Er lei litt lei nå.

[morsan]

Næmmen, det må da være MANNEN din som synes det er blitt for lite familieliv, ellers har jo ikke budskapet noen som helst kraft.

Å skylde på deg kan jo gi kameraten bare mer vann på mølla, da møter han jo i realiteten ingen motstand. Og kanskje han gjør litt narr av mannen din også, litt sånn godmodig kameratslig med en snev av undertone - kaller'n for tøffel og slikt, som gjør det lettere for mannen din å gi etter.

Dessuten, hvis mannen din virkelig ikke vil være med denne kameraten, så må det jo være han som velger familien foran noen andre.

Enig.

Men ser ikke bort fra at en del menn, om ikke alltid så ihvertfall innimellom, finner det opportunt å skylde på kona, selv om de selv også mer enn gjerne vil være hjemme med familien....;-)

[morsan]

Kan ikke disse to gutta lage seg en _fast_ avtale som gjelder i utgangspunktet? F.eks. at de spiller golf sammen hver første xxxdag i måneden om sommeren og går på ski noe tilsvarende om vinteren? Da unngår dere ringingen og dere vet omtrent hvor mye han "belegger" av din manns fritid.

Men jeg er enig i at det er mannen din som må si fra, uten å skylde på deg. Han får klare å uttrykke at han vil ha tid til sine egne prosjekter (familien inkludert).

Fast avtale høres lurt ut, ja.

[Gjest prust]

Mannen min har også en kamerat som i perioder ringer ustanselig. Vi bor noen mil fra hverandre, så det er ikke så ofte de treffes, men vi blir ganske oppgitt av all ringingen til tider.

Mannen min lar være å ta telefonen når han ringer - i perioder. Vet ikke helt om han skjønner hintet, men det blir i alle fall færre timeslange telefonsamtaler av det.

[Gjest Mom33]

Enig.

Men ser ikke bort fra at en del menn, om ikke alltid så ihvertfall innimellom, finner det opportunt å skylde på kona, selv om de selv også mer enn gjerne vil være hjemme med familien....;-)

Det har du nok helt rett i, men det sier jo litt om hvilke holdninger menn opplever at de møter. Det er liksom ikke stuerent som mann å ønske mer familieliv, det er konas gebet.

Også tror vi det er likestilling???! My ass.

[adelie]

Jeg er enig med deg.

Har tenkt på det og jeg tror ikke jeg skal forsøke hindre noe som helst. Bare avvente å se.

Jeg har sagt hva jeg mener om saken og kan ikke gjøre mer enn det.

Jeg vil ikke tvinge mannen min til å si noe han ikke har lyst til.

Man får selv ta konsekvensene for egne valg.

Hvaslags konsekvenser kan slikt få annet enn skilsmisse? Det ville jo vært tragisk vel? Dessuten fikk jeg inntrykk av at mannen din ogsp syntes all ringingen var plagsom, men at han ikke var flink til å sette grenser.

[adelie]

Det har du nok helt rett i, men det sier jo litt om hvilke holdninger menn opplever at de møter. Det er liksom ikke stuerent som mann å ønske mer familieliv, det er konas gebet.

Også tror vi det er likestilling???! My ass.

Denne skilte kameraten ser nok ikke lenger enn til sine egne behov.

Han kunne dessuten foreslå å ta med barna på noe gøy sammen med kameraten. Så kunne Wita få litt tid for seg selv, hvis hun ville. Eller at de alle sammen fant på noe. Høres helt på trynet å dra mannen vekk fra familien sånn stadig vekk. Her er det noen som ikke har hørt om å ligge litt lavt i terrenget...

[morsan]

Det har du nok helt rett i, men det sier jo litt om hvilke holdninger menn opplever at de møter. Det er liksom ikke stuerent som mann å ønske mer familieliv, det er konas gebet.

Også tror vi det er likestilling???! My ass.

Ja, du sier noe....

[Gjest Mom33]

Denne skilte kameraten ser nok ikke lenger enn til sine egne behov.

Han kunne dessuten foreslå å ta med barna på noe gøy sammen med kameraten. Så kunne Wita få litt tid for seg selv, hvis hun ville. Eller at de alle sammen fant på noe. Høres helt på trynet å dra mannen vekk fra familien sånn stadig vekk. Her er det noen som ikke har hørt om å ligge litt lavt i terrenget...

Nja, at kameraten styrer på som han gjør er vel så sin sak, men ansvaret for familielivet ligger jo hos han som har familie - Wita sin mann. Det er han som må stå opp og fram for familien sin. Og jeg synes forslaget ditt om at mennene og barna kan finne på noe er veldig bra, men jeg synes det bør komme fra han som tross alt har forpliktelser.

[morsan]

Denne skilte kameraten ser nok ikke lenger enn til sine egne behov.

Han kunne dessuten foreslå å ta med barna på noe gøy sammen med kameraten. Så kunne Wita få litt tid for seg selv, hvis hun ville. Eller at de alle sammen fant på noe. Høres helt på trynet å dra mannen vekk fra familien sånn stadig vekk. Her er det noen som ikke har hørt om å ligge litt lavt i terrenget...

Ja, og dtete kan anføres også om det gjelder menn som IKKE er single. Blant alle jeg kjenner er det ekstremt mye mer vanlig at venninner avtaler felles opplegg med barn enn at kompiser gjør det samme.

[morsan]

Nja, at kameraten styrer på som han gjør er vel så sin sak, men ansvaret for familielivet ligger jo hos han som har familie - Wita sin mann. Det er han som må stå opp og fram for familien sin. Og jeg synes forslaget ditt om at mennene og barna kan finne på noe er veldig bra, men jeg synes det bør komme fra han som tross alt har forpliktelser.

''men jeg synes det bør komme fra han som tross alt har forpliktelser.''

Enig

[Gjest Wita]

Enig.

Men ser ikke bort fra at en del menn, om ikke alltid så ihvertfall innimellom, finner det opportunt å skylde på kona, selv om de selv også mer enn gjerne vil være hjemme med familien....;-)

Men det er jo jeg som mener det. Kan jeg tvinge mannen min til å mene noe jeg mener?

[adelie]

Nja, at kameraten styrer på som han gjør er vel så sin sak, men ansvaret for familielivet ligger jo hos han som har familie - Wita sin mann. Det er han som må stå opp og fram for familien sin. Og jeg synes forslaget ditt om at mennene og barna kan finne på noe er veldig bra, men jeg synes det bør komme fra han som tross alt har forpliktelser.

''jeg synes det bør komme fra han som tross alt har forpliktelser.

''

Men det kan også komme fra vennen. Da vil han jo vise _litt_ mer forståelse for familiesituasjonen. Og det vil være et positivt innspill.

Men først og fremst må han lære at han må søke andre venner til å dekke sitt umettelige behov.

Noe annet er høytider og annet, da synes jeg at familier kunne vært litt flinkere til å inkludere de som ikke har noen.

[Gjest Wita]

Nja, at kameraten styrer på som han gjør er vel så sin sak, men ansvaret for familielivet ligger jo hos han som har familie - Wita sin mann. Det er han som må stå opp og fram for familien sin. Og jeg synes forslaget ditt om at mennene og barna kan finne på noe er veldig bra, men jeg synes det bør komme fra han som tross alt har forpliktelser.

La meg legge til at de har dratt på hyttetur og skiturer med barna også.

Jeg må tross alt være rettferdig:)

[Gjest Wita]

Hvaslags konsekvenser kan slikt få annet enn skilsmisse? Det ville jo vært tragisk vel? Dessuten fikk jeg inntrykk av at mannen din ogsp syntes all ringingen var plagsom, men at han ikke var flink til å sette grenser.

Nei, jeg tror ikke han synes det er plagsomt.

[adelie]

Men det er jo jeg som mener det. Kan jeg tvinge mannen min til å mene noe jeg mener?

Du kan snakke inngående og alvorlig med ham. Sette dere ned og snakke. Prøv å snu situasjonen, at du hadde en venninnne du stakk av med, og overlot ham ansvaret for husholdningen og barna.

Hvis det ikke funker, kan du jo prøve familieveiledning

[morsan]

Men det er jo jeg som mener det. Kan jeg tvinge mannen min til å mene noe jeg mener?

Her er man vel inne på det eksistensielle i parforhold, enten det gjelder det ene eller det andre: Hver og en må jo jenke seg litt og tilpasse seg den andre for at det skal være vellykket, og spørsmålet er hvor grensen går for når man har jenket seg 'for mye' osv.

Du jenker deg ved å synes det er OK med en del 'kompisaktiviteter'. mannen din jenker seg ved å ikke bli med på 'alt' som han vil gjøre, men om det nå er 'din tur' eller 'hans tur' til å jenke seg må dere nesten finne ut av selv.

[morsan]

''jeg synes det bør komme fra han som tross alt har forpliktelser.

''

Men det kan også komme fra vennen. Da vil han jo vise _litt_ mer forståelse for familiesituasjonen. Og det vil være et positivt innspill.

Men først og fremst må han lære at han må søke andre venner til å dekke sitt umettelige behov.

Noe annet er høytider og annet, da synes jeg at familier kunne vært litt flinkere til å inkludere de som ikke har noen.

''Men det kan også komme fra vennen. Da vil han jo vise _litt_ mer forståelse for familiesituasjonen. Og det vil være et positivt innspill.''

Ja, det er jo et utelukkende positivt trekk at man skjønner den annens situasjon og tar høyde for det. :-)

[morsan]

La meg legge til at de har dratt på hyttetur og skiturer med barna også.

Jeg må tross alt være rettferdig:)

Det er jo flott, da, men det endrer jo ikke det at DU også ønsker tid sammen med mann og barn.

[Gjest Mom33]

''jeg synes det bør komme fra han som tross alt har forpliktelser.

''

Men det kan også komme fra vennen. Da vil han jo vise _litt_ mer forståelse for familiesituasjonen. Og det vil være et positivt innspill.

Men først og fremst må han lære at han må søke andre venner til å dekke sitt umettelige behov.

Noe annet er høytider og annet, da synes jeg at familier kunne vært litt flinkere til å inkludere de som ikke har noen.

Altså, jeg mener ikke han kameraten IKKE kan ta ansvar og få opp gluggene, men når han da ikke har såpass til gangsyn, så må den som har familie og forpliktelser tross alt være sitt ansvar bevisst.

Helt uten at jeg aner om det er saken her, så tror jeg at mannens manglende interesse for å være sammen med familien nok ville ha vært veldig utslagsgivende for meg hva forhold angår. Altså, hvis min mann heller ønsket å være på byen, ha opplevelser med andre mennesker til enhver tid i steden for å finne på noe med meg og jentene - eller bare være hjemme - så ville det ha vært en direkte kjærlighetsdreper. Jeg presiserer at dette er mitt ståsted, altså, og ikke noe som vedkommer Witas tråd som sådann.

[Gjest Wita]

Her er man vel inne på det eksistensielle i parforhold, enten det gjelder det ene eller det andre: Hver og en må jo jenke seg litt og tilpasse seg den andre for at det skal være vellykket, og spørsmålet er hvor grensen går for når man har jenket seg 'for mye' osv.

Du jenker deg ved å synes det er OK med en del 'kompisaktiviteter'. mannen din jenker seg ved å ikke bli med på 'alt' som han vil gjøre, men om det nå er 'din tur' eller 'hans tur' til å jenke seg må dere nesten finne ut av selv.

Ja, har funnet ut at jeg ikke kan gjøre mer enn det jeg har gjort. Jeg har sagt hva jeg mener om det og jeg kan ikke gjøre mer enn det.

Hvis han ønsker å bli dratt med av en mann som er klar for unkarslivet etter skilsmissen, får han bli med da.

Det er hans valg i så fall og får ta konsekvensene av det selv.