Diskuter abort her -

[Gjest ikke gravid for bestandig]

Nei,ikke gravid for alltid,men mor for alltid.

Men hvorfor skriver du at abort / fødsel ikke gjør deg u-gravid da?

[Gjest keira]

Nei,ikke gravid for alltid,men mor for alltid.

Jeg har et kristent livssyn. Men jeg synes du stresser det litt langt akkurat her. Jeg har nære venner som er barnløse. De har vært gravide men mistet fosteret etter kort tid. Hverken de eller andre rundt dem tenker på dem som mødre (uten barn) når de mistet fosteret etter noen uker, selv om det er et liv å regne fra unnfangelseøyeblikket.

En venninne av meg mistet et foster nylig. Hun var veldig lei seg og vi håper begge at hun kan bli mor en dag. Det ville vært veldig usunt om jeg begynte å snakke til henne som om hun var en mor, bare uten barn. Hadde det vært langt i svangerskapet hadde det vært noe annet. Og kvinnen må forøvrig selv få definere når hun føler det blir naturlig å omtale seg som mor med "et barn for lite", for der er vi nok ulike. At det er et liv er jeg ikke uenig i.

[Gjest dette er slemt tøys]

Abortion doesn't make you un-pregnant, it makes you the mom of a dead baby.

Synes denne passet så fint her....

Tøys! Jeg er i gang for å prøve å bli gravid for tredje gang, jeg har mistet to ganger før, i uke 6 og 8.

Jeg kan garantere at abort gjør meg 100% ikke-gravid, og det gjorde ikke at jeg føler meg som en mor, selv om jeg har hatt to embryoer inne i meg.

Mange av de som aborterer vet jo ikke at de har vært gravide engang, kan godt være jeg har abortert flere ganger, og bare opplevd det som en forsinket mens. De fleste som prøver å bli gravide en stund, kan ha opplevd dette. Skulle det gjøre at jeg skulle tenke på meg selv som en mamma? Dette er bare tøys for å gjøre de som har abortert lei seg / tenke på embryoet som en person. Jeg ville jo blitt gal av sorg hvis jeg skulle tenkt på mine aborter som om jeg hadde mistet barna mine som jeg hadde et fullverdig forhold til. Jeg mistet drømmer og potensiell familielykke, men ikke barna mine.

[Gjest sjøstjerna]

Meget vanskelig syns jeg.

Gjør man det ulovlig vil det bli flere illegale aborter,som er til større fare både for mor og barn.

Og sånn som det er nå,blir det utført altfor mange aborter.

Jeg mener det er et lite liv,som burde få retten til å leve.

Jeg mener at det er feil at man kan avgjøre hvilke barn som får leve,og hvilke som må dø.Alle ar i mine øyne livets rett.

Men ser jo at å gjøre det ulovlig har sine baksider.

Men det burde hvertfall vært MYE strengere.

Sukk..så vidt jeg tør poste dette....

Kanskje en obligatorisk samtale med helsepersonell, hvor man blir spurt/utfordret litt i valget?

Jeg er for selvbestemt abort, men mulig er det for lett. Jeg valgte abort en gang- fordi det ikke "passet". Det var valg med hodet og ikke hjerte.

Dagen før aborten var det en forundersøkelse. Jeg spurte om jeg fremdeles kunne ombestemme meg. Fikk til svar at jeg burde stå på de valgene jeg hadde gjort.

Da jeg våknet av narkosen gråt jeg. Og jeg gråt _lenge_ over mitt ufødte barn. Jeg valgte ikke rett. Denne aborten kunne vært unngått om jeg da- som ung jente- ble "tvunget" til å snakke grundig igjennom saken.

[mariaflyfly]

Ja det har jeg jo forstått...

Visste jo at den ville provosere litt,men tenkte ikke i disse baner..Det har jo tatt helt av..

''Ja det har jeg jo forstått... ''

Gratulerer. Virkelig.

[Gjest keira]

Tøys! Jeg er i gang for å prøve å bli gravid for tredje gang, jeg har mistet to ganger før, i uke 6 og 8.

Jeg kan garantere at abort gjør meg 100% ikke-gravid, og det gjorde ikke at jeg føler meg som en mor, selv om jeg har hatt to embryoer inne i meg.

Mange av de som aborterer vet jo ikke at de har vært gravide engang, kan godt være jeg har abortert flere ganger, og bare opplevd det som en forsinket mens. De fleste som prøver å bli gravide en stund, kan ha opplevd dette. Skulle det gjøre at jeg skulle tenke på meg selv som en mamma? Dette er bare tøys for å gjøre de som har abortert lei seg / tenke på embryoet som en person. Jeg ville jo blitt gal av sorg hvis jeg skulle tenkt på mine aborter som om jeg hadde mistet barna mine som jeg hadde et fullverdig forhold til. Jeg mistet drømmer og potensiell familielykke, men ikke barna mine.

Og dette ble en underskrift, eller vice versa, på mitt poeng og innlegg.

[Gjest mora2]

Jeg har et kristent livssyn. Men jeg synes du stresser det litt langt akkurat her. Jeg har nære venner som er barnløse. De har vært gravide men mistet fosteret etter kort tid. Hverken de eller andre rundt dem tenker på dem som mødre (uten barn) når de mistet fosteret etter noen uker, selv om det er et liv å regne fra unnfangelseøyeblikket.

En venninne av meg mistet et foster nylig. Hun var veldig lei seg og vi håper begge at hun kan bli mor en dag. Det ville vært veldig usunt om jeg begynte å snakke til henne som om hun var en mor, bare uten barn. Hadde det vært langt i svangerskapet hadde det vært noe annet. Og kvinnen må forøvrig selv få definere når hun føler det blir naturlig å omtale seg som mor med "et barn for lite", for der er vi nok ulike. At det er et liv er jeg ikke uenig i.

Klart det,men jeg tror alle som har mistet et barn føler at de på en måte er mor..

Men ja,er å dra det litt langt med det utsagnet.

Men slik føler jeg det,og det er min mening.

Uheldigvis...

[Gjest keira]

Og nå kan du sitte på din høye hest og se ned på dem som har valgt annerledes enn du selv?

Noen ganger er valgsituasjonen reell, andre ganger har en ikke et valg. Jeg kunne velge mellom å la et barn med skader "uforenlige med liv" dø ved fødselen eller forkorte barnets lidelser ved å gjennomføre en senabort i uke 19... Dette forteller jeg bare for å vise deg hva jeg mener med umulige valgsituasjoner og at situasjonen slett ikke alltid er så svart-hvit som du av en eller annen grunn synes å innbille deg.

Det er trist og vondt at du måtte gå gjennom dette. Så langt i et svangerskap må det ha vært en stor påkjenning. Jeg håper du har funnet en god måte å forholde deg på dette slik i etterkant, at du ev. fikk hjelp visst du følte du trengte det.

Mvh

[Gjest mora2]

Tøys! Jeg er i gang for å prøve å bli gravid for tredje gang, jeg har mistet to ganger før, i uke 6 og 8.

Jeg kan garantere at abort gjør meg 100% ikke-gravid, og det gjorde ikke at jeg føler meg som en mor, selv om jeg har hatt to embryoer inne i meg.

Mange av de som aborterer vet jo ikke at de har vært gravide engang, kan godt være jeg har abortert flere ganger, og bare opplevd det som en forsinket mens. De fleste som prøver å bli gravide en stund, kan ha opplevd dette. Skulle det gjøre at jeg skulle tenke på meg selv som en mamma? Dette er bare tøys for å gjøre de som har abortert lei seg / tenke på embryoet som en person. Jeg ville jo blitt gal av sorg hvis jeg skulle tenkt på mine aborter som om jeg hadde mistet barna mine som jeg hadde et fullverdig forhold til. Jeg mistet drømmer og potensiell familielykke, men ikke barna mine.

Så trist at du har mistet to ganger,men bra for din egen del at du føler som du gjør da.ikke alle som gjør det.

Lykke til med tredje gang da..Alle gode ting er tre! ;0)

[Gjest mora2]

''Ja det har jeg jo forstått... ''

Gratulerer. Virkelig.

Fly away..

[Gjest keira]

Klart det,men jeg tror alle som har mistet et barn føler at de på en måte er mor..

Men ja,er å dra det litt langt med det utsagnet.

Men slik føler jeg det,og det er min mening.

Uheldigvis...

Der tar du nok veldig feil. De faller ærreste som mister før det har gått tre mnd føler seg nok som en mor i ettertid. De som gjør det må få gjøre det. Men det ligger en fare i å segmentere sorgen ved en slik tanke, slik jeg ser det. Det er naturlig at det skjer et visst antall aborter av ulike årsaker. Hvor levedyktig det var vet en heller ikke noe om.

[meg__123!]

Jeg har et kristent livssyn. Men jeg synes du stresser det litt langt akkurat her. Jeg har nære venner som er barnløse. De har vært gravide men mistet fosteret etter kort tid. Hverken de eller andre rundt dem tenker på dem som mødre (uten barn) når de mistet fosteret etter noen uker, selv om det er et liv å regne fra unnfangelseøyeblikket.

En venninne av meg mistet et foster nylig. Hun var veldig lei seg og vi håper begge at hun kan bli mor en dag. Det ville vært veldig usunt om jeg begynte å snakke til henne som om hun var en mor, bare uten barn. Hadde det vært langt i svangerskapet hadde det vært noe annet. Og kvinnen må forøvrig selv få definere når hun føler det blir naturlig å omtale seg som mor med "et barn for lite", for der er vi nok ulike. At det er et liv er jeg ikke uenig i.

"hadde det vært langt i svangerskapet hadde det vært noe annet"?? Det er jo et liv uansett hvor langt du er på vei!

[Gjest mora2]

"hadde det vært langt i svangerskapet hadde det vært noe annet"?? Det er jo et liv uansett hvor langt du er på vei!

Takk...

[Gjest keira]

"hadde det vært langt i svangerskapet hadde det vært noe annet"?? Det er jo et liv uansett hvor langt du er på vei!

Det er et liv. Det ahr jeg sagt opptil flere ganger. Følelsen av å være en mor uten barnet sitt, sånn i etterkant, vil ofte være til stede i større grad alt etter hvor langt en er kommet i svangerskapet når en mister.

[Gjest Ingemanns kjære]

Abortion doesn't make you un-pregnant, it makes you the mom of a dead baby.

Synes denne passet så fint her....

Så fint at du ser det slik.... og ikke kvinnene som faktisk har måtte ta et valg....

[pekkaline]

"Abort er faktisk legalt - så hold smella."

Nei,jeg har lov å ha min mening,så holder ikke smella.

Mange fler burde tale disse barnas sak...

Beklager at jeg bare hopper rett inn her. Har lest litt av tråden og jeg synes å se at du ikke ser to sider av saken. Kun en.

''Mange fler burde tale disse barnas sak...''

Hva om nå da disse barna ble født av en mor som helst ville tatt abort. Moren har f.eks en sykdom som gjør at hun ikke kan fostre opp barnet på riktig måte. Mener du at det er bra at de skal vokse opp i en slik usikker tilværelse? Evt alkoholisert mor osv.

Jeg må si at valget om abort er helt individuelt, og har en årsak som for dem er viktig. De tenker ikke bare sitt eget beste, de tenker og taler også barnas sak.

Abort er ikke noe man avgjør etter å ha trukket kronbladene av prestekraven. Forhåpentligvis.

Når folk har forskjellige syn på abort, så er det fordi de har forskjellige oppfatninger og opplevelser og kanskje erfaringer rundt dette sårbare temaet.

Jeg tror også man kan som meg, gå fra motstander av abort til å være åpen for abort der det virkelig er til begges beste (mor og barn). Ikke se bort ifra at du en gang også endrer syn på dette. Det som du står for nå, det gjør du fordi du ikke har opplevelser el.l innpå livet ditt? Og det gjør vi alle ,om alt her i livet. Kanskje du forstår hva jeg mener. Jeg forstår at noen er for abort og noen er mot abort.

[Gjest mora2]

Beklager at jeg bare hopper rett inn her. Har lest litt av tråden og jeg synes å se at du ikke ser to sider av saken. Kun en.

''Mange fler burde tale disse barnas sak...''

Hva om nå da disse barna ble født av en mor som helst ville tatt abort. Moren har f.eks en sykdom som gjør at hun ikke kan fostre opp barnet på riktig måte. Mener du at det er bra at de skal vokse opp i en slik usikker tilværelse? Evt alkoholisert mor osv.

Jeg må si at valget om abort er helt individuelt, og har en årsak som for dem er viktig. De tenker ikke bare sitt eget beste, de tenker og taler også barnas sak.

Abort er ikke noe man avgjør etter å ha trukket kronbladene av prestekraven. Forhåpentligvis.

Når folk har forskjellige syn på abort, så er det fordi de har forskjellige oppfatninger og opplevelser og kanskje erfaringer rundt dette sårbare temaet.

Jeg tror også man kan som meg, gå fra motstander av abort til å være åpen for abort der det virkelig er til begges beste (mor og barn). Ikke se bort ifra at du en gang også endrer syn på dette. Det som du står for nå, det gjør du fordi du ikke har opplevelser el.l innpå livet ditt? Og det gjør vi alle ,om alt her i livet. Kanskje du forstår hva jeg mener. Jeg forstår at noen er for abort og noen er mot abort.

"Hva om nå da disse barna ble født av en mor som helst ville tatt abort. Moren har f.eks en sykdom som gjør at hun ikke kan fostre opp barnet på riktig måte. Mener du at det er bra at de skal vokse opp i en slik usikker tilværelse? Evt alkoholisert mor osv. "

Kanskje adopsjon kunne vært en løsning da?

Og jeg ser det er to sider,det er er ikke sort/hvitt.

Jeg har hatt div opplevelser i livet jeg og,og mulig det har noe med synet på abort for min del.

Men jeg mener det er et lite liv,og alt liv burde få en sjanse.

Men mennesker er uenig,sånn vil det alltid være.

Men takk for at du svarte litt fint.. :0)

[pekkaline]

"Hva om nå da disse barna ble født av en mor som helst ville tatt abort. Moren har f.eks en sykdom som gjør at hun ikke kan fostre opp barnet på riktig måte. Mener du at det er bra at de skal vokse opp i en slik usikker tilværelse? Evt alkoholisert mor osv. "

Kanskje adopsjon kunne vært en løsning da?

Og jeg ser det er to sider,det er er ikke sort/hvitt.

Jeg har hatt div opplevelser i livet jeg og,og mulig det har noe med synet på abort for min del.

Men jeg mener det er et lite liv,og alt liv burde få en sjanse.

Men mennesker er uenig,sånn vil det alltid være.

Men takk for at du svarte litt fint.. :0)

''Kanskje adopsjon kunne vært en løsning da?''

Ja for noen er det en god løsning. Det blir for drøyt å dra temaet så langt, men de kan ha eks medfødt sykdom eller plager pga morens liv mm.

Heldigvis er det også noen som adopterer bort barna når de ser at de ikke klarer å fø dem opp. Det er et tungt tema. Heldigvis er det mange som får barn og de får også vokse opp i gode hjem med (for det meste) gode foreldre

[Gjest mora2]

''Kanskje adopsjon kunne vært en løsning da?''

Ja for noen er det en god løsning. Det blir for drøyt å dra temaet så langt, men de kan ha eks medfødt sykdom eller plager pga morens liv mm.

Heldigvis er det også noen som adopterer bort barna når de ser at de ikke klarer å fø dem opp. Det er et tungt tema. Heldigvis er det mange som får barn og de får også vokse opp i gode hjem med (for det meste) gode foreldre

"ha eks medfødt sykdom eller plager pga morens liv mm. "

Har ikke syke barn livets rett da?

[Persille1365381127]

Tøys! Jeg er i gang for å prøve å bli gravid for tredje gang, jeg har mistet to ganger før, i uke 6 og 8.

Jeg kan garantere at abort gjør meg 100% ikke-gravid, og det gjorde ikke at jeg føler meg som en mor, selv om jeg har hatt to embryoer inne i meg.

Mange av de som aborterer vet jo ikke at de har vært gravide engang, kan godt være jeg har abortert flere ganger, og bare opplevd det som en forsinket mens. De fleste som prøver å bli gravide en stund, kan ha opplevd dette. Skulle det gjøre at jeg skulle tenke på meg selv som en mamma? Dette er bare tøys for å gjøre de som har abortert lei seg / tenke på embryoet som en person. Jeg ville jo blitt gal av sorg hvis jeg skulle tenkt på mine aborter som om jeg hadde mistet barna mine som jeg hadde et fullverdig forhold til. Jeg mistet drømmer og potensiell familielykke, men ikke barna mine.

Godt parert!

Og, beklager tapene dine... Men lykke til med 3. gang!