NHD &andre: Hva mener dere om NAV-systemet?

[Gjest BipolarII...jeg visst]

Kan ikke svare deg ærlig. Da blir jeg saksøkt.

Takk for svaret. Jeg leser svaret mellom linjene

[Gjest BiTo]

''Dama (saksbehandler) sa at jeg så jo så frisk ut... ''

Noen ganger virker det fullstendig bortkastet å sløse vekk så mye plass på hodene til en del saksbehandlere i NAV.

For det første. Ikke gå alene på møte med NAV. Få med deg en kompetent person, evt fastlege. Du trenger både noen til å kunne snakke for deg og et sannhetsvitne.

Grunnen til at du kan trenge noen til å snakke for deg er ikke at du ikke vet hva du skal si selv. Men du trenger at noen som NAV kanskje hører på sier det for deg... En del saksbehandlere ser ut til å mene at uføregraden er omvendt proposjonal med IQ og besluttningsevne. ):

En myndig mann med yrkesmessig status, er ofte det beste.

Vit hva du vil, om du ikke ønsker deg inn i mer eller mindre vettløs "aktivisering". Han konkrete, realistiske planer og forslag. Be om begrunnesler for at det ikke kan gjennomføres om du får negativ respons.

Spør de om ting de burde vite fra før, så referer til dine sakspapirer. Eller dette redegjorde doktor XX for i utalelsen h*n sendte i september.

Ikke gi dem full journalinnsyn. Legene og NAV krangler om dette så busta fyker.

Noen aktuelle linker:

http://www.dagensmedisin.no/nyheter/2007/10/18/allmennlegeforeningen-pasi/index.xml

http://www.dagensmedisin.no/nyheter/2007/10/25/taushetsplikten-trues/index.xml

http://www.dagensmedisin.no/nyheter/2007/11/22/datatilsynet-raser-mot-nav/index.xml

http://www.dagensmedisin.no/nyheter/2007/11/22/oppfordrer-til-sivil-ulydi/index.xml

http://www.dagensmedisin.no/nyheter/2007/10/19/navs-journalbruk-til-stort/index.xml

http://www.dagensmedisin.no/nyheter/2007/09/20/vil-la-pasienter-avdekke-s/index.xml

http://www.dagensmedisin.no/search.xml?query=journal

http://www.dagensmedisin.no/search.xml?query=NAV

Jeg håper at du denne gangen vil få en mer positiv erfaring av NAV. Men du må nok dessverre være forberedt på både det ene og det andre.

Lykke til!

mvh

''En del saksbehandlere ser ut til å mene at uføregraden er omvendt proposjonal med IQ og besluttningsevne. ):''

Dette er det svært mange som har opplevd, desverre.

[PieLill]

''En del saksbehandlere ser ut til å mene at uføregraden er omvendt proposjonal med IQ og besluttningsevne. ):''

Dette er det svært mange som har opplevd, desverre.

Jeg vet. Hva gjør man med slikt?

mvh

[Mikkaela_rev]

Får ta det møtet først i alle fall. Avhengig av hvordan det ender, så får jeg vurdere å gå til det drastiske skritt å be om å få ny saksbehandler. Sant det at det ikke er min feil at folk slutter i NAV. Hadde det vært opp til meg ville jeg foretrukket og hatt èn saksbehandler.

Det høres fornuftig ut :-) Har du en treårig handlingsplan forresten? Ett av mine argumenter var at dersom det skulle gå galt med året på skole var det jeg som tapte på det, man får jo bare tre år og jeg ville da mistet ett av dem.

Gjennomtrekket er ikke din feil nei!

Lykke til på møtet, fortell hvordan det går! *krysser fingrene*

[Gjest BiTo]

Jeg er veldig klar over at det er mulig. Det var ikke det jeg mente. Vanskelig å forklare, kanskje "uforståelig" er det ordet jeg leter etter?

Om det er noen trøst tror jeg at jeg forstår hva du mener. Det du ikke forstår er hvor ille denne sykdommen kan slå ut. At en som "normalt" er ressurssterk plutselig kan bli så dårlig at h*n ikke klarer å fungere i hverdagen. Er jeg inne på noe? Jeg har undret meg litt over det samme selv. (I perioder jeg har vært deprimert og svært oppgitt over meg selv som ikke klarer det jeg gjorde tidligere.)

Jeg tror ikke du mener at bipolare eller andre psykisk syke er mindre ressurssterke.

[Gjest BiTo]

Jeg vet. Hva gjør man med slikt?

mvh

Det undrer meg at ikke saksbehandlerene på NAV kan f.eks lese CV'en vår som ofte viser at vi ikke er så dumme som de skal ha det til.

Det blir litt for dumt om vi må ha med legeattest på at vi har IQ på gjennomsnittet eller over. *sukk*

[Orio]

Om det er noen trøst tror jeg at jeg forstår hva du mener. Det du ikke forstår er hvor ille denne sykdommen kan slå ut. At en som "normalt" er ressurssterk plutselig kan bli så dårlig at h*n ikke klarer å fungere i hverdagen. Er jeg inne på noe? Jeg har undret meg litt over det samme selv. (I perioder jeg har vært deprimert og svært oppgitt over meg selv som ikke klarer det jeg gjorde tidligere.)

Jeg tror ikke du mener at bipolare eller andre psykisk syke er mindre ressurssterke.

Jeg har erfart hvordan det er, hvor mye man kan bli slått ut. Men jeg kan ikke skjønne at det er mulig.

Har du noen gang hatt tannverk? Da tviler du ikke på at det er vondt, men det er umulig å fatte og begripe hvordan noe så lite kan gjøre så ufattelig vondt.

[Gjest røkelaks]

Det er veldig synd du har fått så mange avslag. Hva har de begrunnet det med?

Jeg tror at dersom flere hadde blitt møtt med _rett_ tiltak som ga mening, så ville flere kunnet unngå å forbli så lenge under NAVs "vinger". Det er dumt å kaste bort masse tid og økonomi på tiltak som ikke gir noe eller lite utbytte for brukeren. Det ville være langt mer lønnsomt. Tror nok at kanskje de som søkes over på midlertidig ufør og varig ufør, kunne blitt færre da.

Jeg skal gjøre det litt klarere hva jeg mener. Jeg er helt enig i at å få folk på _rett_ tiltak kunne hjulpet svært mange. Dette kunne sikkert forhindre mange i å møtte søke TU/varig ufør. Å få kunne gjøre det en selv vil og har evner til for ville hjulpet mange, i stedet for å bli tvunget inn i noe NAV mener er hensiktsmessig.

Men når det ikke er vits i å prøve mer, man har forsøkt i årevis uten å komme noen vei, eller det i forhold til sykdommen (snakker ikke bare om psykiske sykdommer) ikke er hensiktsmessig å prøve noen/ eller flere tiltak, DA er det det beste å få innvilget uføre.

Jeg kjenner flere som sier de var godt å få ufør, for da slapp de å stadig vekk måtte bruke kreftene sine på søknader, avslag og usikkerhet i økonomien. Man får bedre ro på seg til å konsentrere seg om behanding og oppbyggende ting. Jeg ble selv mye bedre da jeg etter mye ståk og styr fikk innvilget ufør.

Det som er så fortvilende er at _både_ de som vil ut i jobb igjen og de som til slutt ser seg nødt til å søke ufør,ofte blir motarbeidet av NAV. Mange kommer jo ingen vei.

[Gjest salman]

Jeg skal gjøre det litt klarere hva jeg mener. Jeg er helt enig i at å få folk på _rett_ tiltak kunne hjulpet svært mange. Dette kunne sikkert forhindre mange i å møtte søke TU/varig ufør. Å få kunne gjøre det en selv vil og har evner til for ville hjulpet mange, i stedet for å bli tvunget inn i noe NAV mener er hensiktsmessig.

Men når det ikke er vits i å prøve mer, man har forsøkt i årevis uten å komme noen vei, eller det i forhold til sykdommen (snakker ikke bare om psykiske sykdommer) ikke er hensiktsmessig å prøve noen/ eller flere tiltak, DA er det det beste å få innvilget uføre.

Jeg kjenner flere som sier de var godt å få ufør, for da slapp de å stadig vekk måtte bruke kreftene sine på søknader, avslag og usikkerhet i økonomien. Man får bedre ro på seg til å konsentrere seg om behanding og oppbyggende ting. Jeg ble selv mye bedre da jeg etter mye ståk og styr fikk innvilget ufør.

Det som er så fortvilende er at _både_ de som vil ut i jobb igjen og de som til slutt ser seg nødt til å søke ufør,ofte blir motarbeidet av NAV. Mange kommer jo ingen vei.

Nå kjenner jeg forøvrig at jeg har blitt så irritert og provsert av NAV enda en gang at jeg tror jeg må ut og løpe meg en tur.

[Gjest BiTo]

Det skulle vært et krav at saksbehandleren har tett kontatk med behandlende psykiater/psykolog/annen behandler som kan bekrefte det realistiske funksjonsnivået til særlig psykisk syke. De på NAV skulle nesten bare vært papirflyttere, ikke ha så mye med å bedømme hvor smarte/syke/mye fugerende vi er.

Min første erfaring hos NAV var "deg kan vi ikke hjelpe". Da var jeg sterkt deprimert og på fortvilelsens rand (økonomisk bl.a). På den tiden hadde jeg ingen energi og fremtidstro i det hele tatt og det ble ikke veldig mye bedre av den beskjeden.

Senere fikk jeg ny saksbehandler som jeg følte tok meg mer på alvor. Likevel ble jeg i utgangspunktet satt til jobber som var langt under mitt nivå. Det virker som om man må forsikre seg om at vi i det minste møter på jobb (selv om jeg har bare kjempefine attester), som om vi har lavere moral enn andre. Jeg har blitt veldig oppgitt over dette. Heldigvis har dette endret seg etter at de ser hvor godt jeg har fungert i de tiltakene jeg har vært på.

Men jeg er, som de fleste andre her (også min behandler), svært negativ generelt til NAV.

[Gjest BiTo]

Jeg har erfart hvordan det er, hvor mye man kan bli slått ut. Men jeg kan ikke skjønne at det er mulig.

Har du noen gang hatt tannverk? Da tviler du ikke på at det er vondt, men det er umulig å fatte og begripe hvordan noe så lite kan gjøre så ufattelig vondt.

Hehe, hadde vi hatt tannverk hadde i alle fall NAV visst hva vi snakket om. Og IQ'en vår hadde nok ikke sunket så mye.

[Gjest tubbel]

Jeg er veldig klar over at det er mulig. Det var ikke det jeg mente. Vanskelig å forklare, kanskje "uforståelig" er det ordet jeg leter etter?

hvorfor er det mere uforståelig å få bipolar lidelse enn enn annen sykdom?

[Orio]

hvorfor er det mere uforståelig å få bipolar lidelse enn enn annen sykdom?

Jeg vet ikke.

Og det gjelder alle psykiske lidelser, ikke bare bipolar.

[Gjest BipolarII...jeg visst]

Jeg skal gjøre det litt klarere hva jeg mener. Jeg er helt enig i at å få folk på _rett_ tiltak kunne hjulpet svært mange. Dette kunne sikkert forhindre mange i å møtte søke TU/varig ufør. Å få kunne gjøre det en selv vil og har evner til for ville hjulpet mange, i stedet for å bli tvunget inn i noe NAV mener er hensiktsmessig.

Men når det ikke er vits i å prøve mer, man har forsøkt i årevis uten å komme noen vei, eller det i forhold til sykdommen (snakker ikke bare om psykiske sykdommer) ikke er hensiktsmessig å prøve noen/ eller flere tiltak, DA er det det beste å få innvilget uføre.

Jeg kjenner flere som sier de var godt å få ufør, for da slapp de å stadig vekk måtte bruke kreftene sine på søknader, avslag og usikkerhet i økonomien. Man får bedre ro på seg til å konsentrere seg om behanding og oppbyggende ting. Jeg ble selv mye bedre da jeg etter mye ståk og styr fikk innvilget ufør.

Det som er så fortvilende er at _både_ de som vil ut i jobb igjen og de som til slutt ser seg nødt til å søke ufør,ofte blir motarbeidet av NAV. Mange kommer jo ingen vei.

"Å få kunne gjøre det en selv vil og har evner til for ville hjulpet mange, i stedet for å bli tvunget inn i noe NAV mener er hensiktsmessig."

Helt enig! Brukeren bør være den som skal stå i sentrum. I særs spesielle enkelttilfeller der brukeren er psykotisk og ikke vet sitt eget beste eller totalt urealistisk (eks er analfabet og vil begynne på medisinstudiet), er det helt hensiktsmessig at NAV foreslår bedre tiltak for brukeren. Men når det brer seg en holdning utover at "NAV vet alltid best, bedre enn brukeren og spesialistlegene og fastleger" da er man virkelig helt på jordet!

"Men når det ikke er vits i å prøve mer, man har forsøkt i årevis uten å komme noen vei, eller det i forhold til sykdommen (snakker ikke bare om psykiske sykdommer) ikke er hensiktsmessig å prøve noen/ eller flere tiltak, DA er det det beste å få innvilget uføre."

Det er jeg også helt enig i. Om en person har slitt i mange år og ingen tiltak er ført frem og helsen ikke er blitt bedre, bør personen få slippe. Det er da grenser for hvor mange ganger brukeren skal måtte lide seg gjennom nederlag etter nederlag. En gang må nok være nok. Det er også mye usikkerhet omkring økonomi når man må søke på ny om 3 mnd for forlenget rehab.stønad selv om lege eks. sier tilstanden er kronisk (eller vil ta mye lengre tid å behandle).

Personlig har jeg tenkt en del på dette i det siste at NAVs policy om "Gjør din plikt! Krev din rett!" heller burde hete: "Yt etter evne. Få etter behov". Slik ville ikke de som av helsemessige grunner ikke kan jobbe, føle seg stemplet som "mindreverdige".

Hørte her forleden at et foreslått slagord fra en lobbyist var "Arbeid er det som gjør deg verdifull som menneske. Arbeid er det som gir mening". Håper ikke dette blir et offentlig slagord for Arbeidslinja! For hva da med de som gjerne vil jobbe og som faktisk ikke kan? Eller de som endelig har klart å slå seg til ro med at helsa er som den er og man får bare gjøre det beste ut av situasjonen. Nå er man nå en gang ufør og det går virkelig an å skape et liv med mening for det! Men neida, med det arbeidsslagordet betyr det implisitt at de menneskene som ikke arbeider i dette landet ikke har samme verdi som de andre. Og at livet deres er meningsløst.

Jeg grøsser!

[Gjest tubbel]

Jeg vet ikke.

Og det gjelder alle psykiske lidelser, ikke bare bipolar.

vel tenk litt på at det bare er et kunstig skille med fysisk og psykisk sykdom.

bipolar er en fysisk sykdom med psykiske symptomer. det er gener og biologi. akkurat som en fysisk sykdom. som epilepsi. bruker jo tilogmed samme pillene.

kan bli utløst av for lite søvn feks

mere forståeli da?

[Gjest BipolarII...jeg visst]

''Dama (saksbehandler) sa at jeg så jo så frisk ut... ''

Noen ganger virker det fullstendig bortkastet å sløse vekk så mye plass på hodene til en del saksbehandlere i NAV.

For det første. Ikke gå alene på møte med NAV. Få med deg en kompetent person, evt fastlege. Du trenger både noen til å kunne snakke for deg og et sannhetsvitne.

Grunnen til at du kan trenge noen til å snakke for deg er ikke at du ikke vet hva du skal si selv. Men du trenger at noen som NAV kanskje hører på sier det for deg... En del saksbehandlere ser ut til å mene at uføregraden er omvendt proposjonal med IQ og besluttningsevne. ):

En myndig mann med yrkesmessig status, er ofte det beste.

Vit hva du vil, om du ikke ønsker deg inn i mer eller mindre vettløs "aktivisering". Han konkrete, realistiske planer og forslag. Be om begrunnesler for at det ikke kan gjennomføres om du får negativ respons.

Spør de om ting de burde vite fra før, så referer til dine sakspapirer. Eller dette redegjorde doktor XX for i utalelsen h*n sendte i september.

Ikke gi dem full journalinnsyn. Legene og NAV krangler om dette så busta fyker.

Noen aktuelle linker:

http://www.dagensmedisin.no/nyheter/2007/10/18/allmennlegeforeningen-pasi/index.xml

http://www.dagensmedisin.no/nyheter/2007/10/25/taushetsplikten-trues/index.xml

http://www.dagensmedisin.no/nyheter/2007/11/22/datatilsynet-raser-mot-nav/index.xml

http://www.dagensmedisin.no/nyheter/2007/11/22/oppfordrer-til-sivil-ulydi/index.xml

http://www.dagensmedisin.no/nyheter/2007/10/19/navs-journalbruk-til-stort/index.xml

http://www.dagensmedisin.no/nyheter/2007/09/20/vil-la-pasienter-avdekke-s/index.xml

http://www.dagensmedisin.no/search.xml?query=journal

http://www.dagensmedisin.no/search.xml?query=NAV

Jeg håper at du denne gangen vil få en mer positiv erfaring av NAV. Men du må nok dessverre være forberedt på både det ene og det andre.

Lykke til!

mvh

Tusen takk for veldig fint og utfyllende svar, PieLill! Begynner forstå nå at leger og NAV er utrolig uenige i forhold til journalutlevering og personvern. Legen min informerte meg (heldigvis) om deres ønske. Saksbehandler har ikke sagt noe om dette til meg, verken i tlf eller skrevet i brevs form. Det burde ikke vært lov! I hvert fall informert samtykke burde være et absolutt minstekrav!

Dessuten sa legen min at hun hadde spurt om hva de trengte hele journalen for. Svaret var da at de ønsket få en helhetlig helsestatus på meg. Men nå har jo lege og psyk allerede skrevet side opp og side ned om dette. De har selvsagt tatt og skrevet alt som er relevant i forhold til min BP. Hadde NAV trodd jeg var en uærlig snylter som drev kriminelt trygdemisbruk, da hadde saken vært en annen. Jeg er ikke slik og da kunne de vær så god sett at det ikke stemte. Men nå hvorfor skal de vite alt nå?

Særlig mtp hyppige bytter av saksbehandlere, så øker sjansene for at noe ev. skal lekke ut. Jeg mener at NAV kan få vite det de har noe med, ikke noe av det andre. De trenger f.eks. ikke vite resultater fra gynekologiske undersøkelser, om luftveisinfeksjoner eller Gud vet hva! Dessuten er det også slik i mitt lokalmiljø at flere NAV folk ikke bor så himla langt fra sin arbeidsplass og dermed der jeg bor. Slik øker også sjansene for at en eller flere av disse kjenner noen av de jeg gjør, eller som er mine naboer. Jeg tror ikke, etter linkene du la med, at NAV har samme taushetsplikt intravenøst i blodet, som barnevernsansatte har, for å nevne ett eksempel.

Fikk så kort beskjed i forkant av møtet at jeg får ikke anledning til å ha lege eller psyk med meg. De har fullt opp med ting å gjøre og må i så fall da få varslet om møte i god tid. Når det er sagt så er det også kun jeg som er invitert til møte, mens de stiller med 2 stk.... Det i seg selv gjør meg ganske skremt, hvorfor skal de være to? I tillegg har ikke psyk eller fastlege noen tradisjon på å reise ut av sine arbeidsplasser. Fastlegen bor et stykke fra også. Hvem er det som skulle betalt reiseutgifter for henne + tapt arbeidsfortjeneste. Burde jo vært NAV.... , men jeg tenker mer i baner at det enten måtte vært frivillighets sympatiarbeid for meg eller forventet jeg skulle dekke dette (noe jeg ikke har råd til pr. dd.)

Min erfaring er at NAV såkalt skal drive godt koordinert samarbeid mellom dem og helsevesenet, men ikke klarer dette. "Samarbeidet" deres består i å kreve stadig større og større grad av dokumentasjon fra helsevesenet, men de gjør ikke noe aktivt for å gå inn i konstruktivt samarbeid med dem. Hadde de gjort det, ville de eks. sendt kopi av vedtaksbrev og annen info de gir meg, men dette skjer aldri. Det er jeg som har måttet fortelle og informere henholdsvis fastlege og psyk. Om de også hadde villet samarbeide, kunne de jo fått i stand en samtale med meg og behandler på behandlers arbeidssted f.eks. Mye enklere for dem å reise ut enn omvendt ville jeg tro, i hvert fall ikke noe verre for dem å måtte ut fra arb.plassen enn det er for min psyk/lege.

Dette ble en lang tirade. Måtte bare skrive av meg litt:P

[Gjest røkelaks]

"Å få kunne gjøre det en selv vil og har evner til for ville hjulpet mange, i stedet for å bli tvunget inn i noe NAV mener er hensiktsmessig."

Helt enig! Brukeren bør være den som skal stå i sentrum. I særs spesielle enkelttilfeller der brukeren er psykotisk og ikke vet sitt eget beste eller totalt urealistisk (eks er analfabet og vil begynne på medisinstudiet), er det helt hensiktsmessig at NAV foreslår bedre tiltak for brukeren. Men når det brer seg en holdning utover at "NAV vet alltid best, bedre enn brukeren og spesialistlegene og fastleger" da er man virkelig helt på jordet!

"Men når det ikke er vits i å prøve mer, man har forsøkt i årevis uten å komme noen vei, eller det i forhold til sykdommen (snakker ikke bare om psykiske sykdommer) ikke er hensiktsmessig å prøve noen/ eller flere tiltak, DA er det det beste å få innvilget uføre."

Det er jeg også helt enig i. Om en person har slitt i mange år og ingen tiltak er ført frem og helsen ikke er blitt bedre, bør personen få slippe. Det er da grenser for hvor mange ganger brukeren skal måtte lide seg gjennom nederlag etter nederlag. En gang må nok være nok. Det er også mye usikkerhet omkring økonomi når man må søke på ny om 3 mnd for forlenget rehab.stønad selv om lege eks. sier tilstanden er kronisk (eller vil ta mye lengre tid å behandle).

Personlig har jeg tenkt en del på dette i det siste at NAVs policy om "Gjør din plikt! Krev din rett!" heller burde hete: "Yt etter evne. Få etter behov". Slik ville ikke de som av helsemessige grunner ikke kan jobbe, føle seg stemplet som "mindreverdige".

Hørte her forleden at et foreslått slagord fra en lobbyist var "Arbeid er det som gjør deg verdifull som menneske. Arbeid er det som gir mening". Håper ikke dette blir et offentlig slagord for Arbeidslinja! For hva da med de som gjerne vil jobbe og som faktisk ikke kan? Eller de som endelig har klart å slå seg til ro med at helsa er som den er og man får bare gjøre det beste ut av situasjonen. Nå er man nå en gang ufør og det går virkelig an å skape et liv med mening for det! Men neida, med det arbeidsslagordet betyr det implisitt at de menneskene som ikke arbeider i dette landet ikke har samme verdi som de andre. Og at livet deres er meningsløst.

Jeg grøsser!

"Hørte her forleden at et foreslått slagord fra en lobbyist var "Arbeid er det som gjør deg verdifull som menneske. Arbeid er det som gir mening"."

Jeg synes dessverre at dette er den gjeldende holdningen i samfunnet. *grøsse*

Professor i sosialmedisin Per Fugelli, sa noe jeg syntes var svært betegnede: "Det har bredt seg en forestilling blant NAV, politikere og arbeidsgivere at mennesket i sin natur er arbeidssky"

[Gjest BipolarII...jeg visst]

Det undrer meg at ikke saksbehandlerene på NAV kan f.eks lese CV'en vår som ofte viser at vi ikke er så dumme som de skal ha det til.

Det blir litt for dumt om vi må ha med legeattest på at vi har IQ på gjennomsnittet eller over. *sukk*

Hehe kanskje jeg skal ta med IQ-resultatet mitt fra en test for flere år sida *ler* Neida!

Spøk til side. Tror det ligger noe veldig sykt der mht NAVs oppfatning av : syk= mangelfull og sviktende evne til å ta beslutninger om forhold omkring senere yrkesmessig liv/bygge opp funksjonsnivå.

Det jeg kjenner jeg vegrer meg SÅ for er at de skal sitte der med en "oppskrift" og fasit på hva jeg skal gjøre. Jeg vil ikke føle meg meid ned uten selvbestemmelsesrett og bare må akseptere det de vedtar. Blir ikke deres beslutning hengende på greip og uten medbestemmelse fra meg, da har jeg lyst til å fly i veggen. Men, men greit nok. Nå som jeg jo får høre at jeg jo ser så frisk ut, så kan vi jo bare tråkke opp gamle stier fra før. Rett ut i full jobb, jeg durer i vei etter kort tid i 120 km/t i 30sone, for så å få en motor som går adundas og må på reparasjon som tar flere mnd:(

[Gjest BipolarII...jeg visst]

Det høres fornuftig ut :-) Har du en treårig handlingsplan forresten? Ett av mine argumenter var at dersom det skulle gå galt med året på skole var det jeg som tapte på det, man får jo bare tre år og jeg ville da mistet ett av dem.

Gjennomtrekket er ikke din feil nei!

Lykke til på møtet, fortell hvordan det går! *krysser fingrene*

Godt argument du kom med til dem!

Handlingsplan? Hæ, nei det har jeg aldri fått spm om jeg vil ha. Aldri hørt om at NAV har det. Er det noe vi skal ha?

[Gjest BipolarII...jeg visst]

"Hørte her forleden at et foreslått slagord fra en lobbyist var "Arbeid er det som gjør deg verdifull som menneske. Arbeid er det som gir mening"."

Jeg synes dessverre at dette er den gjeldende holdningen i samfunnet. *grøsse*

Professor i sosialmedisin Per Fugelli, sa noe jeg syntes var svært betegnede: "Det har bredt seg en forestilling blant NAV, politikere og arbeidsgivere at mennesket i sin natur er arbeidssky"

Huff ja....

Skulle nesten tro de kunne trengt litt "antiskeptiske doser". Klart ikke nasjonen vår består av en skokk arbeidsskye folk. Han professoren liker jeg forresten. Han treffer spikeren på hodet:)