hjelp! angsten og depresjonen tar over

[2.gangsfødende]

er gravid og mesteparten av dette er sikkert bare hormoner, men det er jo like ille for meg uansett. Føler innimellom at jeg ikke får puste, det knyter seg i brystet mitt. Jeg klarer å få gjort husarbeid og ta meg av mitt første barn, men jeg går som en robot hele dagen og klarer ikke å konsentrere meg om noen ting.

Har vært deprimert tidligere, men klarte å komme over det etter mitt første barn, nå kom det kastet over meg og jeg hater at dette skal gå utover familien min. jeg tør ikke snakke med mannen min om dette for han blir så redd jeg skal falle tilbake til depresjonen jeg hadde før.

juletidene er også ganske tøffe for jeg mistet en veldig nær person for en del år tilbake i romjula. Jeg er ganske mye alene med minsten og det blir en del ensomt og lange dager, jobber ikke. Føler jeg har lite å se fram til og alt blir bare et ork.

Skal til legen om noen dager og håper jeg klarer å snakke med ham om dette, jeg har store vanskeligheter for å åpne meg face to face.

Håper noen har noen positive ord og kanskje noen råd, føler meg så sliten og trenger litt hjelp til å komme ut av mørket jeg er i nå.

[pekkaline]

Skriv en lapp som du gir til legen. Han må få lov til å hjelpe deg med dette.

Kontakt gode venner, be dem på kaffe slik at du ikke sitter og koper alene med tanker.

Tving deg utenfor huset i frisk luft. Prøv å husk hva du alltid har vært veldig glad i, eks regn, sol, dyr, folk, kunst osv. Tving deg til oppsøke dette.

Og ikke vær redd for å informere din kjære. Han er din nærmeste og aller beste venn.

[Gjest til deg]

Du kan også snakke med jordmor om hvordan du har det.