Glimtipper Skrevet 23. november 2007 Skrevet 23. november 2007 ...uten å ha planlagt det, hvilken avgjørelse hadde du tatt og hvorfor? Hva veier tyngst av økonomi, stabilitet, ønsket om et barn, motstanden mot abort osv.? 0 Siter
Gjest Pås Skrevet 23. november 2007 Skrevet 23. november 2007 For meg personlig hadde valget vært enkelt: jeg hadde valgt barnet. De to tingene som kunne fått meg til å ta abort, var dersom jeg måtte velge mellom mitt liv og barnets, da hadde jeg av hensyn til de barna jeg allerede har, valgt mitt eget! Dersom barnet hadde skader som var uforenlig med liv, ville jeg ogå valgt å ta det bort. 0 Siter
Glimtipper Skrevet 23. november 2007 Forfatter Skrevet 23. november 2007 For meg personlig hadde valget vært enkelt: jeg hadde valgt barnet. De to tingene som kunne fått meg til å ta abort, var dersom jeg måtte velge mellom mitt liv og barnets, da hadde jeg av hensyn til de barna jeg allerede har, valgt mitt eget! Dersom barnet hadde skader som var uforenlig med liv, ville jeg ogå valgt å ta det bort. Har du religiøse grunner for det standpunktet? 0 Siter
Gjest Pås Skrevet 23. november 2007 Skrevet 23. november 2007 Har du religiøse grunner for det standpunktet? Ja, det og! Men for meg er det viktig å ikke "misjonere", jeg vil ikke dømme andre som tar andre valg enn meg. Jeg er litt sånn "ikke døm en mann før du har gått ti mil i hans sko"! mvh 0 Siter
Glimtipper Skrevet 23. november 2007 Forfatter Skrevet 23. november 2007 Ja, det og! Men for meg er det viktig å ikke "misjonere", jeg vil ikke dømme andre som tar andre valg enn meg. Jeg er litt sånn "ikke døm en mann før du har gått ti mil i hans sko"! mvh Ok, takk for svar 0 Siter
Luska Skrevet 23. november 2007 Skrevet 23. november 2007 Hvis jeg ble gravid nå, uten å ha planlagt det, så ville jeg beholdt det, forutsatt at mannen min var enig. Slik det er nå, kan jeg godt tenke meg et barn, mens han vil ikke. Skulle jeg likevel bli uplanlagt gravid, så håper jeg mannen min endrer mening... Generelt syns jeg at ens egen livssituasjon bør veie tyngst når man skal avgjøre om man skal beholde et barn eller ikke. Er man i en vanskelig livssituasjon syns jeg man bør tenke seg godt om før man velger å beholde barnet. Det er tross alt ikke bare å gå gravid å føde barnet. Barnet skal helst ha en fin og trygg oppvekst i mange år fremover også. Jeg er ikke for å bruke abort som prevansjon, men jeg er heller ingen fanatisk abortmotstander. Det er lov å bruke hodet. 0 Siter
Glimtipper Skrevet 23. november 2007 Forfatter Skrevet 23. november 2007 Hvis jeg ble gravid nå, uten å ha planlagt det, så ville jeg beholdt det, forutsatt at mannen min var enig. Slik det er nå, kan jeg godt tenke meg et barn, mens han vil ikke. Skulle jeg likevel bli uplanlagt gravid, så håper jeg mannen min endrer mening... Generelt syns jeg at ens egen livssituasjon bør veie tyngst når man skal avgjøre om man skal beholde et barn eller ikke. Er man i en vanskelig livssituasjon syns jeg man bør tenke seg godt om før man velger å beholde barnet. Det er tross alt ikke bare å gå gravid å føde barnet. Barnet skal helst ha en fin og trygg oppvekst i mange år fremover også. Jeg er ikke for å bruke abort som prevansjon, men jeg er heller ingen fanatisk abortmotstander. Det er lov å bruke hodet. Du er gift, hvordan hadde du tenkt om du var i et forholdsvis nytt forhold? 0 Siter
Mirabell Skrevet 23. november 2007 Skrevet 23. november 2007 For meg hadde ønsket om et barn veid tyngst, dernest et stabilt forhold til barnefaren. Jeg er ikke prinsipielt motstander av abort, men kunne ikke tatt bort et barn jeg egentlig ønsket pga. f.eks. økonomi. 0 Siter
Glimtipper Skrevet 23. november 2007 Forfatter Skrevet 23. november 2007 For meg hadde ønsket om et barn veid tyngst, dernest et stabilt forhold til barnefaren. Jeg er ikke prinsipielt motstander av abort, men kunne ikke tatt bort et barn jeg egentlig ønsket pga. f.eks. økonomi. Hvordan vet man egentlig om man ønsker et barn? Mange har kanskje ambivalente følelser i forhold til det og man klarer jo ikke forutse framtiden. Beklager om jeg spør dumt nå 0 Siter
Gjest har migrene Skrevet 23. november 2007 Skrevet 23. november 2007 Jeg har fått beskjed av legen at jeg ikke bør få flere barn, og jeg vet også selv at det ville blitt vanskelig. Bl.a. fordi migrenen ble mye verre etter fødsel nummer to, og hverdagen er travel nok som den er. Men skulle jeg blitt gravid hadde jeg ikke klart å ta abort. Bl.a. fordi vi egentlig ønsket oss et barn til, og det ville blitt feil å ta abort. Nå bruker han kondom, men jeg skal sterilisere meg (om legen da har skrevet meg på venteliste). 0 Siter
Luska Skrevet 23. november 2007 Skrevet 23. november 2007 Du er gift, hvordan hadde du tenkt om du var i et forholdsvis nytt forhold? Hvis jeg var i et ferskt forhold, ville jeg først av alt sett på forholdet til barnefaren, om jeg hadde en veldig god følelse ang. å ha han som livspartner og far til mitt barn. Hadde jeg vært veldig trygg på hans og mine følelser for hverandre, vi begge to var i en ryddig livssituasjon (både økonomisk og generelt) OG ikke minst, at barnefaren var enig med meg, så er nok sjansen stor for at jeg ville beholdt barnet. 0 Siter
Glimtipper Skrevet 23. november 2007 Forfatter Skrevet 23. november 2007 Jeg har fått beskjed av legen at jeg ikke bør få flere barn, og jeg vet også selv at det ville blitt vanskelig. Bl.a. fordi migrenen ble mye verre etter fødsel nummer to, og hverdagen er travel nok som den er. Men skulle jeg blitt gravid hadde jeg ikke klart å ta abort. Bl.a. fordi vi egentlig ønsket oss et barn til, og det ville blitt feil å ta abort. Nå bruker han kondom, men jeg skal sterilisere meg (om legen da har skrevet meg på venteliste). Takk for svar 0 Siter
Glimtipper Skrevet 23. november 2007 Forfatter Skrevet 23. november 2007 Hvis jeg var i et ferskt forhold, ville jeg først av alt sett på forholdet til barnefaren, om jeg hadde en veldig god følelse ang. å ha han som livspartner og far til mitt barn. Hadde jeg vært veldig trygg på hans og mine følelser for hverandre, vi begge to var i en ryddig livssituasjon (både økonomisk og generelt) OG ikke minst, at barnefaren var enig med meg, så er nok sjansen stor for at jeg ville beholdt barnet. Ok, takk for svar 0 Siter
morsan Skrevet 23. november 2007 Skrevet 23. november 2007 Er dette et generelt spørsmål? *hint hint* ;-) 0 Siter
Gjest har migrene Skrevet 23. november 2007 Skrevet 23. november 2007 Takk for svar Hva med deg? Jeg ville forresten ikke tenkt på økonomi... 0 Siter
Glimtipper Skrevet 23. november 2007 Forfatter Skrevet 23. november 2007 Er dette et generelt spørsmål? *hint hint* ;-) Ja, jeg satt nå bare her og tenkte: Jeg vil virkelig vite hva DOL-folket gjør angående problemer som uplanlagt graviditet... Nei, det er nok (dessverre?) en ganske reell problemstilling. Jeg ønsket bare ikke at den skulle være så personfokusert. 0 Siter
Luska Skrevet 23. november 2007 Skrevet 23. november 2007 Ok, takk for svar Spør du generelt, for en venninne, eller for deg selv? ;o) 0 Siter
Glimtipper Skrevet 23. november 2007 Forfatter Skrevet 23. november 2007 Hva med deg? Jeg ville forresten ikke tenkt på økonomi... Jeg tenker at økonomi og slikt er et midlertidig problem. Økonomien forandrer seg hele tiden. Jeg tenker at hensynet til eget liv og framtidsplaner er relevant, men ikke avgjørende. Jeg tenker at forholdet til barnefaren er avgjørende, særlig om man allerede er alenemor til en (slik som meg). Jeg tenker at barnefarens innstilling også er avgjørende. Jeg tenker at egen helse (psykisk og fysisk, jeg har også migrene) veier tungt. Og jeg tenker at abort er en grusom ting, men det kan finnes konsekvenser av en graviditet som er verre. 0 Siter
Glimtipper Skrevet 23. november 2007 Forfatter Skrevet 23. november 2007 Spør du generelt, for en venninne, eller for deg selv? ;o) Det er nok for meg selv :/ 0 Siter
Lillemus Skrevet 23. november 2007 Skrevet 23. november 2007 Nå er jeg sterilisert så sjansen er vel ikke tilstede, men jeg har tenkt litt på dette alikevel: For: Det ville vært min elskedes eneste mulighet til å få biologisk eget barn siden han nå valgte å satse på meg. Mot1: Det ville blitt meget problematisk mtp bosted da jeg ikke vil rive opp mine andre to barn, men hadde villet at min kjære skulle bo sammen med barnet sitt og han nekter plent å flytte til byen. Nå er det ikke godt å si hva han hadde gjort om dette hadde blitt en realitet da. ;o) Mot2: Jeg ville med stor sannsynlighet fått ødelagt underlivet mitt såpass at jeg hadde fått problemer for resten av livet, dette er da også årsaken til at jeg er sterilisert. Men jeg vet helt ærlig ikke hva jeg hadde gjort så jeg får bare stole på at de som steriliserte meg gjorde en skikkelig jobb! 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.