Muslimsk kjæreste

[Gjest lisaLofar]

Det finnes noe som heter studielån! Du visste hva din far mente før dere ble sammen, tror du virkelig han forandrer mening når det nettopp hender "hans" datter?

Det eneste voksne du kan gjøre er å flytte hjemmenfra, og ta konsekvensene av ditt valg. Man får ikke alltid i pose og sekk.

Tror du at man kan hjelpe for hvem man forelsker seg i? Tror du virkelig det er bra for forholdet mellom far og datter å nekte datteren å være sammen med den hun elsker? Bør vi ikke la våre voksne barn få gjøre egne erfaringer? Vi kan ikke spare dem for livets skole. Hvordan skal verden noen gang gå fremover hvis vi ikke gir forhold mellom kulturer og religioner en sjanse?

Jeg tror at man kommer mye lenger med å la ungdom tenke selv. Dersom du nekter datteren din å være sammen med en muslim er jeg redd for at du skyver henne fra deg. Du må ikke la din egen frykt hindre henne i å leve. Jeg har selv hatt et forhold til en muslim og det endte ikke godt. Jeg er likevel glad for at mine foreldre godtok forholdet og støttet meg. De ga meg råd, men valget om å gjøre det slutt var det jeg som gjorde. Hvis foreldrene mine hadde nektet meg å være sammen med ham kan det hende at vi hadde vært sammen ennå.

[hidi, the scorpion]

Tror du at man kan hjelpe for hvem man forelsker seg i? Tror du virkelig det er bra for forholdet mellom far og datter å nekte datteren å være sammen med den hun elsker? Bør vi ikke la våre voksne barn få gjøre egne erfaringer? Vi kan ikke spare dem for livets skole. Hvordan skal verden noen gang gå fremover hvis vi ikke gir forhold mellom kulturer og religioner en sjanse?

Jeg tror at man kommer mye lenger med å la ungdom tenke selv. Dersom du nekter datteren din å være sammen med en muslim er jeg redd for at du skyver henne fra deg. Du må ikke la din egen frykt hindre henne i å leve. Jeg har selv hatt et forhold til en muslim og det endte ikke godt. Jeg er likevel glad for at mine foreldre godtok forholdet og støttet meg. De ga meg råd, men valget om å gjøre det slutt var det jeg som gjorde. Hvis foreldrene mine hadde nektet meg å være sammen med ham kan det hende at vi hadde vært sammen ennå.

Ser klart poenget ditt;) Og det er et meget godt poeng også, for dem som overlever til å snakke...;(

Jeg kan ikke nekte min datter i å gjøre noe som helst! Men jeg kan nekte å godta. Og den retten forbeholder jeg meg, når det gjelder noe så verdifullt som barnet jeg elsker...

[Gjest Yg]

Tror jeg hadde fått hjerteinnfarkt og daua om dattera mi kom rekende hjem med en muslim.

Og hvis jeg mot all formodning hadde overlevd ville jeg sørget som om du var død.

[Gjest zilja]

Takk! Du er et nytt navn her. Så flott! Og velkommen!

Takk:o) Navnet er vel nytt, men har vært på dol siden 98-99

[meg__123!]

Det blir veldig hypotetisk dette. Om jeg så at de var lykkelige og min datter fremdeles kunne gå i sine vestlige klær etc. Så hadde jeg krøpet til korset og bedt mannen hennes om unnskyldning!

Poenget er, man _vet_ ikke på forhånd hvor ekstreme de er! Har en venninne som dyrt fikk erfare det, dessverre, han var også "liberal muslim", og foreldrene hans godtok alt hun gjorde og var snille og overbærende med henne. Det gikk ikke veldig lang tid etter at de var gift før helvete var løs.....

ja der sa du det. Man VET aldri.. Så dumt å si noe om de før man vet hvordan de er.

[hidi, the scorpion]

ja der sa du det. Man VET aldri.. Så dumt å si noe om de før man vet hvordan de er.

I mine øyne er det enda verre etterpå! Vil spare mitt barn for det!

[mrxx]

Skjønner at dette ikke er lett.

Men jeg skjønner også at dine foreldre er skeptisk. Du kommer ikke unna at de har en annen kultur enn hva du er vant med her. Så det kommer helt an på hvor mye muslim han er for å si det på den måten.

Du vet heller ikke hans sanne jeg før den dagen du har giftet deg med han, fordi de da ofte har et annet syn på jenter enn vi nordmenn har. Mulig at denne kjæresten din er en super kar på alle måter også etter at dere er gift, men som jeg sa, du vet det ikke før det er for sent og det må tas med i betraktningen.

Det er mange som dessverre har fått et helvete etter giftemålet, noe de aldri verden hadde trodd før de giftet seg.

Dette her er ikke lett for noen av dere.

[meg__123!]

I mine øyne er det enda verre etterpå! Vil spare mitt barn for det!

hun klarer nok å passe på seg selv.

[Sofline]

Jeg hadde aldri godtatt at min datter kom hjem med en muslim!!

I såfall ville du sannsynligvis bare drevet datteren din fra deg. Det er forskjell på å fly i flint og si sin mening og advare.

[Gjest togli]

Tror jeg hadde fått hjerteinnfarkt og daua om dattera mi kom rekende hjem med en muslim.

Og hvis jeg mot all formodning hadde overlevd ville jeg sørget som om du var død.

Det må være fælt å ha så store fordommer......

[Sofline]

Tror du at man kan hjelpe for hvem man forelsker seg i? Tror du virkelig det er bra for forholdet mellom far og datter å nekte datteren å være sammen med den hun elsker? Bør vi ikke la våre voksne barn få gjøre egne erfaringer? Vi kan ikke spare dem for livets skole. Hvordan skal verden noen gang gå fremover hvis vi ikke gir forhold mellom kulturer og religioner en sjanse?

Jeg tror at man kommer mye lenger med å la ungdom tenke selv. Dersom du nekter datteren din å være sammen med en muslim er jeg redd for at du skyver henne fra deg. Du må ikke la din egen frykt hindre henne i å leve. Jeg har selv hatt et forhold til en muslim og det endte ikke godt. Jeg er likevel glad for at mine foreldre godtok forholdet og støttet meg. De ga meg råd, men valget om å gjøre det slutt var det jeg som gjorde. Hvis foreldrene mine hadde nektet meg å være sammen med ham kan det hende at vi hadde vært sammen ennå.

Godt skrevet! Jeg ville heller ikke blitt særlig begeistret om datteren min hadde kommet hjem med en muslim, men jeg tror ikke det er særlig lurt å nekte og bli rasende. Å si sin mening kan gjøres på flere måter.

[Gjest togli]

For det første.. Du er bare 19 år, og mest sannsynlig kommer du til å ha mange flere kjærester i løpet av de neste åra.. Så for all del ikke verdt å risikere forholdet til foreldrene dine.

Hva med å fortelle foreldrene dine at dere bare er venner, eller at dere dater, og at det ikke er et alvorlig forhold.

Ellers så synes jeg ikke holdningene til faren din er helt grunnløse, da det absolutt er grunn til å ha en slik holdning. En muslim er og blir en muslim og har HELT andre holdninger enn oss, ikke at de alle vil behandle deg dårlig eller være slem, men de tenker annerledes enn oss.

Og foreldrene dine har derfor god grunn til å være skeptisk uansett..

Jeg selv vært sammen med en muslim i nesten ett år, også en som var helt norsk. De behandler deg som en prinsesse, og er mye snillere enn norsk etniske gutter (men bare vent til du skjønner hvordan de tenker, da får du deg et sjokk). Jeg kommer aldri til å date en muslim igjen, og om venninnene mine eller søstrene mine gjør det kommer jeg til å skape et helvette. Ikke for at det jeg opplevde var så fælt, men jeg ble skremt da jeg skjønte for eksempel hvilket kvinnesyn de har... Og hvor flinke de er til å "lure" jenter.

Plutselig snur de helt, og endrer personlighet totalt, det trenger ikke skje før dere har giftet dere og fått barn.

Har aldri hørt om et slik forholdet som har funket (over lang tid). Men vet om mange norske jenter som sitter med skjegget i postkassen nå. Og noen som er blitt totalt hjernevasket.

Håper faren din gjør alt han kan for å prøve å redde deg.

Hvis du velger denne gutten over familien din, hvis du må det. Håper jeg det var verdt det når du står på døra deres om endel år med et par babyer og et helvete med muslimen din..

Lykke til..

Jeg kjenner to jenter som er gift med muslimer (ikke praktiserende) og makan til kjekke menn skal man lete lenge etter! De lever i helt normale ekteskap uten flere problemer enn folk flest.

Jeg hadde også garantert blitt bekymra dersom en av mine døtre kom hjem med en muslimsk kjæreste, men samtidig føler jeg for å si at ikke alle muslimer er slik du sier.

[MsMonroe]

Enig i at mange muslimer kan gjøre mye "rart", men husker du overskriften på vg nett? 72 kvinner drept av sine menn siste 7 årene? 2 av 3 drapsmenn var NORSKE (og da mener jeg født og oppvokst her av norske foreldrene).

Så nordmenn er faen ikke noe bedre!

At nordmenn ikke er noe bedre, er en ting. Men at en av tre er drept av muslimer er jo uansett et høyt tall, i og med at vi er en del flere nordmenn enn muslimer i landet..

[Gjest gruer meg til i kveld]

Skjønner at dette ikke er lett.

Men jeg skjønner også at dine foreldre er skeptisk. Du kommer ikke unna at de har en annen kultur enn hva du er vant med her. Så det kommer helt an på hvor mye muslim han er for å si det på den måten.

Du vet heller ikke hans sanne jeg før den dagen du har giftet deg med han, fordi de da ofte har et annet syn på jenter enn vi nordmenn har. Mulig at denne kjæresten din er en super kar på alle måter også etter at dere er gift, men som jeg sa, du vet det ikke før det er for sent og det må tas med i betraktningen.

Det er mange som dessverre har fått et helvete etter giftemålet, noe de aldri verden hadde trodd før de giftet seg.

Dette her er ikke lett for noen av dere.

Takk for svar! Og jeg kan jo si at han ikke er veldig muslim, hvis du skjønner. Han både drikker og har sex utenfor ekteskapet som jo ikke er lov. (Men det er nok ikke det beste argumentet å bruke mot foreldrene mine akkurat). Han faster ikke under ramadan, og hverken han eller familen hans går i moskeen. Han bare ER muslim, hvis du skjønner. Uten å praktisere det noe særlig.

Han bryr seg heller ikke noe om jeg drar på byen med venninnene mine eller sånt, så han er ikke kontrollerende på noen måte. Har vært sammen med norske gutter som var mye mer kontrollerende for å si det sånn.

Men jeg ser jo det med kulturforskjeller også, at det kan skape problemer i fremtiden. Men jeg er bare nitten, har ingen planer om giftemål eller lignende med det første. Men jeg får se hva som skjer videre, og håpe at han er den ordentlige gutten han virker som:) For det tror jeg:)

Så får jeg håpe at foreldrene mine vil gi han en sjanse til å vise hvem han er. Har funnet ut at jeg introduserer han som en venn i første omgang, det går nok litt greiere.

[Gjest gruer meg til i kveld - men det gikk gret]

Har du informert din kjæreste om hvordan dine foreldre muligens kan reagere?

La han komme hjem til dere og hilse på din far, bare sørg for at de ikke serverer svinekjøtt ved første møte.

Det at han er muslim, trenger jo ingen av dere å buse ut med sånn med det første.. hverken han eller hans foreldre er jo praktiserende muslimer, for da hadde du ikke vært hans kjæreste eller velkommen til å sove i deres hjem.

Du går jo heller ikke å presenterer deg som kristen, selv om du sannsynligvis er både døpt og konfirmert.

La dine foreldre få sjansen til å bedømme ham utfra hvordan han er som menneske og ikke utfra en forhåndsbestemt ide om hvordan en muslim må være, for de er like forskjellige fra oss.

Ellers så er det jo slike at de som kommer fra "muslimske" samfunn, ofte utviser en stor respekt for de "eldre", og han vil nok oppføre seg meget pent og høflig mot dine foreldre, og det vil sannsynligvis virke formildende.

Jeg har selv erfaring fra dette. Hadde en far som hatet alle utlendinger. Min mor steilet når hun hørte om vårt forhold, til tross for at jeg var passert 30 år. Over mitt lik!! Det var hennes ord. Helt til hun traff ham og falt pladask for hans herlige vesen, for han var tvers igjennom god og alle deres illusjoner om onde ekstreme muslimer forsvant. De oppdaget rett og slett at det faktisk ikke var sort/hvitt, men at det fantes nyanser.

Han var født muslim, men verken han eller hans foreldre var praktiserende. Her var det mest snakk om kultur. Men tok med seg det beste fra begge kulturer.

Lykke til :-)

Det var et veldig fint svar. Og det du sa med at jeg heller ikke går og presenterer meg som kristen fikk meg til å tenke litt. For det er det jo ingen som gjør. Men spørsmålene kommer jo likevel når de får høre navnet hans.

Kjæresten min vet hva foreldrene mine synes, men han kom likevel, og det gikk greit. De oppførte seg hyggelig mot han, og han var veldig hyggelig og ordentlig tilbake. Foreldrene mine sa faktisk etter han hadde dratt at han virket hyggelig!! Men de skjønte vel kanskje ikke at han var muslim.. Uansett så sa de de, så når de får vite det senere så har de jo allerede sagt at han var hyggelig, og det er jo en start å bygge videre på

[Gjest gruer meg til i kveld]

For det første.. Du er bare 19 år, og mest sannsynlig kommer du til å ha mange flere kjærester i løpet av de neste åra.. Så for all del ikke verdt å risikere forholdet til foreldrene dine.

Hva med å fortelle foreldrene dine at dere bare er venner, eller at dere dater, og at det ikke er et alvorlig forhold.

Ellers så synes jeg ikke holdningene til faren din er helt grunnløse, da det absolutt er grunn til å ha en slik holdning. En muslim er og blir en muslim og har HELT andre holdninger enn oss, ikke at de alle vil behandle deg dårlig eller være slem, men de tenker annerledes enn oss.

Og foreldrene dine har derfor god grunn til å være skeptisk uansett..

Jeg selv vært sammen med en muslim i nesten ett år, også en som var helt norsk. De behandler deg som en prinsesse, og er mye snillere enn norsk etniske gutter (men bare vent til du skjønner hvordan de tenker, da får du deg et sjokk). Jeg kommer aldri til å date en muslim igjen, og om venninnene mine eller søstrene mine gjør det kommer jeg til å skape et helvette. Ikke for at det jeg opplevde var så fælt, men jeg ble skremt da jeg skjønte for eksempel hvilket kvinnesyn de har... Og hvor flinke de er til å "lure" jenter.

Plutselig snur de helt, og endrer personlighet totalt, det trenger ikke skje før dere har giftet dere og fått barn.

Har aldri hørt om et slik forholdet som har funket (over lang tid). Men vet om mange norske jenter som sitter med skjegget i postkassen nå. Og noen som er blitt totalt hjernevasket.

Håper faren din gjør alt han kan for å prøve å redde deg.

Hvis du velger denne gutten over familien din, hvis du må det. Håper jeg det var verdt det når du står på døra deres om endel år med et par babyer og et helvete med muslimen din..

Lykke til..

Nå vil ikke jeg velge en gutt jeg har vært sammen med i 7 måneder over familien min. Alt jeg vil er at de skal gi han en sjanse og prøve å bli kjent.

Men jeg ser det du skriver og tar det til meg, for jeg har hørt om slike forhold jeg også. (Men det kan også være nordmenn som er sånn). Men i motsetning til deg så kjenner jeg to andre norske jenter som er gift med muslimer og som har det helt supert, så jeg tviler ikke på at det går an.

[Sofline]

Det var et veldig fint svar. Og det du sa med at jeg heller ikke går og presenterer meg som kristen fikk meg til å tenke litt. For det er det jo ingen som gjør. Men spørsmålene kommer jo likevel når de får høre navnet hans.

Kjæresten min vet hva foreldrene mine synes, men han kom likevel, og det gikk greit. De oppførte seg hyggelig mot han, og han var veldig hyggelig og ordentlig tilbake. Foreldrene mine sa faktisk etter han hadde dratt at han virket hyggelig!! Men de skjønte vel kanskje ikke at han var muslim.. Uansett så sa de de, så når de får vite det senere så har de jo allerede sagt at han var hyggelig, og det er jo en start å bygge videre på

Så bra det gikk så bra! :-)

[Gjest togli]

Dessverre har vi hørt alt for mange historier om muslimske menn som er prakteksemplarer helt ringen sitter på fingeren. Jeg innrømmer glatt at jeg ville blitt kjempeskeptisk om en av ungene kom hjem med en muslimsk kjæreste, men jeg ville latt vedkommende komme på besøk og prøve å bli kjent da.

Jeg tror nok jeg ville reagert som deg selv om de få muslimene jeg kjenner er blant de hyggeliste menneskene jeg kjenner (godt gifte med norske koner og i helt normale ekteskap).

[hvorfor skjer dette??]

Jeg kan velge hvem jeg tar i mot på besøk i mitt hjem, og en muslimsk kjærste hadde ikke vært velkommen.

Min datter vil alltid være velkommen, også den dagen hun eventuelt måtte flykte fra denne mannen, mitt hjem er alltid åpent for henne!

Men vil ditt hjem være åpent for mannen og, når de har vært gift i fem år og har to små barn?

[hvorfor skjer dette??]

Men vil ditt hjem være åpent for mannen og, når de har vært gift i fem år og har to små barn?

OK, ser du har svart på dette lengre nede. Må bare si jeg er skremt over fordommene som kommer til uttrykk her.