Er kjæresten min psyko?

[Gjest deppeguri]

Har vært sammen med han i snart 3 år, veldig mye frem og tilbake, men jeg elsker han så det gjør vondt, utrolig nok. Så vi har holdt sammen. Jeg har to barn på 8 og 10, og han ett på 9. De er hos oss annenhver uke.

Etter jeg ble sammen med han så har jeg ikke vært så mye ute på byen, eller sammen med venninner, da han kliker helt da, og er sur i mange dager. Beskylder meg for å være utro osv..Mens han selv drar på gutteturer, pokerkveld, osv når det måtte passe seg...

Så jeg har for det meste holdt meg hjemme, orker ikke diskusjonene med han etterpå...

Datteren hans er veldig aktiv og oppmerksomhetskrevende, og svarer frekkt når voksne snakker til henne, dette har jeg tatt opp med han. Han var enig, men etter to dager blir han plutselig sur, rakker ordentlig ned på meg, jeg var faktisk ganske fortvilet da jeg sa det til han, jeg er jo interessert i at vi skal gjøre noe med det, så det blir triveligere for alle sammen.

Han jobber skift, og vi hadde sex igår, alt var bare bra, men imorrest får jeg melding fra han fra jobb, om jeg har besøk?? Jeg får sjokk, jo da beskylder han meg for å ha besøk!! Syke jævelen. Ja, og pluss at han påsto jeg hadde fått melding på tlf min inatt, som jag hadde svart på! Dette er ikke tilfelle, og jeg lurer på om det har klikka helt for han!

Jeg mener det, jeg har gått hjemme her ilag med han å gjort ALT for at vi skal ha det bra, mens jeg har heller fått lite tilbake.,koke kaffe til han på morran, hente ting til han, lage den middagen han ønsker, han kommer til dekket bord og går uten å rydde etter seg. høflig mann...

Han har side på fb, nettby og møteplassen, vet ikke hvor aktiv han er der, men jeg var så uheldig å ha side på fb, og det tålte hn ikke. Klikka totalt, påstår alle på vennelista mi er mine elskere. Huff hvor sint jeg blir!!

Skjønner ikke hvorfor jeg er så helsinkes dum at jeg gidder være sammen med han, og at jeg i tillegg gang på gang sitter å gråter for at jeg er så lei meg, for jeg vil være sammen med han.

Nå har han gjort det slutt igjen, har tatt bare bilnøklene mine denne gangen, (så jeg ikke skal dra min vei) sist tok han tlf min også... han har gått å lagt seg nå, heldigvis, så slipper jeg høre på drittkastinga hans...for det er ikke lite han lirker ut av seg, bare ting for å såre meg mest mulig.

Føler meg som verdens dummeste kvinnfolk som sitter her å er lei meg...

Måtte bare få det ut...Tror jeg må gi slipp på han nå...

Det er vel det lureste, skal jeg ikke ramle helt under.. føler han er så ustabil og at jeg aldriiiivet hva det neste blir!

Vet dette passer bedre under samliv, men tenkte at jeg får kanskje flere svar her...

Håper noen kan komme med innspill til meg:)

[pekkaline]

Vel, han har et problem. Om han er psykopat eller "bare" fryktelig avhengig av kontroll, det vet vel bare du. Begge deler er jo ille. Det med den sjalusien er langt fra bra....Jeg har hørt mange si "at på seg selv kjenner man andre". Du sier også at han har sine kontakter på nettet........

Nå er det han som har gjort det slutt, men til kvelden så angrer han kanskje (tror jeg). Jeg synes ikke du skal gå tilbake til han uten at han forstår og innser at han har et problem han må jobbe med. Han kan ha behov for hjelp på flere områder.

[Rosalita Evita]

Du må komme deg bort fra ham. En kjæreste skal være en person som får deg til å bli glad, ikke gråte. En kjæreste skal være en slik person som får deg til å føle deg trygg og elsket, ikke bli mistenkeliggjort. Du gjør ham en bjørnetjensete med å gjøre alt for å unngå konfrontasjoner. Du kan ikke leve gjennom resten av livet ditt med å prøve å blidgjøre ham og dermed slette deg selv som person.

At datteren svarer han frekt, er vel gjerne at hun har lært det fra faren sin. Dette er ikke noe du kan gjøre noe med.

Kanskje dere bare er to personligheter som kræsjer. Selv har jeg opplevd mennesker som får meg til å bli sjalu, hatsk, og selvsentrert. Mens min kjæreste i dag, får meg til å blomstre i alle mine positive sider, og mine negative sider blir så underordnet.

Kom deg vekk fra ham. Han høres ikke god ut for deg.

[Gjest eksen hans]

Jeg har også vært sammen med en psyko som drev terror, ute på byen, hjem full og vekte meg og diskuterte og beskyldte meg for litt av hvert. Jeg var hjemme med barnet vårt og så ikke andre mennesker.

Det var tungt å komme seg bort, jeg trodde ikke jeg klarte meg uten han. Men etter et par måneder i frihet innså jeg at jeg hadde mistet meg selv underveis, det tok år å finne tilbake til den glade jenta jeg var da jeg traff han.

Mitt råd: Kom deg bort så snart som mulig og begynn å bygge opp deg selv igjen.

[Gjest Dr.Dickhead]

Jeg har alltid veldig vanskelig for å tro på mennesker som så til de grader svartmaler den andre og selv bare er "offer".

Det pleier alltid å være en hel del de har "glemt" å fortelle.

På generell basis.

[Lillemus]

I god gammel dol-ånd: Kom deg vekk! Har han i det hele tatt noe positivt å gi deg? Hvorfor elsker du ham? Sett opp en liste med hans gode egenskaper og en med det negative og se om ikke den ene blir klart lengre enn den andre...

Jeg hadde ikke orket å være sammen med en sånn mann, det er helt sikkert.

[muskath]

Hvis det virkelig er slik som du beskriver, bør du bare kutte han ut.

[Gjest mora2]

Du gjør nok klokt i å komme deg bort.

Han har store problemer med seg selv,og dette kan ikke du endre,uansett hvor lite du går ut..

Han trenger profesjonell hjelp.

Ønsker deg alt godt videre!! :0)

[Mistera]

Han behøver ikke å være en psykopat, men at han er en tyrann er nok ganske sikkert... ganske like trekk iallefall, og med tanke på BARNA dine ( og ikke deg selv ) ville jeg pakket sakene mine og vært borte før han våknet!

VÅKN opp, FØR det er forsent og han har klart å ødelegge barna dine også

[Gjest stikk stikk stikk]

Han har tatt bilnøklene dine, så du ikke skal dra ut.

Og beslaglagt mobilen din.

Er du helt umyndiggjort? Har du ingen bestemmelsesrett over deg selv?

Hvorfor finne seg i en så nedverdigende behandling?

Mulig du elsker ham, jeg tror bare du har levd så isolert at du har har mistet dine "normale" referanser og du er redd du ikke klarer deg alene.

Men det gjør du jo, du klarte deg sikkert også før du traff ham.

Mulig du elsker ham, ja, men elsker han deg?

Elsker ham deg på en måte som får deg til å føle deg bra?

Elsker ham deg på en måte som får deg til å føle trygghet?

Hvorfor skal han kunne gjøre som han vil, mens du kun skal gjøre det som tekkes ham?

Slapper du av noensinne, eller venter du bare på neste utblåsning eller beskyldning om noe som ikke har rot i virkeligheten?

Hvorfor skal du hele tiden drive å forsvare deg selv mot slike ting?

Jeg tror du vet svaret selv på hva du bør gjøre.

Ha litt bein i nesa, ta grep om ditt eget liv, din lykke, dine barns liv.

Det er tross alt dem som er det viktigste i livet ditt.

[Gjest Geir]

Det er en ting som eg syns er positivt her (om det er slik du beskriver) og det er at dere ikkje har felles barn, for da måtte du holdt kontakten også etter et brudd.

Du har alt å vinne på å komme deg ut av forholdet så fort som mulig og det er en _kjempefordel_ for deg at han har gjort det slutt.

For da kan han ikkje bebreide deg i ettertid, og plage deg.

Benytt anledningen nå!

Ps! Lykke til. :-)

[Dorthe]

Han her burde du flytte fra, jeg blir helt svett ved tanken på å bo sammen med en slik kontrollerende person.

[mariaflyfly]

Han her burde du flytte fra, jeg blir helt svett ved tanken på å bo sammen med en slik kontrollerende person.

Amen.

[Dorthe]

Amen.

Da bor jeg heller alene resten av livet...

[mariaflyfly]

Da bor jeg heller alene resten av livet...

Utvilsomt jeg også.

[Gjest togli]

Han der skal du komme deg bort fra med en gang!!! Du skjønner selv hvorfor. Om noen år kommer du til å prise deg lykkelig over at du tok til fornuft!

[Bookworm]

Det er bare ett innspill å komme med her: Kom deg bort fra ham NÅ!!