Er sorg også fysisk?

[Orio]

Jeg kjenner ikke så mye sorg, antar den vil komme etterhvert. Det jeg kjenner er et eller annet fysisk. Kroppen veier et tonn, det føles som jeg beveger meg gjennom sirup. Jeg har ingen følelse av at tiden går. Jeg er vanvittig sliten. Etter kort tid, selv med bare de nærmeste må jeg legge meg ned, jeg blir rett og slett svimmel og uvel av det. Jeg blir nummen i armer og ben, det prikker i hender og føtter, særlig etter at jeg har vært sammen med andre. Tanken på å spise er uutholdelig, eller jeg tenker ikke på det før noen sier noe.

[Orio]

Trodde jeg sendte den på psykiatri, men den passer sikkert like godt her.

[Gjest sjøstjerna]

Tror nok det.

Jeg ble også utslitt av "ingenting" tiden etter jeg mistet en forelder. Kroppen var bly.

Sorg er vondt og energikrevende.

Etter hvert er det sikkert lurt å forsøke å ta "pause" fra sorgen i blant. Feks se en film, gå en tur, snakke med en venn om noe annet.

Poenget er bare å få pause en liten stund fra det vonde.

Gode tanker til deg fra

[frosken]

Dette er sorg, Orio.

Pass på at du får i deg en del drikke, og spis litt frukt hvis du liker det. Det gjør ikke noe om du spiser lite noen dager, det kommer til å normalisere seg etterhvert.

[Gjest togli]

Ja, sorg kan kjennes fysisk.

Når jeg mista fetteren min, hadde jeg et press over brystet i mange uker. Når jeg pusta dypt, kjente jeg skjelvinger langt nede i magen (akkurat som når man har grått voldsomt). Dette kjente jeg konstant, selv om jeg ikke tenkte på det triste absolutt hele dagen.

[Gjest togli]

Jeg mistet også helt matlysten og spiste svært lite de første par ukene etter dødsfallet.

[Gjest Angela26]

Jeg mista ogsaa matlysta, og var radmager og blek.

Folk sa at "naa maa du slutte aa roeyke! Du ser hvordan det gikk med mora di!! " "Og saa _maa_ du spise!"

Jeg tror jeg aldri har roekt saa mye som jeg gjorde da. Mat ble et fremmedord, og roeyken en troest.

Jeg var ogsaa doenn sliten og troett, konstant... Men saa hadde jeg mye angst ogsaa, og det tok nok det lille jeg hadde av overskudd....

Men det bedret seg sakte med sikkert...

[Gjest ja, det er det]

Sorg kan godt oppleves fysisk også.

Jeg mistet et nært familiemedlem for noen måneder siden. Hele kroppen min er vond og stiv. Jeg har ikke krefter. Bare det å skrape is av bilvinduene er et ork eller å gå opp en trapp.

Jeg har ikke fått sørget ordentlig da det fulgte med en del praktisk i forhold til dødsfallet. Ting jeg bare må gjøre. Føler på en måte at jeg bruker alle kreftene mine der.

For at sorgen ikke skal få sette seg ordentlig i kroppen skal jeg nå få time hos psykomotisk fysioterapeut.

[Helmi]

Visst fører sorg til fysiske symptomer....

Da mannen min døde, spiste jeg kun én Mariekjeks om dagen i to uker. Og drakk vann. Jeg hadde ikke lyst på noe mat...

Ellers husker jeg også den merkelige følelsen av å skjelve innvendig.... Så rolig ut, men inne i meg var det totalt kaos både fysisk og psykisk.

Sluttet å sove... og syntes det var helt "greit" med bare noen timers urolig søvn. Og var sliten, hele tiden. I mange måneder....