Hvorfor er det slik?

[Persille1365381127]

''De dømmer til samvær - og så må foreldrene bli enige om hvor mye. Dersom det skal være noe mer enn minimum - så må den som har bostedet akseptere det.''

Det er feil. En dom vil inneholde konkret samvær, og det kan gjerne være mer enn såkalt "vanlig samvær". "Minimum" finnes ikke. Når en sak har havnet i retten, regner man ikke lenger med at foreldrene klarer å bli enige på egen hånd, og den som har omsorgen må akseptere det samværet som gis i dommen.

Men det dømmes da ikke til 50%? Det er jeg ganske sikker på...

[mariaflyfly]

Men det dømmes da ikke til 50%? Det er jeg ganske sikker på...

Det er jeg også.

[Atene]

Men det dømmes da ikke til 50%? Det er jeg ganske sikker på...

Det dømmes ikke delt bosted. Fast bosted dømmes alltid til den ene.

Men hvor mye samvær det blir, kan variere veldig, og spesifiseres konkret i en dom. Såvidt jeg har hørt, vil de fleste oppegående samværsforeldre som ønsker det få mer enn såkalt "vanlig samvær". Halvparten av alle ferier og helger, og en kveld i uken med overnatting er ihvertfall ca. 40%.

[Persille1365381127]

Det dømmes ikke delt bosted. Fast bosted dømmes alltid til den ene.

Men hvor mye samvær det blir, kan variere veldig, og spesifiseres konkret i en dom. Såvidt jeg har hørt, vil de fleste oppegående samværsforeldre som ønsker det få mer enn såkalt "vanlig samvær". Halvparten av alle ferier og helger, og en kveld i uken med overnatting er ihvertfall ca. 40%.

Ja, men her var jo diskusjonen på hvorvidt retten idømmer 50% - og det er jeg ganske sikker på at de ikke gjør. De dømmer alltid i favør av den ene, både på bosted - og tid.

[Atene]

Ja, men her var jo diskusjonen på hvorvidt retten idømmer 50% - og det er jeg ganske sikker på at de ikke gjør. De dømmer alltid i favør av den ene, både på bosted - og tid.

Jo, men så svarte du at retten bare idømmer "at det skal være samvær", og at partene deretter må bli enige, og at omsorgsforelder må samtykke i mer enn minimumssamvær.

Det var det jeg svarte på. Det er feil. Retten idømmer samvær, og det kan bli ganske nær 50%.

[Persille1365381127]

Jo, men så svarte du at retten bare idømmer "at det skal være samvær", og at partene deretter må bli enige, og at omsorgsforelder må samtykke i mer enn minimumssamvær.

Det var det jeg svarte på. Det er feil. Retten idømmer samvær, og det kan bli ganske nær 50%.

Er du sikker på det?

[Atene]

Er du sikker på det?

Ja. Se hva Nikki svarer lenger opp. Hun er advokat.

[Gjest Gurojenta]

Er du sikker på det?

Det er riktig dette. Retten kan ikke idømme delt fast bosted, fast bosted må være hos den ene forelderen. Den andre kan få inntil 50% samvær. I praksis er det sjeldene dommene ender på denne måten, ofte er det mindre samvær som er resultatet.

[Persille1365381127]

Det er riktig dette. Retten kan ikke idømme delt fast bosted, fast bosted må være hos den ene forelderen. Den andre kan få inntil 50% samvær. I praksis er det sjeldene dommene ender på denne måten, ofte er det mindre samvær som er resultatet.

'' praksis er det sjeldene dommene ender på denne måten, ofte er det mindre samvær som er resultatet.''

Det er jo det jeg sier - skal det være 50% må det være noe foreldrene er enige om, retten dømmer i favør av den ene.

[Gjest Gurojenta]

'' praksis er det sjeldene dommene ender på denne måten, ofte er det mindre samvær som er resultatet.''

Det er jo det jeg sier - skal det være 50% må det være noe foreldrene er enige om, retten dømmer i favør av den ene.

Nei, du påstod at det kun idømmes "vanlig samvær". Og dette stemmer ikke. I teorien kan retten idømme inntil 49,9% samvær med den ene forelderen og fast bosted hos den andre.

[Persille1365381127]

Nei, du påstod at det kun idømmes "vanlig samvær". Og dette stemmer ikke. I teorien kan retten idømme inntil 49,9% samvær med den ene forelderen og fast bosted hos den andre.

Det er mulig de kan det i teorien - men det har såvidt meg bekjent aldri skjedd. Retten dømmer i favør av den ene.

Ofte er det jo slik at den ene ønsker 50%, den andre ikke - så trekker den ene den andre til retten, da med påstand om fast bosted. Mao begge møter hverandre med samme påstand; fast bosted - altså hovedomsorgen (og ja, jeg vet det ikke brukes juridisk lenger, men alle skjønner hva det er).

Retten dømmer da i favør av den ene, og den andre taper mer enn vedkommende ville ha gjort om de klarte å bli enige uten å gå til retten.

[Atene]

Det er mulig de kan det i teorien - men det har såvidt meg bekjent aldri skjedd. Retten dømmer i favør av den ene.

Ofte er det jo slik at den ene ønsker 50%, den andre ikke - så trekker den ene den andre til retten, da med påstand om fast bosted. Mao begge møter hverandre med samme påstand; fast bosted - altså hovedomsorgen (og ja, jeg vet det ikke brukes juridisk lenger, men alle skjønner hva det er).

Retten dømmer da i favør av den ene, og den andre taper mer enn vedkommende ville ha gjort om de klarte å bli enige uten å gå til retten.

Retten dømmer i favør av den ene i forhold til bosted, ja. Og det gir en rekke formelle fordeler for den som vinner.

Men Gurojenta har rett i at samværet likevel kan bli opp mot 50%, så i forhold til tid med barnet, kan man likevel vinne på rettssak, hvis alternativet er å gi seg og godta "vanlig samvær".

[Gjest Gurojenta]

Retten dømmer i favør av den ene i forhold til bosted, ja. Og det gir en rekke formelle fordeler for den som vinner.

Men Gurojenta har rett i at samværet likevel kan bli opp mot 50%, så i forhold til tid med barnet, kan man likevel vinne på rettssak, hvis alternativet er å gi seg og godta "vanlig samvær".

Ja, og dettte er viktig.

Om mor har fast bosted hos seg i utgangspunktet og far f.eks har ca 20% samvær, kan retten idømme han mer samvær og dermed vil han "tjene" på å ha tatt saken opp for retten.

[Nikki]

Vil bare gjøre oppmerksom på at begrepet omsorg ikke lenger brukes og dette forvirrer ofte en del. Det som man tidligere kalte omsorg er det som nå formelt heter "fast bosted". Bare så det ikke blir ytterligere forvirring.

I loven ja, men i rettssakene brukes fortsatt begrepet "omsorg".

[Gjest Gurojenta]

I loven ja, men i rettssakene brukes fortsatt begrepet "omsorg".

Det er litt rart siden det ikke er noe juridisk begrep som heter dette lenger.

[Nikki]

Det er litt rart siden det ikke er noe juridisk begrep som heter dette lenger.

Man bruker faktisk vanlig språk i retten og - ikke kun juridiske begreper. Du blir ikke klubbet ned av en dommer om du er så vågal at du sier "daglig omsorg."