lærerutdanning...lyst å slutte

[Gjest lost in spacey]

Har nå gått et halvt år, av 4 - og lurer på å slutte. Men det er kanskje fornuftig å gå ferdig dette året? Men hva kan jeg i tilfelle få ut av det å ha gått 1 år av almennlærerutdanningen? Er vel ikke mye man kan "bruke" det til uansett, så hvorfor slite meg gjennom disse siste månedene hvis det er til ingen nytte..? Vet ikke hva jeg skal gjøre istedenfor heller, alt er veldig usikkert nå. Sykepleierutdanningen er alltids et alternativ da, det er nærmere, og det er bare 3 år. Off vanskelig dette her.

Noen som har liknende erfaringer, vil komme med råd, osv?

[Gjest Aimabel]

Ja, jeg har lignende erfaringer. Jeg har hoppet av et studie. Det er nok kun du selv som må kjenne etter hva du kan klare. En ting er å diskutere hva du "bør". Men det er du som skal gjennomføre det, og det er du som må gjøre jobben. orker du det? Er det verdt det?

I min situasjon (også lærerstudie) ble praksisdelen såpas stor påkjenning psykisk fordi jeg allerede slet med dårlig selvtillit. Det var såpass vondt å stå foran en klasse å skulle undervise mens man ble vurdert av praksisveileder at jeg ble nødt til å avbryte for å ta vare på helsa.

Jeg kan ikke helt se hva du skal kunne bruke et år av lærerstudie til noe?

Hvor intressert er du i sykepleierfaget? Jeg håper det er mer enn tanken på at det bare er tre år :-)

[mrxx]

Jeg vet ikke hva du skal bruke det året til, men det å slutte midt i et skoleår er sjeldent lurt. Du får hull i cv'en din og det må du forklare for en fremtidig arbeidesgiver i tillegg til hvorfor du sluttet.

Så klarer du å holde ut, så er det, det beste.

[Gjest Aimabel]

Jeg vet ikke hva du skal bruke det året til, men det å slutte midt i et skoleår er sjeldent lurt. Du får hull i cv'en din og det må du forklare for en fremtidig arbeidesgiver i tillegg til hvorfor du sluttet.

Så klarer du å holde ut, så er det, det beste.

Man trenger jo ikke ligge på latsiden selv om man avbryter studiet. Et skoleår får man vel ikke så mye igjen for når man skal søke jobb, så lenge utdanningen ikke er fullført. Derfor spørs det om det lønner seg å ta imot et halvt år med studielån til. Hva med å sette av det halve året til å jobbe litt, spare seg opp penger og tenke gjennom tingene? Jeg har ikke opplevd at en arbeidsgiver har stilt spørsmål ved det. Det er ikke et nederlag å slutte, men et fornuftig valg dersom man føler man har valgt feil.

[Gjest Geir]

Så lenge du ikkje har noen alternativer, ikkje vet ka du vil så ville eg gjort mitt beste resten av skoleåret.

Om du da om noen år velger å allikevel satse på lærerstudiet, så trenger du "bare" tre år til istedenfor fire til pluss det halve du allerede har gått.

[Gjest lost in spacey]

Ja, jeg har lignende erfaringer. Jeg har hoppet av et studie. Det er nok kun du selv som må kjenne etter hva du kan klare. En ting er å diskutere hva du "bør". Men det er du som skal gjennomføre det, og det er du som må gjøre jobben. orker du det? Er det verdt det?

I min situasjon (også lærerstudie) ble praksisdelen såpas stor påkjenning psykisk fordi jeg allerede slet med dårlig selvtillit. Det var såpass vondt å stå foran en klasse å skulle undervise mens man ble vurdert av praksisveileder at jeg ble nødt til å avbryte for å ta vare på helsa.

Jeg kan ikke helt se hva du skal kunne bruke et år av lærerstudie til noe?

Hvor intressert er du i sykepleierfaget? Jeg håper det er mer enn tanken på at det bare er tre år :-)

Hei! Takk for svar. Det er en vanskelig situasjon men jeg tror jeg bare bør fullføre dette året uansett. Det er dumt at man er i slike "basisgrupper" fordi det gjør det vanskelig når man er forpliktet til å samarbeide om diverse oppgaver, osv.....det gjør det nesten umulig å bare slendre unna og kun gjøre det man føler man makter selv.

Kan jeg få spørre om hva du gjorde når du droppet ut av studiet?

Det frister nemlig litt å "bare" jobbe litt og tenke gjennom sakene et halvt år og heller satse friskt på et annet studie til høsten....Sykepleierstudiet har egentlig aldri appellert til meg før nå i det siste. Jeg har erfart at det er et veldig respektabelt yrke, som trenger flere dyktige utøvere. Maybe, maybe not....

[Gjest been there...]

Jeg vil bare si tenk deg godt om!!

Jeg sluttet etter et halvt år og brukte flere år etter på surr... (dette var ikke planen!) Da jeg så kom i gang med skole igjen, var mine tidligere studievenner nesten ferdig lærere - og jeg angret og var kjempe misunnelig.

Fullfør året, så sant du ikke har et åpenbart bedre alternativ pr nå.

[Gjest Aimabel]

Hei! Takk for svar. Det er en vanskelig situasjon men jeg tror jeg bare bør fullføre dette året uansett. Det er dumt at man er i slike "basisgrupper" fordi det gjør det vanskelig når man er forpliktet til å samarbeide om diverse oppgaver, osv.....det gjør det nesten umulig å bare slendre unna og kun gjøre det man føler man makter selv.

Kan jeg få spørre om hva du gjorde når du droppet ut av studiet?

Det frister nemlig litt å "bare" jobbe litt og tenke gjennom sakene et halvt år og heller satse friskt på et annet studie til høsten....Sykepleierstudiet har egentlig aldri appellert til meg før nå i det siste. Jeg har erfart at det er et veldig respektabelt yrke, som trenger flere dyktige utøvere. Maybe, maybe not....

Jeg jobbet litt og så fikk jeg tenkt mye. Føler at jeg ble "bedre kjent med meg selv" og at det var en veldig nyttig tid. jeg hadde vel kastet meg uti studiet uten at jeg egentlig ikke følte meg klar for det. Jeg fikk en jobb som jeg trivdes så godt med at jeg er der fortsatt. Jeg har lært mye, og føler at jeg har fått den selvtilliten som skal til for å gå tilbake til skolen.