Møte med en innadvent - tips?

[adelie]

Når man blir kjent med en person som er innadvendt: Hvordan kan man vite om h*n virkelig vil treffe deg / være din venn?

Hvis h*n ikke tar initiativ selv, fordi h*an er inadvendt, men svarer positivt på dine forslag - ...kan man likevel føle seg usikker. Det kan føles enveis.

Dere innadvendte: Har dere noen tips?

[Jølsen]

He he, trodde det sto "møte med en invalid - tips?"

Men så skal det heller ikke mye til for å more meg, jeg er halvdopa pga ørebetennelse.

[Gjest Geir]

''Dere innadvendte: Har dere noen tips?''

Tja...

[Jølsen]

''Dere innadvendte: Har dere noen tips?''

Tja...

Vel...

[Gjest Silver Fairy]

For min egen del kan jeg si at jeg syns det er lettere å snakke med en enkelt person enn en hel gruppe. Jeg åpner meg lettere om jeg føler meg trygg på den andre. Smil mye, vær gjerne litt useriøs og morsom. Vis at det ikke er så høytidelig og at svarene ikke må være veldig fornuftige. Når jeg føler seg usikker tror jeg at alt jeg sier er feil og holder derfor tilbake istedet.

Er du veldig interessert i personen må du nok belage deg på å bryte ned noen murer. Så får du se hvor mye ild som må til før isen smelter. :-)

[Gjest best wishes]

Jeg tenker at første møte kan du stå for. Så når dere skal skilles den dagen/kvelden, kan du jo be personen ringe, eller smse( er litt tryggere) hvis h*n ønsker å treffe deg igjen en annen gang. Får du da en sms kan du regne med at personen setter pris på deg. Får du ingen sms så har personen enten ekstreme problemer eller h*n er ikke overbegeistret for deg.

[Kalevala]

Jeg antar at du mener venn og ikke kjæreste her?

Det at vedkommende ikke tar initiativ selv men svarer positivt på forslag, bør være et tegn på at h*n ønsker kontakt med deg. Sosialt initiativ er vanskelig synes jeg. Det betyr ikke at jeg ikke ønsker kontakt.

Men hvis du fortsatt er usikker tror jeg rett og slett at du bør spørre. Gjerne pr. mail, så h*n får litt tid til å tenke igjennom svaret.

Når det kommer til forelskelse og kjærestegreier, så har jeg aldri hatt problemer med å vise at jeg er interessert. Det er liksom en helt annen greie - selv om jeg også der krever endel tid for meg selv og ikke er av de mest "klengete". I slike forhold har innadvendtheten faktisk vist seg å være en fordel - kanskje det blir mer interessant med ei som holder litt igjen? Men det ble en avsporing :-)

[adelie]

Jeg antar at du mener venn og ikke kjæreste her?

Det at vedkommende ikke tar initiativ selv men svarer positivt på forslag, bør være et tegn på at h*n ønsker kontakt med deg. Sosialt initiativ er vanskelig synes jeg. Det betyr ikke at jeg ikke ønsker kontakt.

Men hvis du fortsatt er usikker tror jeg rett og slett at du bør spørre. Gjerne pr. mail, så h*n får litt tid til å tenke igjennom svaret.

Når det kommer til forelskelse og kjærestegreier, så har jeg aldri hatt problemer med å vise at jeg er interessert. Det er liksom en helt annen greie - selv om jeg også der krever endel tid for meg selv og ikke er av de mest "klengete". I slike forhold har innadvendtheten faktisk vist seg å være en fordel - kanskje det blir mer interessant med ei som holder litt igjen? Men det ble en avsporing :-)

Ja det gjelder venn, ikke kjæreste. (Digresjonen din var jo interessant, du har sikkert rett! )

''Men hvis du fortsatt er usikker tror jeg rett og slett at du bør spørre''

Det er nok bare meg. Når jeg tenker på det, har det kommet initiativ fra den andre også. Forslag osv.. Jeg vet ikke hvorfor jeg blir usikker. H*n er av den høflige og forsiktige typen, det er kanskej derfor jeg blir usikker.

Men jeg synes det er pinlig å spørre direkte, kanskej fordi jeg tror jeg får den høflige varianten av svar. Kunne jo prøve å riste vedkommende litt? Kanskje det hjelper. Kanskje jeg blir frustrert i lengden av dette vennskapet uansett, siden jeg er så mye mer utadvendt osv.