Å presentere seg med etternavn

[Cookiemonster]

Du tar feil. Det er mindre høflig å presentere seg med kun fornavn, enten du liker det eller ikke.

Jada. Det er også mindre høflig å si "du" enn "De", men det betyr ikke at man går rundt og snakker som en 102-åring av den grunn.

[KaVa]

Jada. Det er også mindre høflig å si "du" enn "De", men det betyr ikke at man går rundt og snakker som en 102-åring av den grunn.

Jeg liker uansett å vite hvem jeg snakker med. Jeg sier ikke "De" og "benklær" etc. Men jeg liker å vite hele navnet med den jeg snakker med, derfor presenterer jeg meg selv med hele navnet. Ofte kan etternavnet være en konversasjons-starter(102-åringen i meg sitt uttrykk :-) "Hemminghytt? Er du i slekt med Dorothea Arnsdatter Hemminghytt, kanskje?"

[Cookiemonster]

Jeg liker uansett å vite hvem jeg snakker med. Jeg sier ikke "De" og "benklær" etc. Men jeg liker å vite hele navnet med den jeg snakker med, derfor presenterer jeg meg selv med hele navnet. Ofte kan etternavnet være en konversasjons-starter(102-åringen i meg sitt uttrykk :-) "Hemminghytt? Er du i slekt med Dorothea Arnsdatter Hemminghytt, kanskje?"

Smak og behag. De fleste bruker jo kun fornavn i uformelle sosiale sammenhenger, f.eks. på fest o.l. Sånn er det nå engang. Å si at det er uhøflig presentere seg med fornavn blir en smule absurd. Da er i såfall den aller største andelen av befolkningen uhøflig. Og det kan man selvsagt argumentere for, men da blir det langt mer meningsfylt å se på om man ikke burde justere sine oppfatninger om hva som er uhøflig.

[Cookiemonster]

Jeg liker uansett å vite hvem jeg snakker med. Jeg sier ikke "De" og "benklær" etc. Men jeg liker å vite hele navnet med den jeg snakker med, derfor presenterer jeg meg selv med hele navnet. Ofte kan etternavnet være en konversasjons-starter(102-åringen i meg sitt uttrykk :-) "Hemminghytt? Er du i slekt med Dorothea Arnsdatter Hemminghytt, kanskje?"

Jeg var på en fest med en enorm mengde mennesker i helgen. Klientellet var blandet fra omtrent allt typer mennesker, yrker og samfunnslag, fra tyvårene til femtiårene. Ikke én eneste av de jeg hilste på brukte annet enn fornavn. Sånn for å komme med et konkrét eksempel på noe jeg allerede visste var tilfellet. Det er ingenting i veien med å presentere seg med fullt navn, men jeg interesserer meg i utgangspunktet ikke for folks etternavn i slike sammenhenger.