Gjest Angela26 Skrevet 13. januar 2008 Skrevet 13. januar 2008 Om ørefiker og vennskap. En historie forteller at to venner gikk i en ørken. I løpet av turen begynte de å krangle, og den ene gav sin venn en lusing. Han følte seg såret, men uten å si noe, skrev han i sanden: I DAG GAV MIN BESTE VENN MEG EN LUSING... De gikk videre til de fant en oase, og der badet de. Vennen som hadde fått seg en ørefik var nær ved å drukne, men ble reddet av sin venn. Da han hadde kommet seg, skrev han på en stein: I DAG REDDET MIN BESTE VENN MITT LIV Vennen som hadde gitt ham en ørefik og reddet ham fra drukning, spurte: Da jeg slo deg, skrev du i sanden, og nå skriver du på en stein. Hvorfor det? Han svarte: Når noen gjør deg vondt, bør du skrive det i sanden, der tilgivelsens vind kan slette det. Men når noen gjør deg noe godt bør du gravere det i en stein der ingen kan slette det. LÆR DEG Å SKRIVE DINE SÅR I SANDEN OG GRAVERE DIN LYKKE I STEIN! Man sier det tar et minutt å møte et spesielt menneske, en time å sette pris på det, en dag å elske det, men et HELT liv å glemme det. 0 Siter
villbringebær Skrevet 13. januar 2008 Skrevet 13. januar 2008 Den der var helt nydelig Angela!! Og det er så riktig synes jeg. Tilgivelse handler jo nettopp om å skrive den uretten som er gjort deg i sanden der den viskes bort og du ikke tar den fram igjen! 0 Siter
Gjest Angela26 Skrevet 13. januar 2008 Skrevet 13. januar 2008 Den der var helt nydelig Angela!! Og det er så riktig synes jeg. Tilgivelse handler jo nettopp om å skrive den uretten som er gjort deg i sanden der den viskes bort og du ikke tar den fram igjen! Ja, jeg synes ogsaa den var nydelig :-) Det er viktig aa tilgi, selv om det ikke bestandig er saa enkelt! 0 Siter
adelie Skrevet 13. januar 2008 Skrevet 13. januar 2008 Ja, jeg synes ogsaa den var nydelig :-) Det er viktig aa tilgi, selv om det ikke bestandig er saa enkelt! Og enkelte ting er det kanskje ikke riktig å tilgi heller? Selv om grunntanken i mailen (som jeg selv har fått tidligere er god! 0 Siter
Gjest Angela26 Skrevet 13. januar 2008 Skrevet 13. januar 2008 Og enkelte ting er det kanskje ikke riktig å tilgi heller? Selv om grunntanken i mailen (som jeg selv har fått tidligere er god! Jeg kan bare snakke for meg selv her, men jeg tror det er alltid greit aa tilgi jeg! Det betyr ikke at du _maa_ omgaas med den det gjelder. Men det aa ha noe "u-tilgitt" med noen, kan skape bitterhet og saar som ikke lar seg leges... Men det er ikke enkelt! 0 Siter
Lillemus Skrevet 13. januar 2008 Skrevet 13. januar 2008 Jeg kan bare snakke for meg selv her, men jeg tror det er alltid greit aa tilgi jeg! Det betyr ikke at du _maa_ omgaas med den det gjelder. Men det aa ha noe "u-tilgitt" med noen, kan skape bitterhet og saar som ikke lar seg leges... Men det er ikke enkelt! Ånei - det er ting det ikke er mulig å tilgi! Om noen hadde misbrukt ungene dine f.eks., du hadde ikke tilgitt vedkommende om han kom og ba om unnskyldning etterpå? 0 Siter
Gjest Angela26 Skrevet 13. januar 2008 Skrevet 13. januar 2008 Ånei - det er ting det ikke er mulig å tilgi! Om noen hadde misbrukt ungene dine f.eks., du hadde ikke tilgitt vedkommende om han kom og ba om unnskyldning etterpå? Godt spm.! Det foerste som slaar meg er : Nei!! Det er enklere for meg aa tilgi noen som har saaret meg, gjort noe de ikke burde, enn hvis noen har gjort noe alvorlig galt mot barna mine! Det er saa mye, mye verre! Jeg husker et par som tilga drapsmannen til datteren sin... Det maa en innvendig styrke, et mirakel til for aa klare dette tror jeg. Det samme om det skulle gjelde overgrep... 0 Siter
adelie Skrevet 13. januar 2008 Skrevet 13. januar 2008 Godt spm.! Det foerste som slaar meg er : Nei!! Det er enklere for meg aa tilgi noen som har saaret meg, gjort noe de ikke burde, enn hvis noen har gjort noe alvorlig galt mot barna mine! Det er saa mye, mye verre! Jeg husker et par som tilga drapsmannen til datteren sin... Det maa en innvendig styrke, et mirakel til for aa klare dette tror jeg. Det samme om det skulle gjelde overgrep... Dessuten er det forskjell på å tilgi, og bære nag. Man kan slutte å bære nag. Da plager det ikke en selv lenger. Men det er ikke dermed sagt at alt er tilgitt. 0 Siter
villbringebær Skrevet 14. januar 2008 Skrevet 14. januar 2008 Og enkelte ting er det kanskje ikke riktig å tilgi heller? Selv om grunntanken i mailen (som jeg selv har fått tidligere er god! Jeg opplever at tilgivelse handler like mye om å få fred i seg selv som at vedkommende som har gjort deg og dine urett skal føle at alt er glemt og oppgjort. Jeg har måttet tilgi noen personer i livet mitt som har gjort meg urett. Det at jeg har uttalt at jeg har tilgitt disse, har gjort underverk i mitt liv. Jeg har ikke sagt det til dem engang, men har sagt det høyt i andre vitners nærvær og gått konkret inn i en tilgivelsesprossess. Bitterhet er ekstremt vondt å gå og bære på. Derfor øver jeg meg på å "skrive" vonde ting folk gjør mot meg, "i sanden", så jeg ikke skal ta det fram igjen og dvele ved det som fra min side skal være kastet i glemselens hav. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.