Så tom

[Iskald1365380650]

Overgrep er blitt så vanlig for meg at jeg føler at jeg ikke lenger klarer å bry meg. Har opplevd flere festvoldtekter, uten at dette har brydd meg noenting i ettertid. Første gangen jeg husker at jeg ble misbrukt seksuelt var jeg 14, men har vag følelse av at det har skjedd noe før dette også, i.o.m at jeg hele barndommen var veldig fokusert på sex, og også på grunn av bilder som plytselig dukker opp på netthinnen, for så å forsvinne like fort. 2 menn har blitt dømt for å ha misbrukt meg. Han som forgrep seg på meg da jeg var 14, og x-en min som mishandlet meg fysisk, psykisk og seksuelt i 2 år.Vet ikke egentlig hvorfor jeg skriver dette. Føles vel ut som om det er begynt å røre seg litt i disse gamle minnene. Møtte en av "overgriperne" mine i går, en ex som bl.a torturerte meg seksuelt og nedverdiget meg i flere timer for ett års tid siden. Og hva gjorde jeg? Ble med han hjem og hadde sex med han. Det skremmer meg litt at det ikke gjør vondt, hvordan jeg kan være så følelseskald at jeg faktisk nyter sex med en som har gjort de syke tingene han har gjort mot meg.. Jeg har langt i fra fått ødelagt sexlivet av alle overgrepene. Det eneste jeg ser er at jeg blir fysisk kvalm av tanken på å ha sex med noen jeg er glad i eller med menn som viser meg respekt og er forsiktige. Forhold er m.a.o uaktuelt.

Dette plager meg litt, føler meg veldig ensom, og lista over one-night-stands har blitt skummelt høy... VIL gjerne klare å bli glad i noen og la noen bli glad i meg, men hver gang jeg prøver, ender det med at jeg stikker før det rekker å utvikle seg..

[Gjest bippp]

Går du i noen form for terapi? Tror du kanskje kunne trenge det? Det du beskriver er ganske vanlige reaksjoner etter overgrep. Viktig for deg å snakke om dette nå med noen, så det ikke får satt seg fast. Senskadene kan bli langt verre om du ikke får hjelp nå. Juleklem fra

[Iskald1365380650]

Går du i noen form for terapi? Tror du kanskje kunne trenge det? Det du beskriver er ganske vanlige reaksjoner etter overgrep. Viktig for deg å snakke om dette nå med noen, så det ikke får satt seg fast. Senskadene kan bli langt verre om du ikke får hjelp nå. Juleklem fra

Jeg har så mange "temaer" at jeg føler ikke jeg får noe utbytte av terapien.. Har nettopp avsluttet 2 år med terapi, men der var fokuset omsorgssvikten jeg opplevde som barn.

Har nå fått tilbud om psykomotorisk terapi, har aldri hørt om det før, men tror jeg skal ta sjansen på å prøve..

[Gjest bippp]

Jeg har så mange "temaer" at jeg føler ikke jeg får noe utbytte av terapien.. Har nettopp avsluttet 2 år med terapi, men der var fokuset omsorgssvikten jeg opplevde som barn.

Har nå fått tilbud om psykomotorisk terapi, har aldri hørt om det før, men tror jeg skal ta sjansen på å prøve..

Ja, vet mange som har hatt utbytte av psykomotorisk terapi, sikkert verdt å prøve. Ønsker deg lykke til videre ihvertfall!

Selv går jeg i en form for kognitiv terapi og tror jeg har bedre utbytte av dette enn noe annet jeg har prøvd. Men ting tar tid, man blir ikke frisk med en gang, sånt setter sine spor. Viktig å finne ut hvordan vi kan takle det, og gå videre med livet uten for mye skader.

En ting er sikkert: Livet vi har foran oss har vi sjanse til å påvirke og gjøre det mye bedre enn fortiden har vært. Bare vi finner nok krefter til det og minnene ikke tar overhånd. Ønsker deg en så god jul som mulig, ta vare på deg selv!

[Gjest Isflaket]

Tror du først må klare å bli glad i deg selv..

Føler med deg, og kjenner meg igjen i mye av det du skriver..

Anbefaler deg å åpne deg for fastlegen din, og få en henvisning til f eks psykolog, slik at du kan få hjelp til å sortere tanker og følelser.

Klem fra meg.