Konsentrasjon og motivasjon.

[Gjest Geolass]

Hei, Jeg har, og har alltid hatt, endel konsentrasjonsproblemer og er rett og slett ikke i stand til å motivere meg. Jeg har egentlig ikke noen motivasjon til å engang forbedre min livssituasjon. Jeg har det fysisk bra, men ser egentlig ikke noen mening i å leve. Når det er sagt, så mener jeg ikke at jeg har selvmordstanker. Jeg sier bare at om jeg har fått muligheten til å dø uten å påføre meg selv eller andre smerter eller sorg, så hadde valget vært enkelt. Du kan kanskje da spørre meg; hvorfor da spørre her om råd, når ikke engang livsglede er motivasjonen? Jeg kan vel si at av og til så får jeg, så å si, mentale "spasmer", som kanskje kan sammenlignes med å bli forelsket. Høres kanskje sært ut, men det er den beste måten jeg kan forklare det på. Jeg kan plutselig bli motivert og endelig konsentrere meg om noe jeg vil gjøre, men disse periodene varer ikke lenge. Og vanligvis så ender det med at jeg blir veldig deprimert. Jeg er kanskje noe ensom, men jeg tror grunnen til depresjon, for min del, er at alle teorier og resonemang fører til en og samme konklusjon, mitt liv har absolutt ingen mening. Jeg har lyst til å beholde disse positive motivasjonsperiodene mine litt lenger enn ett par tilfeldige dager i året, det er kun da at jeg føler at livet har noen form for mening. Har hatt det slik i flere år, men det var kanskje ett snev av selvmordstanker før (3-4 år siden). Har du noen råd eller potensiell diagnose? er dette bare en slags form for mental latskap? Eventuelt, er dette normalt? Mann, 26 år