Familien splittes mer...

[Solsikkefrø]

Litt forhistorie:

Som liten opplevde jeg at mine foreldre kranglet mye, og det var mye kjefting og banning i huset, så jeg var alltid på vakt og ble veldig sliten av dette. Nå er foreldrene mine skillt, og de har ikke vært venner og snakket sammen på over to år. Men for to mndr siden begynte de å forsone seg litt med hverandre. Min mor føler nok nå at hun takler utroskapen til min far, og akseptert hans nye kone. De har snakket litt på telefon sammen angående meg og studiene mine, og om at jeg befinner meg i en helt annen del av landet. Det synes jeg er veldig fint, for da slipper jeg å måtte gå på tå hev når jeg prater om den ene forelderen til den andre osv.. dere skjønner sikkert.

Jeg, min samboer og barnet vårt kommer hjem til jul. Han er snart to år. Den første dagen vi er hjemme på lenge, skal vi tre + mamma + min bror og hans samboer og barn spise en liten uformell middag sammen. Jeg foreslo å invitere pappa, slik at disse begge barnebarna skal få vokse opp i visshet om at ikke besteforeldrene hater hverandre, og at de er så barnslige at de ikke kan være i samme rom. Mamma syntes det var en god idè, og dette er et veldig stort fremskritt for henne. Jeg spurte pappa, han sa kontant nei! han syntes det ble helt idiotisk nå som han har en ny kone han er glad i. Han kunne ikke gi meg noen annen grunn enn dette. Jeg skjønner delvis at det kanskje kan virke rart å spise middag med x-kona si, men alt jeg mener med dette, er bare at barnebarna, og også vi kan føle at ting er mer eller mindre normalt igjen, og at vi kan være gode rollemodeller for disse to smårollingene, til tross for det som har skjedd. Mamma ønsker ikke at den nye kona hans skal komme, og det forstår jeg, for han var utro med henne før han skillte seg fra min mor. Men midt oppi alt dette ringer min bror og skjeller meg ut og spør hvorfor i helvete jeg har invitert vår far. Jeg prøvde å forklare ham dette med å være gode rollemodeller, men da ler han hånlig av meg (ja faktisk, sånn skikkelig falsk latter) og sier at når jeg blir voksen selv, så vil jeg forstå. Jeg prøver å snakke rolig til ham og si at han ikke trenger å fornerme meg på telefonen, for det er ikke meg dette handler om. For meg virker det som om han vil splitte familien enda mer, istedenfor å samle den på en måte.

Samboeren til min bror har alltid vært så sinnsykt opptat av at familien hennes er flinke til å holde kontakt med hverandre, og at vår familie ikke flink til det, og at vi derfor må prøve å bli flinkere til det. jeg sliter meg ihjel for å prøve å få litt kontakt med dem, men de er aldri interressert i å komme på besøk eller ha besøk av oss eller noen andre. Da skal det være bursdag eller noe. Så vi har gitt opp der da...

Nå er jeg så langt nede, og trenger i grunn noen støttende ord. Noen er kanskje uenige med meg, og synes jeg er en egoistisk bitch, men husk at jeg bare tenker på småbarna våre...

[Lillemus]

Jeg skjønner faren din godt jeg. Jeg hadde heller ikke kommet alene i en slik middag om min kjære ikke var velkommen, det har noe med respekten for kjæresten min å gjøre. Enkelt og greit.

Og jeg tror ikke barnebarna har noen som helst problemer med at mormor og morfar ikke er sammen, det er da ikke så uvanlig i dag.

[Gjest Elextra]

Jeg kan ikke forstå hvorfor det er så viktig for deg at dere har denne middagen sammen, kan du ikke heller ha én kveld hos din mor og én hos din far? Jeg synes du bør respektere din fars syn her.

[Gjest piamia]

Jeg skjønner faren din godt jeg. Jeg hadde heller ikke kommet alene i en slik middag om min kjære ikke var velkommen, det har noe med respekten for kjæresten min å gjøre. Enkelt og greit.

Og jeg tror ikke barnebarna har noen som helst problemer med at mormor og morfar ikke er sammen, det er da ikke så uvanlig i dag.

Dette er jeg faktisk helt enig i Lillemus.

Det er faktik sånn idag, att man ikke kan få i både pose å sekk. Del opp julen og ta en dag hos mor og en hos far. Viss ikke bør din fars nye kjæreste ogsåbl invitert, og ikke holdt utenfor.

Ungene vil nk ikke lide noen nød, for dette er sååå vanlig i dagens samfunn.

[Gjest AveM]

Jeg er enig med de andre her. Han kan takke nei med den beste samvittighet.

Det jeg reagerer på er måten dere opptrer på overfor hverandre. Tanken din bak dette er jo fin, men jeg får inntrykk av at din far nærmest blåser tenna ut av kjeften over forslaget, du blir lei deg og din bror freser. Det høres guffent ut.

[pekkaline]

Jeg forstår fortvilelsen din veldig godt.........Men du, jeg tror at du skal la din far få dette til å synke inn litt, en dag eller to, så snakker du med ham igjen. Han fikk nok bakoversveis, dvs han hadde aldri ventet det spørsmålet...kanskje...

''Jeg spurte pappa, han sa kontant nei! han syntes det ble helt idiotisk nå som han har en ny kone han er glad i. Han kunne ikke gi meg noen annen grunn enn dette''

Da spør du om han kan være så snill å komme for denne middagens skyld, alene. Så sier du at du vil invitere han og kona sammen alene en annen dag for å bli kjent med henne som faren er så glad i. Da møtes dere på halv veien og han forstår at det ikke er et koplingsforsøk eller hva han måtte tro.

Nå aner ikke jeg noe om ditt forhold til din fars nye kjæreste/kone da, men dette var det første jeg tenkte om dette.

[Gjest ChiengMai]

Jeg skjønner faren din godt jeg. Jeg hadde heller ikke kommet alene i en slik middag om min kjære ikke var velkommen, det har noe med respekten for kjæresten min å gjøre. Enkelt og greit.

Og jeg tror ikke barnebarna har noen som helst problemer med at mormor og morfar ikke er sammen, det er da ikke så uvanlig i dag.

Jeg er helt enig med deg her, Lillemus!

[Persille1365381127]

Så lenge far og mor har etablert seg på nytt med nye partnere - så synes jeg ikke det er noen grunn til å samle alle i samme rom bare for å vise barna noe.

Og hvertfall når det ikke er i ditt hjem. Hadde det vært hjemme hos deg hadde saken vært en annen, da kan du invitere alle - og så får de som vil komme, med de forutsetningene som er gitt. Men at din far skal til din mor uten ny dame - det synes jeg ikke du kan forvente...

[Sofline]

Jeg er uenig med deg, men jeg synes ikke du er en egoistisk bitch. Jeg skjønner godt baktanken din, men selv hadde jeg nok ikke tenkt så mye over at far sa nei. Det synes jeg du bør respektere. Gode rollemodeller kan de godt være selv om de ikke tilbringer tid sammen. :-)

[Gjest Angela25]

''Nå er jeg så langt nede, og trenger i grunn noen støttende ord. Noen er kanskje uenige med meg, og synes jeg er en egoistisk bitch, men husk at jeg bare tenker på småbarna våre...''

Du er i allefall ikke en egoistisk bitch!!!

Jeg skjonner og forstaar din fortvilelse godt jeg, det er jo ikke rart at du onsker hele familien din samlet i jula! Teoretisk saa kunne jo alt gaatt fint, fint. Men i praksis saa blir det "rart", mht. din fars utroskap mot din mor. Mora di trenger nok mer tid til aa fordoeye dette, den nye kvinnen i hans liv. Og faren din vil (sikkert av hensyn til den nye kvinnen) ikke komme uten henne...

Men hvem vet hvordan det er neste aar? Eller om 5 aar?

Dere vil helt sikkert faa en kjempekoselig jul, uten bestefar til ungene tilstede. Dere kan jo besoke han etterpaa, eller i romjula? Og i fremtiden vil kanskje alt dette snu seg til det positive, baade for deg og barna dine.

[Gjest Angela25]

Jeg skjønner faren din godt jeg. Jeg hadde heller ikke kommet alene i en slik middag om min kjære ikke var velkommen, det har noe med respekten for kjæresten min å gjøre. Enkelt og greit.

Og jeg tror ikke barnebarna har noen som helst problemer med at mormor og morfar ikke er sammen, det er da ikke så uvanlig i dag.

''Og jeg tror ikke barnebarna har noen som helst problemer med at mormor og morfar ikke er sammen, det er da ikke så uvanlig i dag''

Ikke saa uvanlig, men sikkert like saart for de det gjelder kan jeg tenke meg. Men naa kan jo situasjonen de er oppi snu seg til det positive for barnebarna i fremtiden.

[mariaflyfly]

Jeg skjønner faren din godt jeg. Jeg hadde heller ikke kommet alene i en slik middag om min kjære ikke var velkommen, det har noe med respekten for kjæresten min å gjøre. Enkelt og greit.

Og jeg tror ikke barnebarna har noen som helst problemer med at mormor og morfar ikke er sammen, det er da ikke så uvanlig i dag.

Helt enig.

[Gjest togli]

Jeg ser ikke helt grunnen til at barnebarna skal måtte forholde seg til at bestemor og bestefar er i "samme rom". Dette er kanskje viktigere for deg enn barna dine? (uten at jeg tror det er bevisst fra din side!)

Mine barn har skilte besteforeldre som er etablerte på nytt på hver sin kant. Barna har aldri opplevd at bestemor og bestefar bor sammen, så for dem er dette helt naturlig. Besteforeldrene er venner og møtes i diverse barnedåper, bryllut etc. Noe utover det føles egentlig ikke naturlig for noen av oss. Når barna ser på det gamle brudebildet av bestemor og bestefar (det ligger i en skuffe her hjemme), så synes de det er kjempesnålt at de to har bodd sammen ;-) I et evt familieselskap tror jeg barna nesten hadde følt seg litt beklemte hvis de to dukket opp uten sine partnere. Det blir jo litt unaturlig for dem... De har jo kjent de nye partnerne til bestemor og bestefar siden de var født/små.

Jeg synes du skal respektere at faren din ikke ønsker dette og like greit å ikke lage noen stor sak ut av det.

Forøvrig synes jeg ikke du er egoistisk. Jeg tror bare du legger mer i dette enn barna dine gjør.

[cec5]

Du er ikke egoistisk. Du ønsker bare ordentlige familieforhold. Det skjønner jeg godt. Har ikke ordentlig familie jeg heller. Du, samboeren din og ungen deres er en egen liten familie.

Det er iallefall trøsten min. Jeg har en flott samboer og fire herlige unger. Ingen av oss har særlig velfungerende familier, men vi fungerer godt fordet. Man må bare prøve å godta at sånn er det dessverre.

[Gjest Ulvinnen]

Er det din brors samboer du ønsker å gjøre inntrykk på, siden du trekker frem henne?

Jeg skjønner at du prøver å lage en "hel" familie igjen, men det er tydelig at din far og bror ikke er klar for dette. Siden middagen i utgangspunktet var en avtale mellom deg, din bror og din mor, så skjønner jeg at broren din reagerte på at du inviterte faren din til middagen uten først å høre med din bror om han var enig.

[Lillemus]

''Og jeg tror ikke barnebarna har noen som helst problemer med at mormor og morfar ikke er sammen, det er da ikke så uvanlig i dag''

Ikke saa uvanlig, men sikkert like saart for de det gjelder kan jeg tenke meg. Men naa kan jo situasjonen de er oppi snu seg til det positive for barnebarna i fremtiden.

Jeg tror nok alikevel det vil være koseligere for barnebarna å spise middag med mormor en dag og med morfar dagen etter i rolige, blide og avslappede omgivelser. Om stemningen blir aldri så lite anspent (og det vil den nok bli i den familien det er snakk om høres det ut for!) så merker ungene det med en gang og trivselen og tryggheten er borte.

[Gjest Angela25]

Jeg tror nok alikevel det vil være koseligere for barnebarna å spise middag med mormor en dag og med morfar dagen etter i rolige, blide og avslappede omgivelser. Om stemningen blir aldri så lite anspent (og det vil den nok bli i den familien det er snakk om høres det ut for!) så merker ungene det med en gang og trivselen og tryggheten er borte.

Per i dag maa de nok rette seg etter slik situasjonen er i familien deres, men det kan jo gaa seg til etterhvert:-) Det ville vaert det beste for barnebarna mener jeg.

[Bookworm]

Jeg skjønner egentlig hva du tenker på når du ønsker gode rollemodeller for barna. Men det å være skilt, er ikke det samme som dårlige rollemodeller. Jeg synes ikke at du skal forvente at dine foreldre skal være sammen, de er skilt og har begynt nye liv hver for seg. Din far har giftet seg på nytt, og det vil være veldig rart om han drar i middagsselskap sammen med eks-kona.

Dine foreldre skal selvfølgelig oppføre seg på en sivilisert måte, og ut fra det du skriver så har de begynt å gjøre dette nå, selv om de ikke ønsker å være sammen. Det får være opp til dem å bestemme.

Jeg har selv skilte foreldre, hvor den ene parten har funnet kjærligheten på nytt. Vi forventer ikke, og synes faktisk det ville vært litt rart om de var sammen i forskjellige sammenhenger. De er selvfølgelig noen ting de må klare å være sammen på, feks. barnedåp, bryllup osv. Men vanlige ting (bursdager, jul eller andre høytider) må de få lov til å feire hver for seg.

Litt egoistisk synes jeg du er - men jeg synes også din bror kunne ha latt være å reagere på den måten han gjorde. Jeg skjønner budskapet hans, men det var en unødvendig måte å gjøre det på...

[Solsikkefrø]

Er det din brors samboer du ønsker å gjøre inntrykk på, siden du trekker frem henne?

Jeg skjønner at du prøver å lage en "hel" familie igjen, men det er tydelig at din far og bror ikke er klar for dette. Siden middagen i utgangspunktet var en avtale mellom deg, din bror og din mor, så skjønner jeg at broren din reagerte på at du inviterte faren din til middagen uten først å høre med din bror om han var enig.

Jeg ønsker ikke å gjøre inntrykk på henne, jeg ønsker å få til det hun også ønsker å få til; litt samhold. Hun er ei kjemoe herlig dame som jeg gjerne kunne vært mye mer sammen med, men jeg tror min bror dessverre er den som trekker henne tilbake. Han forteller henne mye hva hun skal gjøre, så jeg får liksom aldri pratet med henne og hørt hva hun egentlig mener. Alle hennes meninger går gjennom han til meg, og han sier alltid at hun mener noe negativt om meg, eller er uenig med meg... men det virker ikke sånn når vi er i samme rom. For hun tør å si hva hun mener til meg, men hun sier det alltid på en fin måte hvis det er noe hun er uenig i, så hun er en ærlig og flott person. Men ifølge broren min altså, så får jeg en forståelse for at hun synes jeg er stokk dum omtrent... det er som om han ikke vil at han eller hans familie skal ha kontakt med meg eller andre i familien enn vår far....

[Gjest Elextra]

Jeg ønsker ikke å gjøre inntrykk på henne, jeg ønsker å få til det hun også ønsker å få til; litt samhold. Hun er ei kjemoe herlig dame som jeg gjerne kunne vært mye mer sammen med, men jeg tror min bror dessverre er den som trekker henne tilbake. Han forteller henne mye hva hun skal gjøre, så jeg får liksom aldri pratet med henne og hørt hva hun egentlig mener. Alle hennes meninger går gjennom han til meg, og han sier alltid at hun mener noe negativt om meg, eller er uenig med meg... men det virker ikke sånn når vi er i samme rom. For hun tør å si hva hun mener til meg, men hun sier det alltid på en fin måte hvis det er noe hun er uenig i, så hun er en ærlig og flott person. Men ifølge broren min altså, så får jeg en forståelse for at hun synes jeg er stokk dum omtrent... det er som om han ikke vil at han eller hans familie skal ha kontakt med meg eller andre i familien enn vår far....

''Jeg ønsker ikke å gjøre inntrykk på henne, jeg ønsker å få til det hun også ønsker å få til; litt samhold.''

Når foreldrene dine tross alt er skilt og etablert hver for seg synes jeg det blir et merkelig og falskt samhold i et slikt felles måltid. Ønsker man absolutt å inkludere hele storfamilien, må også nye partnere med, etter min mening.