Uplanlagt barn utenfor forhold.

[Gjest mora2]

''Likevel står jeg for min mening,at han burde ta ansvar for sine handlinger.Selv om han gjorde det i god tro.''

Han får ikke gjort så mye så lenge hun ikke vil - så der står det nå.

"Han får ikke gjort så mye så lenge hun ikke vil - så der står det nå."

Å,jeg fikk forståelsen av HAN ikke ville.

Men uansett en vanskelig situasjon.

Men han kan jo gå rettens vei,han har tross alt krav på samvær han også.

(om han står oppført som far da..)

[Persille1365381127]

Jeg er usikker nå.. Er disse meningene dine er ut fra en bestemt situasjonen eller mener du generelt?

Jeg har i nesten ett år vært sammen med en mann som er i denne situasjonen. Han har nå et tre mndr gammelt barn han ikke har noe ønske om å ha, som moren ikke ønsker at han skal ha kontakt med - men som han må betale for.

Ikke bare økonomisk, det er ting (penger nå, arv senere osv) - men samvittigheten hans, "alle andres" meninger, han skal leve med dette for alltid.

Like fullt som barnet hans må leve med valgene moren har tatt, både på hans og barnets vegne - uten at de har noe de skulle ha sagt noen av dem.

[Persille1365381127]

"Han får ikke gjort så mye så lenge hun ikke vil - så der står det nå."

Å,jeg fikk forståelsen av HAN ikke ville.

Men uansett en vanskelig situasjon.

Men han kan jo gå rettens vei,han har tross alt krav på samvær han også.

(om han står oppført som far da..)

Han ville ikke ha barnet - det er det ingen tvil om. Men han klarer heller ikke bestemme seg for hva som er det rette å gjøre nå.

Det eneste som er sikkert er at han ikke orker å kjempe for enhver pris, så så lenge moren er så negativ som hun er - så blir det ikke noe. Og da må han leve med at "alle" kjenner til hennes versjon, som er at han er den store stygge som ikke vil ha noe med dem å gjøre osv, siden han ikke ville ha barnet til å begynne med.

[Gjest mora2]

Han ville ikke ha barnet - det er det ingen tvil om. Men han klarer heller ikke bestemme seg for hva som er det rette å gjøre nå.

Det eneste som er sikkert er at han ikke orker å kjempe for enhver pris, så så lenge moren er så negativ som hun er - så blir det ikke noe. Og da må han leve med at "alle" kjenner til hennes versjon, som er at han er den store stygge som ikke vil ha noe med dem å gjøre osv, siden han ikke ville ha barnet til å begynne med.

"Det eneste som er sikkert er at han ikke orker å kjempe for enhver pris, så så lenge moren er så negativ som hun er - så blir det ikke noe. Og da må han leve med at "alle" kjenner til hennes versjon, som er at han er den store stygge som ikke vil ha noe med dem å gjøre osv, siden han ikke ville ha barnet til å begynne med."

Min første tanke er:hva om barnet kommer til om 15år da,å spør om hvorfor han ikke kjempet?Var jeg ikke verdt det?

Jeg tror barn kan ta skader av slikt.

Derfor syns jeg også at slike kvinner er for jævlige.Mildt sagt.

Jeg personlig mener at man kjemper med nebb og klør for sine barn.Og jeg kan ikke forstå hvordan han skal kunne leve med dette i fremtiden.

Jeg tror dette er en kamp hvor han vil vinne mer han taper.

Og det at han i utgangspunktet ikke ønsket barn,synes jeg ikke han burde straffes for nå.

Det er jo mange som ikke ønsker bli gravide,men når barnet er født blir det like høyt elsket som planlagte.

(i de aller fleste tilfeller)

Uff,jeg grøsser av slike kvinnemennesker...

[Gjest mikkaka]

Jeg har i nesten ett år vært sammen med en mann som er i denne situasjonen. Han har nå et tre mndr gammelt barn han ikke har noe ønske om å ha, som moren ikke ønsker at han skal ha kontakt med - men som han må betale for.

Ikke bare økonomisk, det er ting (penger nå, arv senere osv) - men samvittigheten hans, "alle andres" meninger, han skal leve med dette for alltid.

Like fullt som barnet hans må leve med valgene moren har tatt, både på hans og barnets vegne - uten at de har noe de skulle ha sagt noen av dem.

det er deres erfaringer, jeg har vokst opp med å ha det helt topp uten å kjenne faren min særlig godt. Har heller ikke tenkt å lure noen. Fins de som stiller seg frivillig. Har vært singel i 7 år så tviler på jeg vil havne i et forhold, sex derimot vil menn gjerne gi. Det er ikke mere egoistisk å få barn som singel enn som i et forhold. En er ikke sikret et bedre liv fordi om foreldrene bor i lag når du blir født. Naturen er en gang slik at det (som regel) det lett å bli gravid, lettere enn å ha et varig forhold. Er nå en gang et sterkt instint i meg som kvinne, at jeg ønsker å få barn.

[Gjest Angela26]

''En slik situasjon er ikke annet enn trist.''

Men like fullt eksisterende, jeg lever midt oppi en - kun basert på én kvinnes egoistiske valg.

Å lure en mann ved å si at man går på prevansjon når man ikke gjør det er veldig langt fra det jeg kaller normal oppførsel.

Nei det er ikke normal oppfoersel. Det er svaert umodent og egoistisk.

[tzatziki1365380058]

I så fall kan vi jo trekke dette tilbake til at hun antagelig visste at han ikke ville ha barn, og da burde hun ha beskyttet seg bedre mot å bli gravid enn hun gjorde da?

Hvorfor er ikke mannens mening like mye verdt som kvinnens?

Hvorfor i alle dager skal HUN ta ansvar for beskyttelse fordi HAN ikke vil ha barn???

Hvorfor skal ikke HAN ta ansvar for beskyttelsen dersom HAN ikke vil ha barn? Fordi sex er kjedelig med kondom, fordi det er stress???

Den som ikke vil ha barn får ta ansvar for beskyttelse, uansett kvinne eller mann, og gjør man det ikke, får man takke seg selv - ikke sutre over å "bli lurt": Jeg mener absolutt ikke at det er ålreit å lure folk, det er galskap og umoralsk, naturligvis, men problemet hadde vært løst hvis menn hadde tatt ansvar for seg selv! Men det gidder de jo ikke..... Makan!

Det er temmelig stor risiko og overlate prevensjon til folk man ikke kjenner! For ikke å snakke om hvilken risiko man utsetter seg for med tanke på kjønnssykdommer.

Ansvarsfraskrivelse er det verste jeg vet, og jeg gir ikke 5 øre for folk som holder på med det.

[Gjest mikkaka]

''En slik situasjon er ikke annet enn trist.''

Men like fullt eksisterende, jeg lever midt oppi en - kun basert på én kvinnes egoistiske valg.

Å lure en mann ved å si at man går på prevansjon når man ikke gjør det er veldig langt fra det jeg kaller normal oppførsel.

Kan godt hende hun lurte han for alt jeg vet, det vet nok dere bedre enn meg, men vil bare nevne at det er ikke alle p-piller virker på.

Kjenner ei som ble gravid tre ganger på p-piller. Og hun tok dem helt riktig! Siste gangen beholdte hun barnet.

Ingne prevensjon er 100 % sikker. 99% sikkerhet vil faktisk si at 1 av 100 blir gravid...

[Persille1365381127]

Kan godt hende hun lurte han for alt jeg vet, det vet nok dere bedre enn meg, men vil bare nevne at det er ikke alle p-piller virker på.

Kjenner ei som ble gravid tre ganger på p-piller. Og hun tok dem helt riktig! Siste gangen beholdte hun barnet.

Ingne prevensjon er 100 % sikker. 99% sikkerhet vil faktisk si at 1 av 100 blir gravid...

Hun løy, og har innrømmet det.

[Persille1365381127]

"Det eneste som er sikkert er at han ikke orker å kjempe for enhver pris, så så lenge moren er så negativ som hun er - så blir det ikke noe. Og da må han leve med at "alle" kjenner til hennes versjon, som er at han er den store stygge som ikke vil ha noe med dem å gjøre osv, siden han ikke ville ha barnet til å begynne med."

Min første tanke er:hva om barnet kommer til om 15år da,å spør om hvorfor han ikke kjempet?Var jeg ikke verdt det?

Jeg tror barn kan ta skader av slikt.

Derfor syns jeg også at slike kvinner er for jævlige.Mildt sagt.

Jeg personlig mener at man kjemper med nebb og klør for sine barn.Og jeg kan ikke forstå hvordan han skal kunne leve med dette i fremtiden.

Jeg tror dette er en kamp hvor han vil vinne mer han taper.

Og det at han i utgangspunktet ikke ønsket barn,synes jeg ikke han burde straffes for nå.

Det er jo mange som ikke ønsker bli gravide,men når barnet er født blir det like høyt elsket som planlagte.

(i de aller fleste tilfeller)

Uff,jeg grøsser av slike kvinnemennesker...

Men like fullt eksisterer de kvinnene...

Jeg trodde nesten ikke på det da jeg hørte det - men nå har jeg levd med henne i nesten et år. Og ettersom jeg har skrevet litt om det her, så viser det seg at det finnes en person her som har gjort det samme (og stadig etterlyser andres støtte til det hun har gjort, selv om hun får de samme svarene hver gang) - og at flere kjenner noen, eller kjenner noen som kjenner noen, osv.

Det er ikke så uvanlig som vi tror - jenter gjør slike ting. Og jeg verken kan eller vil respektere et menneske som bevisst gjør noe slikt mot (minst) to andre mennesker, faren og barnet.

[Persille1365381127]

Hvorfor i alle dager skal HUN ta ansvar for beskyttelse fordi HAN ikke vil ha barn???

Hvorfor skal ikke HAN ta ansvar for beskyttelsen dersom HAN ikke vil ha barn? Fordi sex er kjedelig med kondom, fordi det er stress???

Den som ikke vil ha barn får ta ansvar for beskyttelse, uansett kvinne eller mann, og gjør man det ikke, får man takke seg selv - ikke sutre over å "bli lurt": Jeg mener absolutt ikke at det er ålreit å lure folk, det er galskap og umoralsk, naturligvis, men problemet hadde vært løst hvis menn hadde tatt ansvar for seg selv! Men det gidder de jo ikke..... Makan!

Det er temmelig stor risiko og overlate prevensjon til folk man ikke kjenner! For ikke å snakke om hvilken risiko man utsetter seg for med tanke på kjønnssykdommer.

Ansvarsfraskrivelse er det verste jeg vet, og jeg gir ikke 5 øre for folk som holder på med det.

Jeg fraskriver ikke han noe ansvar, og det gjør han ikke selv heller. Men dette er like fullt en handling hun bevisst har gått inn for - og det gjør at jeg ikke klarer å vie verken henne eller situasjonen hun har satt seg i et snev av respekt.

Det er slemt, umoralsk og svært egoistisk.

[Gjest alle burde bruke kondom]

''En slik situasjon er ikke annet enn trist.''

Men like fullt eksisterende, jeg lever midt oppi en - kun basert på én kvinnes egoistiske valg.

Å lure en mann ved å si at man går på prevansjon når man ikke gjør det er veldig langt fra det jeg kaller normal oppførsel.

Nei, det tror jeg heller ikke er normal oppførsel, heldigvis.

Men jeg tror mange av kvinnene som går på p-piller når de ikke er i faste forhold, ikke kan se på dette som sikker prevensjon, fordi man ikke er like obs ved glemte piller, oppkast, diare osv, hvis det er mange månder siden prevensjon var et behov, og man kanskje går på pillen mest av gammel vane, for å ha bedre hud, mindre menssmerter, for å slippe å begynne å slutte igjen flere ganger hvis man er i en litt ustabil preiode mht forhold osv.

Dermed er hun kanskje ikke like beskyttet mot uønsket graviditet som hun selv tror.

Nå har denne kvinnen du refererer til, innrømmet å ha løyet. Det er jo en grusom ting å gjøre. Men det er nok veldig mange som kommer i en ganske lik situasjon, uten å ha løyet, fordi prevensjonen ikke fungerte som en trodde. Så alle burde bruke kondom uansett, når en ikke er i faste forhold.

[Gjest mora2]

Men like fullt eksisterer de kvinnene...

Jeg trodde nesten ikke på det da jeg hørte det - men nå har jeg levd med henne i nesten et år. Og ettersom jeg har skrevet litt om det her, så viser det seg at det finnes en person her som har gjort det samme (og stadig etterlyser andres støtte til det hun har gjort, selv om hun får de samme svarene hver gang) - og at flere kjenner noen, eller kjenner noen som kjenner noen, osv.

Det er ikke så uvanlig som vi tror - jenter gjør slike ting. Og jeg verken kan eller vil respektere et menneske som bevisst gjør noe slikt mot (minst) to andre mennesker, faren og barnet.

Nei det er forferdelig egoistisk...

[Gjest Vinterstorm]

I så fall kan vi jo trekke dette tilbake til at hun antagelig visste at han ikke ville ha barn, og da burde hun ha beskyttet seg bedre mot å bli gravid enn hun gjorde da?

Hvorfor er ikke mannens mening like mye verdt som kvinnens?

Jeg personlig er ikke abortmotstander, men jeg kommer aldri til å kunne utføre en abort selv, det er jeg ganske sikker på, unntatt hvis det er noe galt med barnet/min helse. Jeg er nøye med prevensjon, fordi jeg ser rundt meg hvor mange kvinner som blir sviktet og sitter mutters alene med små barn, den situasjonen ønsker jeg ikke å komme i. Dette er ikke snakk om kvinner som har lurt mannen sin, men barn som er blitt unnfanget i et forhold som har sprukket.

Samtidig som jeg ikke slurver med prevensjon selv, ser ikke jeg det på som universelt kvinnens oppgave å sørge for prevensjon alene. De gutta jeg har hatt sex med, har alltid brukt kondom de første gangene, etterhvert har jeg gått over til p-piller e.l når det er et mer fast forhold. Jeg er åpen om mitt syn på abort, men trygger han samtidig med at jeg gjør alt for at det ikke skal skje. Han kan bruke kondom hvis det vil være katastrofe å bli far til mitt barn, det skal jeg ikke hindre han til.

Så til svaret på spørsmålet ditt ang om fars mening er mindre verdt enn mors. Et veldig vanskelig spørsmål egentlig, men hvis jeg blir gravid, så håper jeg at mannen min elsker meg så mye at han lar meg få lov å få det barnet vi venter. Jeg skulle aldri ha funnet på å slutte med prevensjon bak ryggen hans, men hver gang man har samleie er det en risiko for at et barn blir unnfanget. Ønsket barn er ikke det samme som planlagt barn.

[Gjest Geir]

Neida, jeg føler ikke på noen måte at du er ute etter meg. Du framstår som særdeles hyggelig. Det forandrer seg ikke selv om vi er uenige akkurat om dette

Tusen takk for et veldig fint kompliment! :-)

Eg tror vi lar diskusjonen ligge, inntil videre...

Men, eg mener du absolutt bør ta den telefonen til familievernkontoret, ikkje for å bare "hjelpe" faren, men også for din egen del.

Det er greit å kunne stå rank i ryggen å si at "eg har ihvertfall" gjort det eg kunne for å få det til å fungere", før eller siden vil du nok få spørsmål fra barnet om ting & tang.

Håper på "happy ending" for dere alle.

Mvh

[Babette]

Jeg har i nesten ett år vært sammen med en mann som er i denne situasjonen. Han har nå et tre mndr gammelt barn han ikke har noe ønske om å ha, som moren ikke ønsker at han skal ha kontakt med - men som han må betale for.

Ikke bare økonomisk, det er ting (penger nå, arv senere osv) - men samvittigheten hans, "alle andres" meninger, han skal leve med dette for alltid.

Like fullt som barnet hans må leve med valgene moren har tatt, både på hans og barnets vegne - uten at de har noe de skulle ha sagt noen av dem.

Men ting kan endre seg. Han kan venne seg til tanken på at han er far og modnes med oppgaven. Du snakke ut fra et konkret tilfelle, det samme gjør jeg.

Utganspunktet i min historie var det samme som for eksen din: Han ble lurt - hun sa hun brukte P-piller. Da hun ble gravid, ble han forbannet og svor at han aldri skulle ha noe med moren eller barnet å gjøre.

Men moren sendte likevel bilder og info, og litt etter litt begynte han å akseptere situasjonen. Etter fire år gikk han med på å treffe barnet.

Foreldrene hans fikk også møte barnebarnet, og det tok ikke lang tid før hun fullt ut var "integrert" i farens familie på alle måter.

[Persille1365381127]

Men ting kan endre seg. Han kan venne seg til tanken på at han er far og modnes med oppgaven. Du snakke ut fra et konkret tilfelle, det samme gjør jeg.

Utganspunktet i min historie var det samme som for eksen din: Han ble lurt - hun sa hun brukte P-piller. Da hun ble gravid, ble han forbannet og svor at han aldri skulle ha noe med moren eller barnet å gjøre.

Men moren sendte likevel bilder og info, og litt etter litt begynte han å akseptere situasjonen. Etter fire år gikk han med på å treffe barnet.

Foreldrene hans fikk også møte barnebarnet, og det tok ikke lang tid før hun fullt ut var "integrert" i farens familie på alle måter.

På et vis håper jeg jo de kommer dit en dag.

Men jeg føler at det fordrer en innsats fra morens side - å kjøre den linjen hun gjør nå gjør ham enda mer motstander enn han i utgangspunktet er, og ødelegger for barnet.

[Babette]

På et vis håper jeg jo de kommer dit en dag.

Men jeg føler at det fordrer en innsats fra morens side - å kjøre den linjen hun gjør nå gjør ham enda mer motstander enn han i utgangspunktet er, og ødelegger for barnet.

Jeg tror de bør "gå litt i seg selv" begge to. Sannsynligvis er hun såret og provosert fordi han ikke ønsket barnet og ikke har lagt skjul på dette. Dermed går hun i vranglås og oppfører seg barnslig. Det samme gjør antakelig han. De burde kanskje prøve å se denne situasjonen fra hverandres ståsted, ikke bare fra sitt eget.

[Persille1365381127]

Jeg tror de bør "gå litt i seg selv" begge to. Sannsynligvis er hun såret og provosert fordi han ikke ønsket barnet og ikke har lagt skjul på dette. Dermed går hun i vranglås og oppfører seg barnslig. Det samme gjør antakelig han. De burde kanskje prøve å se denne situasjonen fra hverandres ståsted, ikke bare fra sitt eget.

Heh, det er ganske mange innfallsvinkler som er valgt for å formidle meninger her

Men; jeg har valgt å stille meg på sidelinjen fordi jeg har hatt litt å jobbe med selv den siste tiden. Nå har det riktignok resultert i at det er slutt mellom ham og meg - men jeg skal følge med litt hva som skjer likevel. Om ikke annet er jeg jo nysgjerrig.

Så langt har hun ikke vist tegn til noe endring eller modning, han har vært på familievernkontoret, nav osv - og gjort et minimalt forsøk på å ta tak i det.

Men han kommer ingen vei uten henne, så jeg tror nok han gir opp og avventer hennes reaksjon.

Hun har egentlig ikke rett til å være såret - det kan umulig ha vært noen overraskelse for henne at han ikke ble glad for den nyheten for å være helt ærlig. Ei heller at han sier rett ut at han ikke vil, det må han jo få lov til - han må få mene noe selv om det kanskje ender annerledes.

[Gjest Geir]

Heh, det er ganske mange innfallsvinkler som er valgt for å formidle meninger her

Men; jeg har valgt å stille meg på sidelinjen fordi jeg har hatt litt å jobbe med selv den siste tiden. Nå har det riktignok resultert i at det er slutt mellom ham og meg - men jeg skal følge med litt hva som skjer likevel. Om ikke annet er jeg jo nysgjerrig.

Så langt har hun ikke vist tegn til noe endring eller modning, han har vært på familievernkontoret, nav osv - og gjort et minimalt forsøk på å ta tak i det.

Men han kommer ingen vei uten henne, så jeg tror nok han gir opp og avventer hennes reaksjon.

Hun har egentlig ikke rett til å være såret - det kan umulig ha vært noen overraskelse for henne at han ikke ble glad for den nyheten for å være helt ærlig. Ei heller at han sier rett ut at han ikke vil, det må han jo få lov til - han må få mene noe selv om det kanskje ender annerledes.

Eg har jo ikkje noe med det, men spør allikevel.

Valgte han skiene og de kule vennene, eller skippa du hele gubben?