NHD &andre: Hva mener dere om NAV-systemet?

[Gjest BipolarII...jeg visst]

Kan det tenkes at NAV får eller vil få innsyn i min journal uten at jeg får vite om det? Det være seg journal fra psykiatrisk poliklinikk, DPS eller fastlegejournal...

Ja. Se linkene PieLill har lagt ved i innlegget sitt.

[Gjest røkelaks]

Huff ja....

Skulle nesten tro de kunne trengt litt "antiskeptiske doser". Klart ikke nasjonen vår består av en skokk arbeidsskye folk. Han professoren liker jeg forresten. Han treffer spikeren på hodet:)

Ja, han har mye fornuftig å komme med. :-)

[Gjest BipolarII...jeg visst]

Hehe, hadde vi hatt tannverk hadde i alle fall NAV visst hva vi snakket om. Og IQ'en vår hadde nok ikke sunket så mye.

Og akilleshælen til Valla blir jo støttet av NAV sykepengemessig. T.o.m. mens hun har skrevet bok! Akilles er akilles. Den kan man jo t.o.m. ta en titt på om man betviler det. Mens "du ser jo så frisk ut" runger i mine ører. Hadde vært fint om de kunne viske ut min BP, men det kan de altså ikke...

[Gjest fnugget]

Har lest litt nedover i tråden her og er sjokkert over hvordan enkelte blir behandlet av saksbehandlere på nav.

Heldigvis har jeg vært veldig heldig. Har en kjempeokey saksbehandler på nav arbeid som aldri har satt seg i mot dersom det var noe jeg ønsket. Hun lytter alltid til meg først og hva jeg tror er best for meg og hun har svært sjelden kommet med noen motargumenter. Det er jeg veldig glad og takknemlig for. Hun virker veldig sympatisk og klok.

Har også forbausende gode erfaringer med sosialkontoret. Nå mottar jeg ikke sosialhjelp men det har skjedd at jeg har måttet gjøre det før noen ganger. Saksbehandleren min der er også kjempeokey. Hun lytter til hva jeg sier, hun kan også komme med forslag, men hun har aldri "tredd" noe nedover hodet på meg.

Det finnes mange "myrsniper", men de driter jeg i, så lenge de som er hovedsaksbehandlerne mine er okey. Det er heller ikke sånn at jeg må mase for å få gjennom rettigheter jeg har. Det får jeg informert om, og jeg er veldig fornøyd med oppfølgingen og hjelpen jeg får.

Kort sagt så er jeg tydeligvis forbausende heldig :-)

[Gjest fnugget]

Har lest litt nedover i tråden her og er sjokkert over hvordan enkelte blir behandlet av saksbehandlere på nav.

Heldigvis har jeg vært veldig heldig. Har en kjempeokey saksbehandler på nav arbeid som aldri har satt seg i mot dersom det var noe jeg ønsket. Hun lytter alltid til meg først og hva jeg tror er best for meg og hun har svært sjelden kommet med noen motargumenter. Det er jeg veldig glad og takknemlig for. Hun virker veldig sympatisk og klok.

Har også forbausende gode erfaringer med sosialkontoret. Nå mottar jeg ikke sosialhjelp men det har skjedd at jeg har måttet gjøre det før noen ganger. Saksbehandleren min der er også kjempeokey. Hun lytter til hva jeg sier, hun kan også komme med forslag, men hun har aldri "tredd" noe nedover hodet på meg.

Det finnes mange "myrsniper", men de driter jeg i, så lenge de som er hovedsaksbehandlerne mine er okey. Det er heller ikke sånn at jeg må mase for å få gjennom rettigheter jeg har. Det får jeg informert om, og jeg er veldig fornøyd med oppfølgingen og hjelpen jeg får.

Kort sagt så er jeg tydeligvis forbausende heldig :-)

[Gjest fnugget]

Jeg vet, uttrykte meg klønete. Det jeg ikke helt klarer å forstå er hvordan det går an å gå fra å fungere godt nok til å fullføre en høyere utdannelse, til f.eks. å bli invalidisert av depresjon.

Jo takk, jeg har slitt hele livet. Fra jeg var et par år gammel pga oppvekstforhold, mobbing og senere overgrep. Jeg klarte da å gjennomføre åtte års høyere utdanning selv. Men livet er ikke svart hvitt. Og man er ikke enten bare syk eller bare frisk. Jeg vil gå så langt å påstå at alle har noen uhensiktsmessige trekk i personlighetene sine som gjør at de blir begrenset på et eller annet område.

Du finner professorer som fungerer utmerket i arbeidslivet, men som sliter med nære relasjoner. Faktisk er det ofte sånn at mennesker som utmerker seg og blir kjendiser sliter mye med skam og dårlig selvtillit. Det blir derfor viktig for slike mennesker å gjøre det bra i yrkeslivet, fordi de ikke takler personlige forhold.

Og så kan det selvsagt være omvendt. Man takler ikke yrkeslivet pga dårlig selvtillit men har ikke relasjonsproblemer.

Osv, osv.

Man ser ofte eksempler på mennesker som har et "tomt" selvbilde. Finanstopper som tar livet av seg når "fallet" blir stort nok feks.

Det finnes uendelig flere eksempler.

[Helmi]

Jeg har faktisk gode erfaringer med Nav og er blitt møtt med stor forståelse og imøtekommenhet der.

Det eneste negative må vel være at de kan bruke utrolig lang tid på saksbehandling.

[PieLill]

Tusen takk for veldig fint og utfyllende svar, PieLill! Begynner forstå nå at leger og NAV er utrolig uenige i forhold til journalutlevering og personvern. Legen min informerte meg (heldigvis) om deres ønske. Saksbehandler har ikke sagt noe om dette til meg, verken i tlf eller skrevet i brevs form. Det burde ikke vært lov! I hvert fall informert samtykke burde være et absolutt minstekrav!

Dessuten sa legen min at hun hadde spurt om hva de trengte hele journalen for. Svaret var da at de ønsket få en helhetlig helsestatus på meg. Men nå har jo lege og psyk allerede skrevet side opp og side ned om dette. De har selvsagt tatt og skrevet alt som er relevant i forhold til min BP. Hadde NAV trodd jeg var en uærlig snylter som drev kriminelt trygdemisbruk, da hadde saken vært en annen. Jeg er ikke slik og da kunne de vær så god sett at det ikke stemte. Men nå hvorfor skal de vite alt nå?

Særlig mtp hyppige bytter av saksbehandlere, så øker sjansene for at noe ev. skal lekke ut. Jeg mener at NAV kan få vite det de har noe med, ikke noe av det andre. De trenger f.eks. ikke vite resultater fra gynekologiske undersøkelser, om luftveisinfeksjoner eller Gud vet hva! Dessuten er det også slik i mitt lokalmiljø at flere NAV folk ikke bor så himla langt fra sin arbeidsplass og dermed der jeg bor. Slik øker også sjansene for at en eller flere av disse kjenner noen av de jeg gjør, eller som er mine naboer. Jeg tror ikke, etter linkene du la med, at NAV har samme taushetsplikt intravenøst i blodet, som barnevernsansatte har, for å nevne ett eksempel.

Fikk så kort beskjed i forkant av møtet at jeg får ikke anledning til å ha lege eller psyk med meg. De har fullt opp med ting å gjøre og må i så fall da få varslet om møte i god tid. Når det er sagt så er det også kun jeg som er invitert til møte, mens de stiller med 2 stk.... Det i seg selv gjør meg ganske skremt, hvorfor skal de være to? I tillegg har ikke psyk eller fastlege noen tradisjon på å reise ut av sine arbeidsplasser. Fastlegen bor et stykke fra også. Hvem er det som skulle betalt reiseutgifter for henne + tapt arbeidsfortjeneste. Burde jo vært NAV.... , men jeg tenker mer i baner at det enten måtte vært frivillighets sympatiarbeid for meg eller forventet jeg skulle dekke dette (noe jeg ikke har råd til pr. dd.)

Min erfaring er at NAV såkalt skal drive godt koordinert samarbeid mellom dem og helsevesenet, men ikke klarer dette. "Samarbeidet" deres består i å kreve stadig større og større grad av dokumentasjon fra helsevesenet, men de gjør ikke noe aktivt for å gå inn i konstruktivt samarbeid med dem. Hadde de gjort det, ville de eks. sendt kopi av vedtaksbrev og annen info de gir meg, men dette skjer aldri. Det er jeg som har måttet fortelle og informere henholdsvis fastlege og psyk. Om de også hadde villet samarbeide, kunne de jo fått i stand en samtale med meg og behandler på behandlers arbeidssted f.eks. Mye enklere for dem å reise ut enn omvendt ville jeg tro, i hvert fall ikke noe verre for dem å måtte ut fra arb.plassen enn det er for min psyk/lege.

Dette ble en lang tirade. Måtte bare skrive av meg litt:P

Send et brev til NAV der du forklarer at du på så kort varsel ikke kan stille på møtet, enkelt og greit.

Snakk så med fastlegen om mulighetene til at du får noen med deg på møtet. Det er vanlig at fastleger har samarbeidsmøter med NAV. De får betalt for det.

Du må ikke gå dit alene! Du vil bli kjørt i senk.

Er fastlegen villig til å stille, skriver du til NAV at de må gjøre avtalen med fastlegen.

Har du en partner, venn som kan bli med? Evt. advokat. En del av NAVs saksbehandlere er jurister.

Be også om en detaljert saksliste for møtet slik at du har mulighet til å forberede deg. (Be om dette i brevs form.) Spør også (i det samme brevet) om hvem som skal være til stedet på møte, hvilken stilling og faglig bakgrunn/utdanning disse har. Hvilken funksjon de har i forhold til din sak.

Når du ber om dette skriftlig må de enten gi deg det du ber om, eller gi deg en særdeles usaklig begrunnesle for hvorfor de ikke vil gi deg det.

mvh

[PieLill]

Tusen takk for veldig fint og utfyllende svar, PieLill! Begynner forstå nå at leger og NAV er utrolig uenige i forhold til journalutlevering og personvern. Legen min informerte meg (heldigvis) om deres ønske. Saksbehandler har ikke sagt noe om dette til meg, verken i tlf eller skrevet i brevs form. Det burde ikke vært lov! I hvert fall informert samtykke burde være et absolutt minstekrav!

Dessuten sa legen min at hun hadde spurt om hva de trengte hele journalen for. Svaret var da at de ønsket få en helhetlig helsestatus på meg. Men nå har jo lege og psyk allerede skrevet side opp og side ned om dette. De har selvsagt tatt og skrevet alt som er relevant i forhold til min BP. Hadde NAV trodd jeg var en uærlig snylter som drev kriminelt trygdemisbruk, da hadde saken vært en annen. Jeg er ikke slik og da kunne de vær så god sett at det ikke stemte. Men nå hvorfor skal de vite alt nå?

Særlig mtp hyppige bytter av saksbehandlere, så øker sjansene for at noe ev. skal lekke ut. Jeg mener at NAV kan få vite det de har noe med, ikke noe av det andre. De trenger f.eks. ikke vite resultater fra gynekologiske undersøkelser, om luftveisinfeksjoner eller Gud vet hva! Dessuten er det også slik i mitt lokalmiljø at flere NAV folk ikke bor så himla langt fra sin arbeidsplass og dermed der jeg bor. Slik øker også sjansene for at en eller flere av disse kjenner noen av de jeg gjør, eller som er mine naboer. Jeg tror ikke, etter linkene du la med, at NAV har samme taushetsplikt intravenøst i blodet, som barnevernsansatte har, for å nevne ett eksempel.

Fikk så kort beskjed i forkant av møtet at jeg får ikke anledning til å ha lege eller psyk med meg. De har fullt opp med ting å gjøre og må i så fall da få varslet om møte i god tid. Når det er sagt så er det også kun jeg som er invitert til møte, mens de stiller med 2 stk.... Det i seg selv gjør meg ganske skremt, hvorfor skal de være to? I tillegg har ikke psyk eller fastlege noen tradisjon på å reise ut av sine arbeidsplasser. Fastlegen bor et stykke fra også. Hvem er det som skulle betalt reiseutgifter for henne + tapt arbeidsfortjeneste. Burde jo vært NAV.... , men jeg tenker mer i baner at det enten måtte vært frivillighets sympatiarbeid for meg eller forventet jeg skulle dekke dette (noe jeg ikke har råd til pr. dd.)

Min erfaring er at NAV såkalt skal drive godt koordinert samarbeid mellom dem og helsevesenet, men ikke klarer dette. "Samarbeidet" deres består i å kreve stadig større og større grad av dokumentasjon fra helsevesenet, men de gjør ikke noe aktivt for å gå inn i konstruktivt samarbeid med dem. Hadde de gjort det, ville de eks. sendt kopi av vedtaksbrev og annen info de gir meg, men dette skjer aldri. Det er jeg som har måttet fortelle og informere henholdsvis fastlege og psyk. Om de også hadde villet samarbeide, kunne de jo fått i stand en samtale med meg og behandler på behandlers arbeidssted f.eks. Mye enklere for dem å reise ut enn omvendt ville jeg tro, i hvert fall ikke noe verre for dem å måtte ut fra arb.plassen enn det er for min psyk/lege.

Dette ble en lang tirade. Måtte bare skrive av meg litt:P

I forhold til journal.

Skriv til NAV og spør hva de finner mangelfullt med de opplysninger de allerede har fra dine behandlere. Spør dem hvilke hjemmel de har for å innhente uredigerte journaler som jo også kan omfatte konfidensielle opplysninger om arbeidsgiver og dine nærmeste?

Spør hvilket behov de har for å ha kjennskap til f.eks. pervensjon, GU'er og soppinnfeksjoner for å danne seg et helhetlig bilde av din helsesituasjon.

Spør også hvordan og hvor lenge en slik uredigert journal skal oppbevares, hvem som skal ha tilgang til den, navngitte personer med stilling og hvilken kompetanse disse har til å vurdere en uredigert journal.

mvh

[Gjest BipolarII...jeg visst]

Send et brev til NAV der du forklarer at du på så kort varsel ikke kan stille på møtet, enkelt og greit.

Snakk så med fastlegen om mulighetene til at du får noen med deg på møtet. Det er vanlig at fastleger har samarbeidsmøter med NAV. De får betalt for det.

Du må ikke gå dit alene! Du vil bli kjørt i senk.

Er fastlegen villig til å stille, skriver du til NAV at de må gjøre avtalen med fastlegen.

Har du en partner, venn som kan bli med? Evt. advokat. En del av NAVs saksbehandlere er jurister.

Be også om en detaljert saksliste for møtet slik at du har mulighet til å forberede deg. (Be om dette i brevs form.) Spør også (i det samme brevet) om hvem som skal være til stedet på møte, hvilken stilling og faglig bakgrunn/utdanning disse har. Hvilken funksjon de har i forhold til din sak.

Når du ber om dette skriftlig må de enten gi deg det du ber om, eller gi deg en særdeles usaklig begrunnesle for hvorfor de ikke vil gi deg det.

mvh

Tusen takk for kjempenyttige svar igjen!!! Jeg skal printe ut begge to, jeg. Så har jeg en veldig nyttig liste over ting som jeg bør gjøre noe med.

I forhold til møtet så er problemet at saksbehandler spurte om jeg var ledig den dato og jeg sa ja. Så kom møteinnkallelsen og beskjeden om at hun og X fra NAV skal ha dette med meg. Så jeg har jo alt bortlovet meg.... MEN om utfallet der ikke blir ok, så må jeg vel kunne be om betenkningstid og si det er nødvendig å konferere behandler og fastlege før vi tar noen endelige avgjørelser? Og så si at vi alle bør ha et samarbeidsmøte e.l.? Problemet mitt er også at jeg er avhengig av å få nytt forlenget vedtak på stønad, ellers har jeg ingenting å leve for økonomisk.

[Gjest BipolarII...jeg visst]

Tusen takk for kjempenyttige svar igjen!!! Jeg skal printe ut begge to, jeg. Så har jeg en veldig nyttig liste over ting som jeg bør gjøre noe med.

I forhold til møtet så er problemet at saksbehandler spurte om jeg var ledig den dato og jeg sa ja. Så kom møteinnkallelsen og beskjeden om at hun og X fra NAV skal ha dette med meg. Så jeg har jo alt bortlovet meg.... MEN om utfallet der ikke blir ok, så må jeg vel kunne be om betenkningstid og si det er nødvendig å konferere behandler og fastlege før vi tar noen endelige avgjørelser? Og så si at vi alle bør ha et samarbeidsmøte e.l.? Problemet mitt er også at jeg er avhengig av å få nytt forlenget vedtak på stønad, ellers har jeg ingenting å leve for økonomisk.

Glemte skrive at spm om jeg var ledig den dato + møteinkalling var telefonisk. Sikkert derfor kort varsel. Også at de tenker når du er syk, kan du stille når som helst.

[Lillemus]

Glemte skrive at spm om jeg var ledig den dato + møteinkalling var telefonisk. Sikkert derfor kort varsel. Også at de tenker når du er syk, kan du stille når som helst.

''Også at de tenker når du er syk, kan du stille når som helst.''

Tro meg - sånn tenker de om enslige mødre også. Jeg har i alle fall flere ganger hatt inntrykk av at de tror samtlige alenemødre ikke gjør annet enn å sitte på ræva hele dagen og ikke kan ha noe problem med å komme innom NAV i åpningstiden som er mellom 10-14...

Jeg ble illsint en gang og ga dem det glatte lag og forklarte at jeg ikke kunne fly der nede i tide og utide for jeg hadde faktisk en jobb å passe...

[Gjest BipolarII...jeg visst]

''Også at de tenker når du er syk, kan du stille når som helst.''

Tro meg - sånn tenker de om enslige mødre også. Jeg har i alle fall flere ganger hatt inntrykk av at de tror samtlige alenemødre ikke gjør annet enn å sitte på ræva hele dagen og ikke kan ha noe problem med å komme innom NAV i åpningstiden som er mellom 10-14...

Jeg ble illsint en gang og ga dem det glatte lag og forklarte at jeg ikke kunne fly der nede i tide og utide for jeg hadde faktisk en jobb å passe...

Så fordomsfull holdning fra dem. Ille om det er mer regelen enn unntaket om de møter alenemødre på den måten.

Virker som om NAV-systemet sett over ett ikke bør roses så høyt opp i skyene som Arbeidsministeren & co gjør....

[PieLill]

Tusen takk for kjempenyttige svar igjen!!! Jeg skal printe ut begge to, jeg. Så har jeg en veldig nyttig liste over ting som jeg bør gjøre noe med.

I forhold til møtet så er problemet at saksbehandler spurte om jeg var ledig den dato og jeg sa ja. Så kom møteinnkallelsen og beskjeden om at hun og X fra NAV skal ha dette med meg. Så jeg har jo alt bortlovet meg.... MEN om utfallet der ikke blir ok, så må jeg vel kunne be om betenkningstid og si det er nødvendig å konferere behandler og fastlege før vi tar noen endelige avgjørelser? Og så si at vi alle bør ha et samarbeidsmøte e.l.? Problemet mitt er også at jeg er avhengig av å få nytt forlenget vedtak på stønad, ellers har jeg ingenting å leve for økonomisk.

Du kan også rett og slett si at du trenger å ha med deg noen og at du ikke har lyktes med å finne noen til den avtalte datoen.

Det er heller ingen stor sak å si at noe har kommet i veien og be om at møtet tas en annen dag.

mvh

[PieLill]

''Også at de tenker når du er syk, kan du stille når som helst.''

Tro meg - sånn tenker de om enslige mødre også. Jeg har i alle fall flere ganger hatt inntrykk av at de tror samtlige alenemødre ikke gjør annet enn å sitte på ræva hele dagen og ikke kan ha noe problem med å komme innom NAV i åpningstiden som er mellom 10-14...

Jeg ble illsint en gang og ga dem det glatte lag og forklarte at jeg ikke kunne fly der nede i tide og utide for jeg hadde faktisk en jobb å passe...

Eller de som må ta seg fri fra jobben for å sitte å snikkesnakke med NAV om hvordan de skal komme seg i jobb...

mvh

[Gjest Jeg tør ikke bruke noe fast nick nå]

Jeg jobber faktisk i nav. Hadde jeg ikke vært anonym her ville jeg aldri turt å innrømme det. Jeg synes det er forferdelig trist og beklagelig at så mange av dere har så dårlige erfaringer med nav. Men det er forskjell på folkene som jobber i nav også. Det som i alle fall er sikkert, er at det er ikke barebare å jobbe i nav for tiden. Man slåes sammen og man flyttes fra hverandre. Enkelte ting skal sammen i nav lokalt og andre ting siles plutselig ut til sentrale kontor. Det en saksbehandler har vært god på er det slett ikke sikkert h*n får fortsette med. Noen ledere har den fullstendig idiotiske tankegang om at alle ansatte skal kunne alt. Det er jo en umulighet, og fører også logisk nok til dårligere behandling av brukerne. (Man blir ikke gode på noen ting når man plutselig skal kunne alt mulig). Folka "på gulvet" slåss oppover om å bli forstått, folk er slitne, folk føler seg maktesløse. Det går også, logisk nok, men virkelig beklagelig, ut over brukerne.

Jeg krysser bare fingrene og håper at ting blir bedre etterhvert. De fleste av oss som jobber i nav vil faktisk brukerne godt (men det finnes vel unntak i nav som i alle andre jobber).

Jeg har troen på nav-reformen. Jeg er egentlig stolt av å jobbe i nav og være med på å hjelpe de vi kan hjelpe. Mange er fornøyde med mye, men beklageligvis er også mange misfornøyde. Og i denne reformperioden sikkert flere enn noen gang. Og det er veldig beklagelig. Men prøv å snakke med oss. Prøv å legge frem sakene deres på deres måte. Hjelp oss med å forstå hvem dere er og hva dere kan. Så får jeg bare håpe, også på mine kollegers vegne, at vi er så lydhøre som mulig. Det er dere som er eksperter på deres liv. Vi har kunnskap om mye og kjenneksp til mye, men deres liv er det bare dere som kan.

Og jeg er slett ikke sikker på om jeg er klar for alle tilbakemeldinger jeg muligens får etter dette innlegget. Jeg er normalt ikke på DOL som nav-ansatt, men som en som selv er bruker av psykiatrien...

[Gjest Jeg tør ikke bruke noe fast nick nå]

''Også at de tenker når du er syk, kan du stille når som helst.''

Tro meg - sånn tenker de om enslige mødre også. Jeg har i alle fall flere ganger hatt inntrykk av at de tror samtlige alenemødre ikke gjør annet enn å sitte på ræva hele dagen og ikke kan ha noe problem med å komme innom NAV i åpningstiden som er mellom 10-14...

Jeg ble illsint en gang og ga dem det glatte lag og forklarte at jeg ikke kunne fly der nede i tide og utide for jeg hadde faktisk en jobb å passe...

Det gjelder vel ikke bare nav. Jeg hadde samme problem med en lege på et DPS. Min faste psykolog er alltid fleksibel og tar samtalene på slutten eller begynnelsen av en dag og er så smidig som det går an, for at jeg skal få minst mulig fravær fra jobb. Men denne legen foreslo gang etter gang bare timer midt på dagen og var overhodet ikke lydhør for noe fleksibilitet. (Men han var forøvrig ikke lydhør for noe som helst annet heller)

[Gjest røkelaks]

Det gjelder vel ikke bare nav. Jeg hadde samme problem med en lege på et DPS. Min faste psykolog er alltid fleksibel og tar samtalene på slutten eller begynnelsen av en dag og er så smidig som det går an, for at jeg skal få minst mulig fravær fra jobb. Men denne legen foreslo gang etter gang bare timer midt på dagen og var overhodet ikke lydhør for noe fleksibilitet. (Men han var forøvrig ikke lydhør for noe som helst annet heller)

Dette er nok like omtrent typisk i helsevesenet som i NAV.

[cathlin]

Jeg jobber faktisk i nav. Hadde jeg ikke vært anonym her ville jeg aldri turt å innrømme det. Jeg synes det er forferdelig trist og beklagelig at så mange av dere har så dårlige erfaringer med nav. Men det er forskjell på folkene som jobber i nav også. Det som i alle fall er sikkert, er at det er ikke barebare å jobbe i nav for tiden. Man slåes sammen og man flyttes fra hverandre. Enkelte ting skal sammen i nav lokalt og andre ting siles plutselig ut til sentrale kontor. Det en saksbehandler har vært god på er det slett ikke sikkert h*n får fortsette med. Noen ledere har den fullstendig idiotiske tankegang om at alle ansatte skal kunne alt. Det er jo en umulighet, og fører også logisk nok til dårligere behandling av brukerne. (Man blir ikke gode på noen ting når man plutselig skal kunne alt mulig). Folka "på gulvet" slåss oppover om å bli forstått, folk er slitne, folk føler seg maktesløse. Det går også, logisk nok, men virkelig beklagelig, ut over brukerne.

Jeg krysser bare fingrene og håper at ting blir bedre etterhvert. De fleste av oss som jobber i nav vil faktisk brukerne godt (men det finnes vel unntak i nav som i alle andre jobber).

Jeg har troen på nav-reformen. Jeg er egentlig stolt av å jobbe i nav og være med på å hjelpe de vi kan hjelpe. Mange er fornøyde med mye, men beklageligvis er også mange misfornøyde. Og i denne reformperioden sikkert flere enn noen gang. Og det er veldig beklagelig. Men prøv å snakke med oss. Prøv å legge frem sakene deres på deres måte. Hjelp oss med å forstå hvem dere er og hva dere kan. Så får jeg bare håpe, også på mine kollegers vegne, at vi er så lydhøre som mulig. Det er dere som er eksperter på deres liv. Vi har kunnskap om mye og kjenneksp til mye, men deres liv er det bare dere som kan.

Og jeg er slett ikke sikker på om jeg er klar for alle tilbakemeldinger jeg muligens får etter dette innlegget. Jeg er normalt ikke på DOL som nav-ansatt, men som en som selv er bruker av psykiatrien...

Jeg skjønner godt at det er vanskelig å jobbe under stadig omlegginger. Har hørt om flere som jobber i helsevesenet som knapt får tid til å omstille seg før det kommer nye omlegginger.

Syns du høres ut som en samvittighetsfull Nav-arbeider, og det er veldig sympatisk at du forteller om at dere vil mennesker vel:-)

[Mikkaela_rev]

Godt argument du kom med til dem!

Handlingsplan? Hæ, nei det har jeg aldri fått spm om jeg vil ha. Aldri hørt om at NAV har det. Er det noe vi skal ha?

God morgen!

Dersom man blir innvilget yrkesrettet attføring (etter for eksempel rehabiliteringspenger) skal det utarbeides en handlingsplan, det kan du lese mer om her http://nav.no/page?id=292 Jeg vet ikke om dette er stønaden du mottar/skal motta? (Fikk den assossiasjonen da du skrev om tiltak..)