Foreldre

[Gjest animal]

Jeg er en jente på 26 år som føler at mine foreldre ikke gir meg og min sønn pusterom. Jeg ble mamma 18 år gammel og har bodd hjemme i tilsammen to år etter dette,i forskjellige perioder.

Jeg og min sønn har bodd i to forskjellige leiligheter ca fem minutter fra mine foreldre og hvert på besøk så og si annenhver dag hos de. Dels fordi de har hentet han i barnehagen/skole for meg, når jeg så kommer for å hente sønnen min er det som de forventer at jeg skal sitte der en times tid før jeg går hjem, hvis jeg sier at vi skal gå med en gang sier min mor at jeg må sitte meg ned å snakke litt med hun, og dette er snakk om ca. hver annen dag, jeg feirer jul hos dem,nyttårsaften og 17.mai osv. fordi jeg vet at de liker det og også fordi jeg har hatt lyst at vi har ett godt forhold selvfølgelig.Men nå begynner jeg å få nok, føler meg kvelt. Går det to dager at jeg ikke ringer kan en av foreldrene mine si:" det var lenge siden vi har hørt fra deg",Er akkurat som jeg ikke kan slappe av for jeg må huske og ringe eller komme innom de. Jeg og sønnen min har nylig flyttet inn i ny leilighet som ligger tjue minutter fra mine foreldre, jeg merker at min far er snurt for dette.Han vil helst at min sønn skal vokse opp i samme krets som de bor(og vi har bodd) til og med når han var og så leiligheten våres første gang merket jeg det,han sa ikke en gang at leiligheten var fin. Jeg kunne tenke meg å flytte til en annen kant av landet, det har jeg hatt lyst til lenge men en gang jeg brakte det forsiktig opp sa min mor bare:"Ja gjør som du vil, bare flytt"og så gikk hun ut av stuen.

I går hadde det gått to dager siden vi var hos dem sist gang, vi tok en liten tur innom etter jobben min. Bare min far var hjemme. Når vi hadde vært der en time sa jeg at nå skal vi gå.Men min far sa selvfølgelig at det bare var ti minutter til min mor kom hjem og hun måtte jo få hilse på oss så vi måtte vente. Er akkurat som de ikke tenker på at jeg også har handling og middag osv på timeplanen før det er kveld. Hadde det vært noen måneder siden sist så hadde jeg ventet men to dager...og det gikk selvfølgelig heller ikke ti minutter...

De er verdens snilleste foreldre, har hjulpet meg masse med min sønn, og det er jeg veldig takknemlig for. men jeg føler at det blir for mye og at jeg blir så irritert over dette er jeg urettferdig syns dere?

[pekkaline]

Jeg synes at du skal si det til dem at du har blitt 26 år og har en sønn som er 8 år som har sitt å gjøre. Du må vel kunne snakke med dine foreldre om slikt? Si at du kjenner deg litt stresset for tiden og at du har lyst til å hjem etter jobb. Som jeg forstår så er alt ellers helt fint, så det skal vel noe til at dette vil ødelegge et familieforhold. Lykke til

[jubalong70]

Så flott at du har slike fantastiske foreldre som virkelig stiller opp, men det kan virke som om de har litt vanskeligheter med å innse at du faktisk er voksen nå.

Jeg tror du må ta en alvorsprat med dem (uten sønnen tilstede) der du forklarer at du trenger litt mer pusterom.

Start med å fortell hvor utrolig glad du er i dem og hvor glad du er for alt de har hjulpet deg med. Så må du fortelle at du nå er voksen, at du har et eget liv som ikke bestandig involverer dem.

Fortsett med at du aldri vil kutte kontakten med dem, men at du av og til har andre ting å gjøre. Fortell at du har planer som gjør at du ikke har tid til å sitte hos dem - hver gang.

Avslutt som du startet, med at du setter umåtelig pris på dem og det de har gjort for deg og sønnen.

Om de blir sure, så tror jeg det vil gå over når de får tenkt seg litt om.

Lykke til

[Gjest Nei til kontroll]

Dette høres ut som Kontroll med stor "k". Ikke noe sunt forhold det der.

[Kalevala]

Jeg støtter svaret til Jubalong70 og vil bare legge til:

Når du har tatt den samtalen, må du nok regne med å vise dem at du virkelig mener det.

Når faren din neste gang ber deg bli 10 minutter til fordi mamma kommer hjem snart, sier du vennlig men bestemt: "Det kan jeg dessverre ikke".

Når han så sier "jo - hun blir så skuffet hvis hun får vite at du gikk uten å snakke med henne", svarer du - "Det har jeg dessverre ikke anledning til i dag"

Ikke gi deg, og gjenta gjerne svaret ditt på samme spørsmål/påstand i 10 varianter hvis nødvendig. (Jeg tviler på at du trenger fler enn fire ;-)

[Gjest ChiengMai]

Dette høres ut som Kontroll med stor "k". Ikke noe sunt forhold det der.

Men hvorfor skal trådstarter få bruke foreldrene sine sånn som det passer henne? Syns det høres ut som om ho har foreldre som avlaster henne i hverdagen med å f.eks hente gutten fordi det ikke passer henne å hente. Ok, det blir nok for mye kontakt, men det kan ho fort ordne opp med. Det er ikke noe som heter at ei på 26 år må sitte og vente fordi pappa sier mamma kommer om ti minutter, passer det ikke så passer det ikke. Såpass kontroll må ho da selv kunne ta over sin egen tid og sitt eget liv.