multippel Skrevet 23. november 2007 Skrevet 23. november 2007 Har tenkt tanken, men samtidig kjenner vi hverandre så godt (trodde jeg iallefall) at vi vet hvor vi har hverandre. Dessuten var det han som spurte om jeg var hjemme den aktuelle helga, og ikke jeg som inviterte ham. nå er jeg i den kjedelige situasjonen at slike spørsmål er faktisk noe som må bli betraktet som spennende innslag i en ellers grå tilværelse. Men samtidig.....klar tale er faktisk ganske greit. Tenk litt over hva somn gjør at du ikke tør å stille han ett klart spørsmål. Hadde du vært fri....noen ingen er....så hadde din tilknytting til denne mannen kanskje ike vgært så sår.....samtidig....det slår meg...at idealene for frihet er sl8ik at man liksom ikke skal bry seg eller ønske å bry seg om noen. 0 Siter
drizzle Skrevet 23. november 2007 Forfatter Skrevet 23. november 2007 Det bør den! Ikke la deg misbruke, si klart i fra hvor dine grenser for vennskap går! Skal tenke på deg! Si ifra hvordan det eventuelt gikk...! Takk :-) Sitter her og tenker nå. 0 Siter
Gjest Been there... Skrevet 23. november 2007 Skrevet 23. november 2007 Om du kaller ham det ene eller det andre, er mindre interessant. Men jeg synes absolutt at du skal fortelle ham hvordan det var for deg å vente og å bekymre deg. Jeg vet hvordan akkurat det er - har også ventet en gang... dessverre var slutten på min "historie" bare trist. Det er rett og slett respektløst å ikke tenke på hvilke konsekvenser ens egne handlinger får for andre. 0 Siter
Jølsen Skrevet 23. november 2007 Skrevet 23. november 2007 Hvis ikkje eg gikk ut med søpla i september, så måtte den stått der fra august til oktober. Og om det da var fullt av fiskeslo og bleier oppi, så skulle det jaggu bli litt av en stank! Ps! Nå ringte ho (lurte på om eg hadde ramla på glattisen), eg må gå ha det...! :-) Du får kose deg med teen, jeg drikker likør! Adjø! :-) 0 Siter
drizzle Skrevet 23. november 2007 Forfatter Skrevet 23. november 2007 nå er jeg i den kjedelige situasjonen at slike spørsmål er faktisk noe som må bli betraktet som spennende innslag i en ellers grå tilværelse. Men samtidig.....klar tale er faktisk ganske greit. Tenk litt over hva somn gjør at du ikke tør å stille han ett klart spørsmål. Hadde du vært fri....noen ingen er....så hadde din tilknytting til denne mannen kanskje ike vgært så sår.....samtidig....det slår meg...at idealene for frihet er sl8ik at man liksom ikke skal bry seg eller ønske å bry seg om noen. Det som er sårt er at han vet så mye om meg på et personlig og privat nivå, har hatt mange nære samtaler med ham, og han har vært en jeg kunne snakke med om ting jeg ikke snakker med særlig mange andre om. Når han plutselig ikke svarer på beskjeder han opplagt burde svart på, så lurer jeg veldig på hva som er grunnen. Jeg har ikke klenget på ham, ofte har det vært ham som har tatt kontakt på msn eller sendt en melding på tlf. 0 Siter
hidi, the scorpion Skrevet 23. november 2007 Skrevet 23. november 2007 Om du kaller ham det ene eller det andre, er mindre interessant. Men jeg synes absolutt at du skal fortelle ham hvordan det var for deg å vente og å bekymre deg. Jeg vet hvordan akkurat det er - har også ventet en gang... dessverre var slutten på min "historie" bare trist. Det er rett og slett respektløst å ikke tenke på hvilke konsekvenser ens egne handlinger får for andre. Helt enig! 0 Siter
drizzle Skrevet 23. november 2007 Forfatter Skrevet 23. november 2007 Om du kaller ham det ene eller det andre, er mindre interessant. Men jeg synes absolutt at du skal fortelle ham hvordan det var for deg å vente og å bekymre deg. Jeg vet hvordan akkurat det er - har også ventet en gang... dessverre var slutten på min "historie" bare trist. Det er rett og slett respektløst å ikke tenke på hvilke konsekvenser ens egne handlinger får for andre. Jeg regner ikke med at slutten på min historie blir særlig happy heller, med tanke på hvordan det har utviklet seg. Men greit å få vite om han har en god grunn i allefall, noe han ikke har gitt meg foreløpig. 0 Siter
Gjest Been there... Skrevet 23. november 2007 Skrevet 23. november 2007 Jeg regner ikke med at slutten på min historie blir særlig happy heller, med tanke på hvordan det har utviklet seg. Men greit å få vite om han har en god grunn i allefall, noe han ikke har gitt meg foreløpig. ...han lever da fortsatt... 0 Siter
multippel Skrevet 23. november 2007 Skrevet 23. november 2007 Det som er sårt er at han vet så mye om meg på et personlig og privat nivå, har hatt mange nære samtaler med ham, og han har vært en jeg kunne snakke med om ting jeg ikke snakker med særlig mange andre om. Når han plutselig ikke svarer på beskjeder han opplagt burde svart på, så lurer jeg veldig på hva som er grunnen. Jeg har ikke klenget på ham, ofte har det vært ham som har tatt kontakt på msn eller sendt en melding på tlf. Sånt er trist...man gjør så godt man kan i anstendighetens navn...likevle virker dt det seom om det ikke er godt nok.... Jeg syns du har krav på et svar... Om han ikke vil så får du kanskje litt bittersøtt innfinne deg med det. Men dt er ikke en god situasjon. 0 Siter
drizzle Skrevet 23. november 2007 Forfatter Skrevet 23. november 2007 ...han lever da fortsatt... Ja, heldigvis. Beklager at det ikke gikk like bra for deg... 0 Siter
drizzle Skrevet 23. november 2007 Forfatter Skrevet 23. november 2007 Sånt er trist...man gjør så godt man kan i anstendighetens navn...likevle virker dt det seom om det ikke er godt nok.... Jeg syns du har krav på et svar... Om han ikke vil så får du kanskje litt bittersøtt innfinne deg med det. Men dt er ikke en god situasjon. Nei, greier ikke å legge det fra meg. Om det hadde vært en annen, litt mer perifer venn, hadde det kanskje vært enklere. Har akkurat skrevet ned det jeg vil si, skulle til å sende det over msn. Men tadaaaa.....han har logget av. Kanskje jeg skulle sende det likevel, han ser det jo når han logger på igjen. 0 Siter
Gjest hakkenosign Skrevet 23. november 2007 Skrevet 23. november 2007 Syns bare du skal ta hintet, og forstå, at han ikke vil ha kontakt med deg. Syns du virker noe kontrollerende, og det er forferdelig slitsomt å forholde seg til. Har kuttet ut mange slike "venner" selv.. 0 Siter
tonie Skrevet 23. november 2007 Skrevet 23. november 2007 La det være. Folk tar kontakt hvis de ønsker det nok. Gjør de det ikke bør man ta hintet. 0 Siter
multippel Skrevet 23. november 2007 Skrevet 23. november 2007 Det som er sårt er at han vet så mye om meg på et personlig og privat nivå, har hatt mange nære samtaler med ham, og han har vært en jeg kunne snakke med om ting jeg ikke snakker med særlig mange andre om. Når han plutselig ikke svarer på beskjeder han opplagt burde svart på, så lurer jeg veldig på hva som er grunnen. Jeg har ikke klenget på ham, ofte har det vært ham som har tatt kontakt på msn eller sendt en melding på tlf. Jeg må igjen ta et forbehold. Det skyldes at jeg til tross for min faktisk i denne sammenhnengen unge alder er usikker. Jeg syns jo at nye medier krever ganske spesielle ting av oss mennesker som faktisk egentlig hadde værd en studie. Jeg forstår hvorfor du stiller dette spørsmålet her. Han er langt ifra noen likegyldig skikkelse for deg. Nå snakker jeg litt fritt: Hva med å si direkte til han hva du føler....også pause.....hans tur til respons... kanskje blir du skuffa....men du har iallefalll gitt jernet...og han.....tenkt deg noe innenfor skjebnestankene....hvis han ikke klarer å sette pris på dine følelser... ja så faen....drit i....samtidsg....forv iss deg om at han faktisk vet...at det ikke finne tvetydighet.... 0 Siter
drizzle Skrevet 23. november 2007 Forfatter Skrevet 23. november 2007 Syns bare du skal ta hintet, og forstå, at han ikke vil ha kontakt med deg. Syns du virker noe kontrollerende, og det er forferdelig slitsomt å forholde seg til. Har kuttet ut mange slike "venner" selv.. Greit nok å kutte dem ut, men man kan jo gi en streit beskjed om at det er slik det faktisk forholder seg. Hadde ikke hatt noe problem med det dersom han bare ga meg grunnen til at han ikke kom, når han først hadde spurt om jeg var hjemme den helgen og jeg da hadde satt den av for ham. Hvis det å ville vite er kontrollerende, så er jeg sikkert kontrollerende. 0 Siter
drizzle Skrevet 23. november 2007 Forfatter Skrevet 23. november 2007 Jeg må igjen ta et forbehold. Det skyldes at jeg til tross for min faktisk i denne sammenhnengen unge alder er usikker. Jeg syns jo at nye medier krever ganske spesielle ting av oss mennesker som faktisk egentlig hadde værd en studie. Jeg forstår hvorfor du stiller dette spørsmålet her. Han er langt ifra noen likegyldig skikkelse for deg. Nå snakker jeg litt fritt: Hva med å si direkte til han hva du føler....også pause.....hans tur til respons... kanskje blir du skuffa....men du har iallefalll gitt jernet...og han.....tenkt deg noe innenfor skjebnestankene....hvis han ikke klarer å sette pris på dine følelser... ja så faen....drit i....samtidsg....forv iss deg om at han faktisk vet...at det ikke finne tvetydighet.... Vi får se. Har skrevet ned noe jeg kunne tenke meg å si, uten å forvente noe svar. Lar det ligge litt foreløpig, skal lese gjennom det igjen om et par dager og se om jeg syns jeg kan sende det da. Har bare så innmari lyst at han skal forstå hvor såret jeg ble. 0 Siter
multippel Skrevet 23. november 2007 Skrevet 23. november 2007 Vi får se. Har skrevet ned noe jeg kunne tenke meg å si, uten å forvente noe svar. Lar det ligge litt foreløpig, skal lese gjennom det igjen om et par dager og se om jeg syns jeg kan sende det da. Har bare så innmari lyst at han skal forstå hvor såret jeg ble. det er så lett å gi råd over nettet..lykke til....du vet nok best hva som er det beste..... 0 Siter
Gjest Shira :o) Skrevet 23. november 2007 Skrevet 23. november 2007 Det husker jeg. Hm, jeg vet med meg selv at jeg kan gnage for lenge på slike ting, det kan ødelegge meg. Jeg har da noen ganger valgt og sende en mail. Få lettet tankene og si hvordan det faktisk såret meg. Skrevet mail i rolige og saklige former, men ærlig. Er det en mulighet? 0 Siter
Gjest AveM Skrevet 23. november 2007 Skrevet 23. november 2007 Han er ikke verdt et eneste ord fra deg. Jeg er så sta og stolt av meg at jeg glatt hadde klart å ignorere han fullstendig til han evt. selv tok kontakt. 0 Siter
drizzle Skrevet 24. november 2007 Forfatter Skrevet 24. november 2007 [quote name=Shira )' timestamp='1195855156' post='3728467] Det husker jeg. Hm, jeg vet med meg selv at jeg kan gnage for lenge på slike ting, det kan ødelegge meg. Jeg har da noen ganger valgt og sende en mail. Få lettet tankene og si hvordan det faktisk såret meg. Skrevet mail i rolige og saklige former, men ærlig. Er det en mulighet? Joda, fullt mulig. Har enda ikke gjort noe, og vet ikke om jeg kommer til å gjøre det. Jeg er litt som deg, det er godt å få ting ut når man kverner på det. Men samtidig blir det dumt å gjøre det så lenge etterpå akkurat i dette tilfellet. Kanskje gjorde han det ikke med vilje engang, selv om det er grenser for hvor distre man kan være. Men om han faktisk har kuttet kontakten tvert, skulle jeg ønske han kunne si hvorfor, uansett grunn egentlig. Hvordan kan jeg vite hva jeg har gjort eller ikke gjort om han ikke forteller hva som eventuelt er galt? Dårlig gjort i allefall, å behandle mennesker som luft. Takk for svar :-) 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.