Muslimsk kjæreste

[Gjest Lotus78]

Si ifra på forhånd, si at du har funnet en du trives med og du vil at de skal møte. Faren din nikker sikkert enig og syns dette høres ut som en god ide. Så sier du at han er liberal muslim (legg vekt på at han ikke er ekstremt, at han oppfører seg som en nordmann, det er litt lettere å svelge. Jeg som ikke er rasist ville helt klart reagert om du kom med en fanatisk fyr hjem, som krevde slør på deg osv... men jeg ville heller ikke likt en fanatisk kristen fyr..)

Så blir garantert faren din sur, så er det bare å si at "greit jeg visste du ville bli sur. Greit, da gidder jeg ikke å ha kontakt med deg mer.. så kan du miste dattera di over noen trangsynte og gammeldagse holdninger.." så avlyser du møtet så går du og typen din og finner på noe annet, et annet sted. Så får han ta kontakt med deg når han føler han er voksen nok til det.

Å få en 19åring til å skulle vende ryggen til familien sin var vel å ta litt hardt i.

[Gjest gruer meg til i keld]

Si ifra på forhånd, si at du har funnet en du trives med og du vil at de skal møte. Faren din nikker sikkert enig og syns dette høres ut som en god ide. Så sier du at han er liberal muslim (legg vekt på at han ikke er ekstremt, at han oppfører seg som en nordmann, det er litt lettere å svelge. Jeg som ikke er rasist ville helt klart reagert om du kom med en fanatisk fyr hjem, som krevde slør på deg osv... men jeg ville heller ikke likt en fanatisk kristen fyr..)

Så blir garantert faren din sur, så er det bare å si at "greit jeg visste du ville bli sur. Greit, da gidder jeg ikke å ha kontakt med deg mer.. så kan du miste dattera di over noen trangsynte og gammeldagse holdninger.." så avlyser du møtet så går du og typen din og finner på noe annet, et annet sted. Så får han ta kontakt med deg når han føler han er voksen nok til det.

Det høres jo veldig lett ut når du sier det, men jeg tror desverre ikke jeg klarer å gjennomføre det. Jeg kan jo prøve, men jeg må jo alltids komme hjem en gang da, det er jo her jeg bor.. Vil så gjerne at de bare kan prøve å bli kjent med han, gi han en sjanse til å vise at han er en ordentlig gutt. Skulle virkelig ønske at mine foreldre var like åpne for andre mennesker som deg.

[Lillemus]

Enig i at mange muslimer kan gjøre mye "rart", men husker du overskriften på vg nett? 72 kvinner drept av sine menn siste 7 årene? 2 av 3 drapsmenn var NORSKE (og da mener jeg født og oppvokst her av norske foreldrene).

Så nordmenn er faen ikke noe bedre!

Jeg har ikke sagt at nordmenn er noe bedre, men kulturforskjellen er der - åkke som.

Har du lest "På flukt" og "Aldri mer fri" av Liza Marklund + "Mias hemmelighet" av Maria Eriksson (de er en trilogi tilsammen)? Alle muslimer er selvfølgelig ikke sånn, men jeg hadde blitt skeptisk uansett.

[meg__123!]

Jeg hadde aldri godtatt at min datter kom hjem med en muslim!!

stakkars unga dine..

[Gjest pærebrus875]

Det høres jo veldig lett ut når du sier det, men jeg tror desverre ikke jeg klarer å gjennomføre det. Jeg kan jo prøve, men jeg må jo alltids komme hjem en gang da, det er jo her jeg bor.. Vil så gjerne at de bare kan prøve å bli kjent med han, gi han en sjanse til å vise at han er en ordentlig gutt. Skulle virkelig ønske at mine foreldre var like åpne for andre mennesker som deg.

Hvem sier du må ut? Og forresten, hvordan er mora di? Kan du si det til henne på forhånd? At dere 3 har en middag sammen en dag heller? Så etter hun har møtt ham og sett at han faktisk er OK han også, så involvere far? Eller er hun like bakvendt?

Enkelt og greit bare ignorer din far, si at du skammer deg over ham eller lignende.. om han blir sur. Si at han er barnslig, for det er han! Og unngå å snakke med ham, men bo hjemme. Si at du vil høre på hva han har å si om saken når det ikke dreier seg om rasisme.

Iblant må man bare ta vanskelige valg, du vil neppe angre på at du sier ifra, på en litt hard måte, at han får velge å være voksen og moden eller han får velge å ikke få svar ifra deg.

[meg__123!]

Men hvordan skal jeg få råd til å flytte ut? Skulle gjerne gjort det for lenge siden, men det har jeg ikke råd til.. Men får bare se hvordan det går.. Takk for at du svarte meg, alt hjelper litt:)

Du får true med å flytte, så kanskje han tenker seg om litt.

[meg__123!]

Å få en 19åring til å skulle vende ryggen til familien sin var vel å ta litt hardt i.

Er jo det om må til når de oppfører seg sånn da! er jo foreldrene som legger opp til det!

[Gjest pærebrus875]

Å få en 19åring til å skulle vende ryggen til familien sin var vel å ta litt hardt i.

Sa jeg hun skulle det? Dessuten, om hun sier det på en slik måte at "enten godtar du dette eller så snakker i sammen når du vokser opp" så kanskje faren våkner og ser at han kanskje burde se på enkelte ting med nye øyne? Og er han rasist uansett så har jeg ikke respekt for ham, dessverre. Det har jeg ikke for noen som grer en hel gruppe mennesker under en kam, for det vil alltid være mange som ikke følger visse stereotyper.

Sikker noen som mener at jeg ikke er noe bedre når jeg sier jeg ikke respekterer de som ikke respekterer andre, men jeg har ihvertfall et saklig argument. Jeg mener alle er likeverdige og ingen skal stå utenfor av grunner de ikke kan noe for. Å ikke ville ha kontakt med mennesker som ikke greier å oppføre seg (F eks folk som da åpenlyst hater ALLE muslimer eller homofile, eller som bare er stygge mot folk uten noen god grunn) ser jeg på som helt normalt.

Jeg vil ikke ha venner som er regelrett bøllete mot andre.

[Gjest gruer meg til i kveld]

Hvem sier du må ut? Og forresten, hvordan er mora di? Kan du si det til henne på forhånd? At dere 3 har en middag sammen en dag heller? Så etter hun har møtt ham og sett at han faktisk er OK han også, så involvere far? Eller er hun like bakvendt?

Enkelt og greit bare ignorer din far, si at du skammer deg over ham eller lignende.. om han blir sur. Si at han er barnslig, for det er han! Og unngå å snakke med ham, men bo hjemme. Si at du vil høre på hva han har å si om saken når det ikke dreier seg om rasisme.

Iblant må man bare ta vanskelige valg, du vil neppe angre på at du sier ifra, på en litt hard måte, at han får velge å være voksen og moden eller han får velge å ikke få svar ifra deg.

Mamma er også skeptsk, men ikke på langt nær så ille som pappa. Vil tro at mamma vil gi han en sjanse å prøve å bli kjent med han i hvert fall. Tror det var en god ide å bare introduserer han for mamma først, får vel kanskje prøve å få til det. Men nå har vi jo avtalt at han skal komme i kveld, ganske snart også. Får vel nevne det for foreldrene mine nå, og se reaksjonene. Takk for støtte i hvert fall, det hjelper veldig mye. Sitter her med en stor klump i magen, syns dette er helt håpløst..

[hidi, the scorpion]

stakkars unga dine..

Og mine! Min datter hadde heller aldri fått lov til å date en muslim...;(

[hidi, the scorpion]

Jeg hadde ikke godtatt det og nektet å møte en eventuell muslimsk kjæreste til min datter....;(

Hun er 14 år og har muslimske venninner, det er helt i orden, men det gjelder altså ikke kjæreste.

Bryr meg ikke om jeg blir kalt rasist, kan det forhindre et helvete for min datter, så gjerne for meg!

[hidi, the scorpion]

Sa jeg hun skulle det? Dessuten, om hun sier det på en slik måte at "enten godtar du dette eller så snakker i sammen når du vokser opp" så kanskje faren våkner og ser at han kanskje burde se på enkelte ting med nye øyne? Og er han rasist uansett så har jeg ikke respekt for ham, dessverre. Det har jeg ikke for noen som grer en hel gruppe mennesker under en kam, for det vil alltid være mange som ikke følger visse stereotyper.

Sikker noen som mener at jeg ikke er noe bedre når jeg sier jeg ikke respekterer de som ikke respekterer andre, men jeg har ihvertfall et saklig argument. Jeg mener alle er likeverdige og ingen skal stå utenfor av grunner de ikke kan noe for. Å ikke ville ha kontakt med mennesker som ikke greier å oppføre seg (F eks folk som da åpenlyst hater ALLE muslimer eller homofile, eller som bare er stygge mot folk uten noen god grunn) ser jeg på som helt normalt.

Jeg vil ikke ha venner som er regelrett bøllete mot andre.

Jeg er en voksen kvinne på 44 år og har sett endel ting i mitt liv! Jeg ville aldri ta slik en "sjanse" med min datter, hun er det mest dyrbare jeg har!

[meg__123!]

Og mine! Min datter hadde heller aldri fått lov til å date en muslim...;(

ikke bra :/

[meg__123!]

Jeg er en voksen kvinne på 44 år og har sett endel ting i mitt liv! Jeg ville aldri ta slik en "sjanse" med min datter, hun er det mest dyrbare jeg har!

Om hun er det så lar du jo hu velge sånt selv?!

[hidi, the scorpion]

Om hun er det så lar du jo hu velge sånt selv?!

Jeg kan velge hvem jeg tar i mot på besøk i mitt hjem, og en muslimsk kjærste hadde ikke vært velkommen.

Min datter vil alltid være velkommen, også den dagen hun eventuelt måtte flykte fra denne mannen, mitt hjem er alltid åpent for henne!

[hvorfor skjer dette??]

Jeg hadde ikke godtatt det og nektet å møte en eventuell muslimsk kjæreste til min datter....;(

Hun er 14 år og har muslimske venninner, det er helt i orden, men det gjelder altså ikke kjæreste.

Bryr meg ikke om jeg blir kalt rasist, kan det forhindre et helvete for min datter, så gjerne for meg!

Stemmer du FrP også, eller?

[tonie]

Men hvordan skal jeg få råd til å flytte ut? Skulle gjerne gjort det for lenge siden, men det har jeg ikke råd til.. Men får bare se hvordan det går.. Takk for at du svarte meg, alt hjelper litt:)

Du får ta deg en jobb, kanskje? Verden er full av menn, og så går du ut og begynner å date akkurat den ene typen mann din far ikke vil se deg sammen med. Det er bare sånn at man må ta konsekvensene av sine valg. Være voksen. Flytt ut og ta styringa over livet ditt selv.

[Gjest Høstløvet]

Det hadde kanskje vært lurere å snakke med foreldrene dine om dette, før han evt skal møte dem.. Ikke start med å si at han er muslim, men heller med at dette er en gutt du liker veldig godt..

[meg__123!]

Jeg kan velge hvem jeg tar i mot på besøk i mitt hjem, og en muslimsk kjærste hadde ikke vært velkommen.

Min datter vil alltid være velkommen, også den dagen hun eventuelt måtte flykte fra denne mannen, mitt hjem er alltid åpent for henne!

Da risikerer du å velge bort datteren din også da. Må jo la henne velge kjæreste selv.

[Gjest gruer meg til i kveld]

Du får ta deg en jobb, kanskje? Verden er full av menn, og så går du ut og begynner å date akkurat den ene typen mann din far ikke vil se deg sammen med. Det er bare sånn at man må ta konsekvensene av sine valg. Være voksen. Flytt ut og ta styringa over livet ditt selv.

Jeg studerer og har allerede to jobber ved siden av. Vil ikke avbryte studiene, og jeg jobber nesten hver eneste dag etter skolen, samt annenhver helg eller tre helger i måneden. Driver og sparer nå, så skal nok komme meg ut om ikke så altfor lenge. Så sånn sett så er det jo greit, men poenget er jo at jeg ikke vil miste familien min heller, det eneste jeg vil er at de skal gi han en sjanse.