flere der ute med mer energi og tid igjen enn deg som kan ta seg av henne. Du er mor. Fokuser på barnet ditt, ikke på hele verden. Skal du ha slike "venner" som kommer og "krever", idag "skal hun til meg", så sliter det veldig i lengden. Og hvem går det utover når du ikke har energi igjen?

Du kan jo si til henne at du syns hun er litt vel brå når hun "bestemmer" alt, at du ikke har tid når som helst til å møte folk, og at du heller kan gå med på et møte (fram i tid og så får du tid til å tenke på) enn at hun finner ut at "imorgen sKAL noe skje". Se om hun tar et hint der.

Da er du ikke "slem" slik andre påstår her, og da er det kanskje lettere å kutte henne ut også, om du får det svaret du tror, at dette vil hun ikke "skjønne" at du faktisk har et liv også.

Og at hun kommer med ufine kommentarer ovenfor barnet er ikke akseptalet, hvor faen var dere som mener hun er slem når dere ikke fikk lest det? Ærlig talt, noen her svarer bare for å svare tror jeg..

[Gjest Lotus78]

Hvilke kommentar kom hun med ang. adopsjon i ditt barns påhør?

Liker barnet ditt og leke med dette barnet, eller føler hun også at det blir for mye?

Mor til denne jenta hørtes frekk ut, men muligheten er til stede for at hun mente godt da hun sa at i morgen skal datteren din komme til oss. Likevel er det ikke slik man prater til folk.

Det er et vanskelig dilemma, men hun må ta ta et hint etterhvert om du fortsetter å si at det ikke passer. Noen vil si at det er feigt, men jeg hadde ikke utsatt meg selv for å si direkte at jeg ikke vil ha kontakt.

[Kalevala]

Jeg synes at du godt kan trekke deg ut fra et slikt et slikt gryende "vennskap" du overhode ikke ønsker. -Er enig med de som skriver at det er bedre å gjøre det nå i starten, enn å vente til hun virkelig anser dere som omgangsvenner.

Det enkleste og minst sårende, er nok å fortsette å (på en høflig måte selvfølgelig) si at det ikke passer når hun spør om datteren kan komme hjem til dere eller om datteren din vil komme til dem. Forhåpentlig vil hun gi opp om ikke så lenge.

Jeg tror at hun vil få mye mer glede av å finne venner både for seg selv og datteren, som virkelig ønsker å være sammen med dem.

Selv har jeg en ganske sterk innadvendt personlighet som gjør at jeg ikke orker så mye sosial kontakt om gangen, og flere dårlige erfaringer med invaderende mennesker har lært meg å sette grenser for hvilke personer jeg slipper inn i livet mitt.

Dette kan være vanskelig for enkelte personer å forstå - særlig de som har en utadvendt personlighet (det vil bl.a. si at de henter energi ved å være sammen med andre)

[Gjest såda]

Nei man kan jo ikke bli påtvunget enn ny venn, men det skader jo heller ikke å gi det en sjanse.Kanskje hun ikke er så ille som du vil ha det til likevel, ?

Hvis hun er ensom så hadde det jo vært en god gjerning å slippe henne inn, ønske henne velkommen..Det hadde sikkert betydd veldig mye for henne , og en fordel at dere har gjevngamle døtre.

Hvis det viser seg at dette blir mest negativt for deg, kan du jo ta det opp med henne.Men å utestenge henne før du har blitt kjent med henne er jo kanskje litt for enkelt.

Jeg synes det er bedre å gidet en sjanse.

Alle har vel plass til en ekstra venn ilivet sitt?Eller?

I så fall er du heldig hvis du føler du har nok av venner og syns det er et problem at andre sender ut signaler på at de har lyst å bli kjent med deg.

Noe har dere jo til felles.

[Liliaceae]

Kjenner meg litt igjen. Har sluppet et par "krevende" mammaer inn i livet mitt tidligere. Dette løste seg heldigvis selv pga at vi flyttet..

Men det er slitsomt og vanskelig å sette grenser overfor enkelte mennesker som ganske enkelt ikke forstår vanlige sosiale koder.

Hvis det slik at du vet du får litt småvondt i magen av dette her, hadde jeg bare fortsatt å si vennlig men bestemt at det ikke passer. Så forstår hun tegningen etterhvert.

Jeg slet en periode veldig med et menneske som var veldig invaderende. Det er vondt og ikke bli respektert når man setter egne grenser..

[lissi1365380351]

Jeg syns hun gjør helt rett! Tenk deg nå at du er denne mora, og trådstarter her går med på besøk en periode, men så finner hun ut at hun ikke orker mer av deg. Så blir all kontakt brutt.

Hvordan vil du helst bli møtt? Å ikke få respons fra starten fra eller å få en del respons for å så miste all kontakt?

Trådstarter, tenk på deg SELV her, orker du ikke "ta ansvar" for henne, så ikke gjør det! det går utover deg selv og barnet ditt om du bruker all energi på andre enn de du burde..

Og om hun kommer med ufine kommentarer ovenfor barnet ditt, så er det jo ikke bra å ha barnet ditt alene der heller. Så det beste for barnet er jo å ha venner hos seg og være hos venner hvor barnet ikke blir møtt med ufine kommentarer det ikke forstår.

Man skal aldri trenge seg på andre uansett hvor ensomme man er, eller hvilken kultur man er fra. Får man til svar at det ikke passer en dag, så passer det ikke. Man kan foreslå en dato til å møtes en annen gang, men å ta styringen slik og si at "idag skal h*n komme hit!" uten at du blirt spurt, det synes jeg var ufint!

Jeg synes du er grusom,alle mennesker er forskjellig og det har ikke ditt barn vondt av å oppleve,fatter ikke hvorfor ditt barn ikke kan være sammen med dette barnet på lik linje med andre barn.(pga.moren DET ER ONDT)

Tenke seg til å være såpass ego som jeg synes du virker,leste unnskyldningen din lenger oppe i tråden den var tynn.

Huff og huff sier jeg,vi kan alle synes noen er slitsomme men alikevel oppføre oss som medmennesker.