Negativ tenking

[Gjest hjelp meg litt nå..]

Jeg har et problem. Jeg tenker alltid negativt. Det begynner å plage meg (og kanskje de rundt meg) ganske mye. Jeg prøver sågodt jeg kan å være positiv, men det bare går ikke.. (se der, negativ igjen).

Jeg har en veldig god kjæreste, men alt jeg tenker på er at han kommer sikkert til å være utro eller at han ikke vil være med meg likevel. (Har da absolutt ingen grunn til å tro det, men jeg på en måte "forbereder" meg på det verste).

Jeg tror alltid at jeg er for lite forbredt til eksamener og alle mulige tester og prøver, men gang på gang gjør jeg det jo strålende og alt går bra.

Jeg har en vane med å tenke på døden og at jeg kommer sikkert til å oppleve å miste flere som står meg nær. (Selv om alle er friske og fine). Jeg kan tenke på dette i timesvis av gangen i steden for å faktisk nyte tiden sammen med venner og familie.

Jeg er en ganske sårbar og usikker person, og har opplevd motgang som alle andre, men jeg har alltid kommet meg opp igjen og som regel lært noe av hva som har skjedd.

Skjønner ikke helt hva som er galt med meg. Jeg tenker negativt på alle mulige småting til de større tingene i livet.. Jeg vil virkelig slutte med det og heller glede meg over tilværelsen!

Dette er ikke noe tulleinnlegg selv om det kanskje høres rart ut.. Har noen noen gode råd til meg om hvordan jeg kan endre tankegangen min? Bøker? Bør jeg oppsøke psykolog?

Kan jo også legge til at jeg er veldig sliten for tiden, og merker at tankene forsvinner litt når jeg har litt ekstra energi. For tiden studerer jeg (tøffe studier) og har 3 jobber ved siden av, og det blir jeg sliiiiten av.. Hjelp!

[Gjest åshilda]

Kjenner meg veldig igjen i innlegget ditt, men har skjerpet meg endel i det siste. Det at du er så oppmerksom på denne pessimistiske tankegangen er en veldig god start til å få gjort noe med problemet. Du kan feks starte med å prøve å finne årsaker til at du tenker så negativt? Jeg fant ut at jeg rett og slett var litt deprimert. Kan dette være tilfelle for deg?

[Gjest hjelp meg litt nå]

Kjenner meg veldig igjen i innlegget ditt, men har skjerpet meg endel i det siste. Det at du er så oppmerksom på denne pessimistiske tankegangen er en veldig god start til å få gjort noe med problemet. Du kan feks starte med å prøve å finne årsaker til at du tenker så negativt? Jeg fant ut at jeg rett og slett var litt deprimert. Kan dette være tilfelle for deg?

Takk for svar. Deprimert? Kanskje, jeg vet ikke helt hva som "skal til" for å være deprimert, om du skjønner. Jeg er veldig mye lei meg, men det går litt i perioder. Egentlig har jeg det helt supert: flott familie, gode nære venner, en fantastisk kjæreste, driver med studiene jeg vil og helt greie jobber som gjør at jeg ikke har så veldig dårlig økonomi selv som student.

Jeg burde ha det kjempefint? Men sliter med en følelse av ensomhet og tomhet. Ingen av de som kjenner meg vet hvordan jeg egentlig har det. Tror faktisk at jeg spiller et spill hvor jeg egentlig bare lurer meg selv.. Men jeg vet ikke. Tankene mine er i hvert fall alltid negative og jeg tenker alltid det verste..

Men jeg skal virkelig prøve å ta tak i dette - skulle ønske jeg var en positiv person som utstråler glede og kjærlighet, slik jeg ser mange er. Det er sånne folk man vil være rundt.

[Gjest åshilda]

Igjen høres du ut som meg. Jeg skjønte heller aldri helt det der depresjonsbegrepet tidligere. Det som er så spesielt med en depresjon er at du faktisk ikke alltid trenger å ha noen spesifik grunn til å føle deg nedfor. Men som du nevner selv, så er det nok ganske frustrerende for dem rundt oss og måtte forholde seg til all pessimismen vår, så det er bra at du innser det selv og ønsker å gjøre noe med det, selv om det ikke er så lett...

Lykke til med en mer positiv hverdag;-)

[Gjest hjelp meg litt nå]

Igjen høres du ut som meg. Jeg skjønte heller aldri helt det der depresjonsbegrepet tidligere. Det som er så spesielt med en depresjon er at du faktisk ikke alltid trenger å ha noen spesifik grunn til å føle deg nedfor. Men som du nevner selv, så er det nok ganske frustrerende for dem rundt oss og måtte forholde seg til all pessimismen vår, så det er bra at du innser det selv og ønsker å gjøre noe med det, selv om det ikke er så lett...

Lykke til med en mer positiv hverdag;-)

Takk for støtten! Lykke til videre til deg også

[adelie]

Vel.. Jeg har hørt om barn som skulle fullføre ulike historier de ble fortalt. noen barn velger alltid å fortelle om hvordan alt går rett vest / til hælvete. Det kalles i så fall for katastrofeforestillinger. Barn som har opplevd at det meste er farlig, eller at det meste går feil / går på trynet - de kan få det slik. Det var interessant å høre om, for jeg hadde det slik selv da jeg var rundt tjue, husker jeg. Det er ikke slik nå.

Men altså en annen forklaring enn depresjon !

Hva med å se på realiteten i de negative tankene dine, når de dukker opp. Hvor reelle er de.

Begynn å ta deg selv fatt, og konfronter tankene dine, så kanskje du kan få det til å snu seg på litt sikt. men du må sikkert jobe med det en stund. Lykke til )

[Gjest hjelp meg litt nå]

Vel.. Jeg har hørt om barn som skulle fullføre ulike historier de ble fortalt. noen barn velger alltid å fortelle om hvordan alt går rett vest / til hælvete. Det kalles i så fall for katastrofeforestillinger. Barn som har opplevd at det meste er farlig, eller at det meste går feil / går på trynet - de kan få det slik. Det var interessant å høre om, for jeg hadde det slik selv da jeg var rundt tjue, husker jeg. Det er ikke slik nå.

Men altså en annen forklaring enn depresjon !

Hva med å se på realiteten i de negative tankene dine, når de dukker opp. Hvor reelle er de.

Begynn å ta deg selv fatt, og konfronter tankene dine, så kanskje du kan få det til å snu seg på litt sikt. men du må sikkert jobe med det en stund. Lykke til )

Ja, jeg skal prøve å virkelig ta tak i dette. Det var interessant det du fortalte om de barna. Men dette skal jeg jobbe med, og klare! (Se, jeg har begynt allerede)!

[adelie]

Ja, jeg skal prøve å virkelig ta tak i dette. Det var interessant det du fortalte om de barna. Men dette skal jeg jobbe med, og klare! (Se, jeg har begynt allerede)!

''Men dette skal jeg jobbe med, og klare! (Se, jeg har begynt allerede)!

''

Så flott! Ikke gi deg. Skriv huskelapp til deg selv, da, så du ikke glemmer det bort

[Gjest mooooni]

Takk for svar. Deprimert? Kanskje, jeg vet ikke helt hva som "skal til" for å være deprimert, om du skjønner. Jeg er veldig mye lei meg, men det går litt i perioder. Egentlig har jeg det helt supert: flott familie, gode nære venner, en fantastisk kjæreste, driver med studiene jeg vil og helt greie jobber som gjør at jeg ikke har så veldig dårlig økonomi selv som student.

Jeg burde ha det kjempefint? Men sliter med en følelse av ensomhet og tomhet. Ingen av de som kjenner meg vet hvordan jeg egentlig har det. Tror faktisk at jeg spiller et spill hvor jeg egentlig bare lurer meg selv.. Men jeg vet ikke. Tankene mine er i hvert fall alltid negative og jeg tenker alltid det verste..

Men jeg skal virkelig prøve å ta tak i dette - skulle ønske jeg var en positiv person som utstråler glede og kjærlighet, slik jeg ser mange er. Det er sånne folk man vil være rundt.

du høres ut som meg.. spesielt den siste setningen din, "det er sånn jeg også vil være..det er slike personer folk vil være rundt"..eller hva du nå sa. jeg tenker også sånn..når jeg ser andre som er imøtekommende,smilende og får andre til og le f.eks, da tenker jeg at jeg skulle ønske jeg var en slik person. er nok også litt utrygg på meg selv, og dermed også på omverdenen rundt meg. liker ikke den følelsen...vi burd elære å gi litt mer f...! men lettere sagt enn gjort når man først er inne i en slik sirkel...