Hvis du ble gravid...

[Gjest Elextra]

Helt umulig å si før jeg var i den situasjonen, men tror det skal mye til før jeg hadde tatt abort, selv om jeg etterhvert begynner å bli vel gammel til å få barn. Er absolutt ikke motsander av fri abort, men vet ikke om jeg hadde klart å ta det selv, særlig ikke om barnet var avlet i kjærlighet og jeg hadde hatt et godt grunnlag for å kunne gi barnet en fin oppvekst (familie, sikker øk. etc.).

[Lillemus]

Det er nok for meg selv :/

Kan vi si gratulerer eller ikke?

[Glimtipper]

Nå er jeg sterilisert så sjansen er vel ikke tilstede, men jeg har tenkt litt på dette alikevel:

For: Det ville vært min elskedes eneste mulighet til å få biologisk eget barn siden han nå valgte å satse på meg.

Mot1: Det ville blitt meget problematisk mtp bosted da jeg ikke vil rive opp mine andre to barn, men hadde villet at min kjære skulle bo sammen med barnet sitt og han nekter plent å flytte til byen. Nå er det ikke godt å si hva han hadde gjort om dette hadde blitt en realitet da. ;o)

Mot2: Jeg ville med stor sannsynlighet fått ødelagt underlivet mitt såpass at jeg hadde fått problemer for resten av livet, dette er da også årsaken til at jeg er sterilisert.

Men jeg vet helt ærlig ikke hva jeg hadde gjort så jeg får bare stole på at de som steriliserte meg gjorde en skikkelig jobb!

Jeg krysser fingrene for deg, i så fall

[Glimtipper]

Kan vi si gratulerer eller ikke?

Kanskje vi kan vente litt med de? :/

[Glimtipper]

Helt umulig å si før jeg var i den situasjonen, men tror det skal mye til før jeg hadde tatt abort, selv om jeg etterhvert begynner å bli vel gammel til å få barn. Er absolutt ikke motsander av fri abort, men vet ikke om jeg hadde klart å ta det selv, særlig ikke om barnet var avlet i kjærlighet og jeg hadde hatt et godt grunnlag for å kunne gi barnet en fin oppvekst (familie, sikker øk. etc.).

Hva om du visste at det første året ville bli tøft økonomisk, før det eventuelt lettet litt, og du ikke var gift eller samboende med barnefaren (men planlegger det)?

[Lillemus]

Kanskje vi kan vente litt med de? :/

Da drøyer vi den en stund. *Klem*

[hidi, the scorpion]

Jeg tenker at økonomi og slikt er et midlertidig problem. Økonomien forandrer seg hele tiden.

Jeg tenker at hensynet til eget liv og framtidsplaner er relevant, men ikke avgjørende.

Jeg tenker at forholdet til barnefaren er avgjørende, særlig om man allerede er alenemor til en (slik som meg).

Jeg tenker at barnefarens innstilling også er avgjørende.

Jeg tenker at egen helse (psykisk og fysisk, jeg har også migrene) veier tungt.

Og jeg tenker at abort er en grusom ting, men det kan finnes konsekvenser av en graviditet som er verre.

Jeg håper at du får tatt det riktige valget for deg

Masse lykke til!

[Gjest har migrene]

Jeg tenker at økonomi og slikt er et midlertidig problem. Økonomien forandrer seg hele tiden.

Jeg tenker at hensynet til eget liv og framtidsplaner er relevant, men ikke avgjørende.

Jeg tenker at forholdet til barnefaren er avgjørende, særlig om man allerede er alenemor til en (slik som meg).

Jeg tenker at barnefarens innstilling også er avgjørende.

Jeg tenker at egen helse (psykisk og fysisk, jeg har også migrene) veier tungt.

Og jeg tenker at abort er en grusom ting, men det kan finnes konsekvenser av en graviditet som er verre.

Jeg liker heller ikke abort.

Men jeg tror nok det hadde gått bra om jeg ble uønsket gravid.

[morsan]

Ja, jeg satt nå bare her og tenkte: Jeg vil virkelig vite hva DOL-folket gjør angående problemer som uplanlagt graviditet...

Nei, det er nok (dessverre?) en ganske reell problemstilling. Jeg ønsket bare ikke at den skulle være så personfokusert.

OK.

Jeg tror nok stabilitet og ønske om barn generelt ville veie tyngst, av det du nevner i tråden. Abort ville være et fryktelig tungt valg, men jeg er ikke prinsippielt motstander av abort.

Faktisk tror jeg noe av det aller sterkeste argumentet vfor meg ville være hvem barnefaren er og hvordan forholdet er til vedkommende. Mye lettere å bestemme seg for å beholde barnet dersom forholdet er veletablert enn dersom det ikke er det. Men det er ikke det samme som å si at mest sannsynlig ville valgt abort tidlig i forholdet.

[Glimtipper]

Da drøyer vi den en stund. *Klem*

Takk for det, Lillemus

Jeg skriver vel et eget innlegg når jeg vet mer... Enten: "Hva skjer under en abort?" eller "Jeg er gravid!"...

[Gjest Gunlaug]

Egentlig spiller det vel overhodet ingen rolle hva slags avgjørelse andre ville ha kommet fram til. Det eneste som spiller noen rolle er hva du ønsker.

Jeg ville ha vurdert forholdet til barnefaren veldig nøye. Jeg ville tatt mye hensyn til barnet jeg har fra før, hvordan vil det nye barnet påvirke h*ns framtid (posetiv og negativt: fint med søsken, kanskje ikke fint med så tette søsken?, ny stabil og posetiv stefar, en evt. ustabil ny stefar som må tas hensyn til osv...).

Jeg tror mitt forhold til barnefaren er det som ville vært utslagsgivende. Hvis jeg ikke hadde tro (og lyst) på at det skulle vare livet ut, ville jeg kanskje ha tippet mot abort.

[Lillemus]

Jeg krysser fingrene for deg, i så fall

Med tanke på at jeg ble gravid på første forsøk begge de to gangene jeg ble gravid så er nok egglederne mine gode og tette nå. ) Ellers hadde jeg nok vært smelt på tjukken forlengst!

[Gjest har migrene]

Hva om du visste at det første året ville bli tøft økonomisk, før det eventuelt lettet litt, og du ikke var gift eller samboende med barnefaren (men planlegger det)?

Vi hadde det tøft økonomisk før og etter første barn, men vi fikk det da til.

Om vi ikke hadde vært samboere men planla så ville jo det vært fint!

[Lillemus]

Takk for det, Lillemus

Jeg skriver vel et eget innlegg når jeg vet mer... Enten: "Hva skjer under en abort?" eller "Jeg er gravid!"...

Har du snakket med kjæresten din om dette? For han har vel også noe han skulle sagt.

[Gjest Elextra]

Hva om du visste at det første året ville bli tøft økonomisk, før det eventuelt lettet litt, og du ikke var gift eller samboende med barnefaren (men planlegger det)?

Da høres det jo ut til at alt ligger til rette, økonomien ordner seg alltid, i Norge finnes jo også diverse støtteordninger.

Nei, da ville nok eget ønske om barn veid tungt, evt. egen motstand mot abort. Personlig skulle det veldig mye til for at jeg skulle ta abort fordi "jeg vil ha barn, bare ikke akkurat nå". Med mindre jeg var 16 år, da.

[Mirabell]

Hvordan vet man egentlig om man ønsker et barn? Mange har kanskje ambivalente følelser i forhold til det og man klarer jo ikke forutse framtiden.

Beklager om jeg spør dumt nå

Jeg vet at jeg ikke ønsker flere barn enn jeg har nå, men jeg vil for alt i livet unngå å blir gravid så jeg slipper å ta stilling til å ta abort. Hvis jeg hadde ønsket meg flere barn, men syntes timingen var feil, så vil jeg si at jeg ønsker barn. Å være i et fast forhold syns jeg også er kjempeviktig.

Jeg går ut fra at du har en grunn til å spørre om dette, kan jeg gratulere?

[morsan]

Egentlig spiller det vel overhodet ingen rolle hva slags avgjørelse andre ville ha kommet fram til. Det eneste som spiller noen rolle er hva du ønsker.

Jeg ville ha vurdert forholdet til barnefaren veldig nøye. Jeg ville tatt mye hensyn til barnet jeg har fra før, hvordan vil det nye barnet påvirke h*ns framtid (posetiv og negativt: fint med søsken, kanskje ikke fint med så tette søsken?, ny stabil og posetiv stefar, en evt. ustabil ny stefar som må tas hensyn til osv...).

Jeg tror mitt forhold til barnefaren er det som ville vært utslagsgivende. Hvis jeg ikke hadde tro (og lyst) på at det skulle vare livet ut, ville jeg kanskje ha tippet mot abort.

Dette synes jeg var et godt svar.

Jeg tror nok at frykten for å bli alene med to barn med forskjellige fedre kunne veid tungt.

[Glimtipper]

OK.

Jeg tror nok stabilitet og ønske om barn generelt ville veie tyngst, av det du nevner i tråden. Abort ville være et fryktelig tungt valg, men jeg er ikke prinsippielt motstander av abort.

Faktisk tror jeg noe av det aller sterkeste argumentet vfor meg ville være hvem barnefaren er og hvordan forholdet er til vedkommende. Mye lettere å bestemme seg for å beholde barnet dersom forholdet er veletablert enn dersom det ikke er det. Men det er ikke det samme som å si at mest sannsynlig ville valgt abort tidlig i forholdet.

Jeg forstår hvordan du tenker.

Jeg er litt på denne linjen: Forholdet er nytt, men godt. Vi planlegger både barn og felles hjem, vi vil bare ha det senere. Alle må ta en sjanse en gang i blant, livet gir ingen garantier. Selv de som får barn etter fem år sammen kan skille seg senere. Og vi har i praksis allerede et barn, Squishy, så vi går ikke fra barnløse og uten forpliktelser til å bli en familie.

Samtidig: En graviditet er hardt. Økonomisk vil det kreve mye av oss. Det første året med et barn er svært tungt. Vil det gi oss svært lave overlevelsessjanser? Det kan det. Vi vil aldri få være sammen uten å være foreldre. Helgene Squishy er hos pappaen vil nå bli brukt på vårt felles barn, ikke til kinogåing og restauranter eller reiser.

[Mrs. Wallace]

Åh, det der er så vanskelig. Hadde jeg blitt gravid nå, ville nok saken vært grei, selv om jeg egentlig ikke er klar for flere barn akkurat nå. Men jeg er i et godt og stabilt ekteskap og kunne sikkert klart en til, så jeg kunne aldri forsvart abort for meg selv nå - med mindre det hadde dukket opp tungtveiende helsemessige grunner.

Men hadde jeg vært singel eller i et usikkert forhold, eller langt yngre/langt eldre enn jeg er nå, ville det ikke vært en så sikker avgjørelse. Og hensynet til de barna jeg har fra før ville også preget den avgjørelsen.

Jeg har stått på sidelinjen når flere av venninnene mine har blitt uplanlagt gravide. En venninne ble for eksempel gravid da det første barnet fremdeles var liten baby - og kolikkbarn med en del ekstra utfordringer i tillegg. Forholdet til barnefaren knirket veldig, han stilte lite opp for det første barnet, hun var under utdanning og hadde lite støtte i egen familie. Jeg kan ikke si noe annet enn at det var lett å støtte henne i avgjørelsen om abort der.

[Glimtipper]

Da høres det jo ut til at alt ligger til rette, økonomien ordner seg alltid, i Norge finnes jo også diverse støtteordninger.

Nei, da ville nok eget ønske om barn veid tungt, evt. egen motstand mot abort. Personlig skulle det veldig mye til for at jeg skulle ta abort fordi "jeg vil ha barn, bare ikke akkurat nå". Med mindre jeg var 16 år, da.

Ja, slik tenker jeg også.

Og jeg tenker også: Dette har jeg gjort før og jeg klarte det. (Denne gangen er det riktignok min feil, jeg har rotet med overgangen til p-piller.) Jeg har perspektivet rett foran meg, Squishy er en sunn og frisk og lykkelig 2-åring. Jeg er en lykkelig mamma.

Men hva om forholdet ikke holder? Da er jeg alenemor til to, mest sannsynlig.