Er lei litt lei nå.

[morsan]

Ja, har funnet ut at jeg ikke kan gjøre mer enn det jeg har gjort. Jeg har sagt hva jeg mener om det og jeg kan ikke gjøre mer enn det.

Hvis han ønsker å bli dratt med av en mann som er klar for unkarslivet etter skilsmissen, får han bli med da.

Det er hans valg i så fall og får ta konsekvensene av det selv.

Ja, men skjønner han egentlig konsekvensen av det?

Eller tror han at det går bra "denne gangen også"?

Klarer han å forstå at "mange bekker små, blir en stor å", og at selv "bagateller" kan bli avgjørende for forholdet, bare det blir mange nok av dem?

[Gjest Wita]

Altså, jeg mener ikke han kameraten IKKE kan ta ansvar og få opp gluggene, men når han da ikke har såpass til gangsyn, så må den som har familie og forpliktelser tross alt være sitt ansvar bevisst.

Helt uten at jeg aner om det er saken her, så tror jeg at mannens manglende interesse for å være sammen med familien nok ville ha vært veldig utslagsgivende for meg hva forhold angår. Altså, hvis min mann heller ønsket å være på byen, ha opplevelser med andre mennesker til enhver tid i steden for å finne på noe med meg og jentene - eller bare være hjemme - så ville det ha vært en direkte kjærlighetsdreper. Jeg presiserer at dette er mitt ståsted, altså, og ikke noe som vedkommer Witas tråd som sådann.

Jeg er ikke interesert å sette halsbånd på mannen min. Det ville ha passet han svært dårlig og vi ville ikke fått noe bra forhold om jeg gjorde det.

Derfor har han gjort mye på egen hånd, men den kameraten går litt for langt nå.

Mannen min logrer med halen hver gang han ringer og tør nok ikke sette grenser. Jeg tror det er fordi mannen min trenger ekstra mannskap på seilbåten og tenker praktisk.Derfor sier han ja til det meste.

[Gjest Mom33]

Jeg er ikke interesert å sette halsbånd på mannen min. Det ville ha passet han svært dårlig og vi ville ikke fått noe bra forhold om jeg gjorde det.

Derfor har han gjort mye på egen hånd, men den kameraten går litt for langt nå.

Mannen min logrer med halen hver gang han ringer og tør nok ikke sette grenser. Jeg tror det er fordi mannen min trenger ekstra mannskap på seilbåten og tenker praktisk.Derfor sier han ja til det meste.

Nei, halsbånd vil nok aldri være noen løsning, det må være hans egen interesse å velge familien foran kameraten.

Har du spurt hva han selv vil, da?

[Gjest Wita]

Ja, men skjønner han egentlig konsekvensen av det?

Eller tror han at det går bra "denne gangen også"?

Klarer han å forstå at "mange bekker små, blir en stor å", og at selv "bagateller" kan bli avgjørende for forholdet, bare det blir mange nok av dem?

Nei, jeg tror ikke han skjønner det.

Merker at han prøver å redde forholdet til meg, men jeg tror han føler seg dratt mellom meg og ønske om å få mest mulig ut av livet.

Jeg mener han (vi) har fått mye ut av livet gjennom mange år, men denne kameraten kan gi han enda mer og det passer han midt i blinken.

Jeg tror han har en formening om at han kan greie begge deler. Få i pose og sekk. Det kan han jo også om han vil,bare han ikke overdriver.

[Gjest Mom33]

Nei, jeg tror ikke han skjønner det.

Merker at han prøver å redde forholdet til meg, men jeg tror han føler seg dratt mellom meg og ønske om å få mest mulig ut av livet.

Jeg mener han (vi) har fått mye ut av livet gjennom mange år, men denne kameraten kan gi han enda mer og det passer han midt i blinken.

Jeg tror han har en formening om at han kan greie begge deler. Få i pose og sekk. Det kan han jo også om han vil,bare han ikke overdriver.

Tenker han noen gang på om du får ut av livet det du vil?

[Gjest Wita]

Nei, halsbånd vil nok aldri være noen løsning, det må være hans egen interesse å velge familien foran kameraten.

Har du spurt hva han selv vil, da?

Han sier vi trenger venner og de andre vennene er så treige og at vi med dem har noen sammenkomster bare få ganger i året.

Han sier at denne kameraten er den eneste som ringer for å høre hvordan det står til.

Han føler seg smigret og ser opp til han som en Gud.

Jeg forstår han på en måte. De har mistet en felles kompis og trenger hverandre. Skulle bare ønske det ikke tok så fullstendig av.

[Gjest Wita]

Tenker han noen gang på om du får ut av livet det du vil?

Egentlig har jeg fått mye ut av livet og det er nok mest takket være han:)

[Gjest Mom33]

Egentlig har jeg fått mye ut av livet og det er nok mest takket være han:)

Det er jo greit nok, men han han noen tanker om det? Du trenger ikke svare, altså, men det var bare en tanke som slo meg.

[Gjest Mom33]

Han sier vi trenger venner og de andre vennene er så treige og at vi med dem har noen sammenkomster bare få ganger i året.

Han sier at denne kameraten er den eneste som ringer for å høre hvordan det står til.

Han føler seg smigret og ser opp til han som en Gud.

Jeg forstår han på en måte. De har mistet en felles kompis og trenger hverandre. Skulle bare ønske det ikke tok så fullstendig av.

Det er jo forståelig at man blir smigret av å bli "sett" veldig godt, men det er jo helst noen slik små bjeller som bør ringe når det blir vel mye. Og særlig når ens livspartner sier fra med rene ord.

Skjønner at dette ikke er så lett, gitt, jeg vet ikke hva som er riktig å gjøre, jeg.

[Chezka]

Når det ikke nytter å snakke med mannen din, og når han attpåtil skylder på at DU syns det går utover familielivet, må man vel innse at det ikke nytter. Det du kan gjøre er å innstille deg på at det er slik, og tenke hvordan du kan innrette deg på best mulig måte.

Hvis han må ha med seg ungen de gangene han skal gjøre noe med kompisen, får du jo fritid som du kan bruke helt på deg selv. For du "lar" han vel ikke være sammen med kompisen mens du passer ungen hver gang?

Kanskje det blir mindre attraktivt å være sammen med kompisen hvis han må ha ungen med, og kanskje han ikke lenger er like attraktiv som lekekamerat for kompisen hvis de må ha en unge med som skal tas hensyn til?

Du får si at hvis han ikke ønsker å forandre på noe mht til denne slitsomme kompisen, så får han bare fortsette - men da får han ta ungen med, det er ikke DIN skyld at han spolerer familielivet.

Jeg hadde blitt gal av en person som ringer å maser flere ganger i uka, uansett om det var hans kompis eller min venninne - singel eller ikke.

[morsan]

Nei, jeg tror ikke han skjønner det.

Merker at han prøver å redde forholdet til meg, men jeg tror han føler seg dratt mellom meg og ønske om å få mest mulig ut av livet.

Jeg mener han (vi) har fått mye ut av livet gjennom mange år, men denne kameraten kan gi han enda mer og det passer han midt i blinken.

Jeg tror han har en formening om at han kan greie begge deler. Få i pose og sekk. Det kan han jo også om han vil,bare han ikke overdriver.

''Jeg mener han (vi) har fått mye ut av livet gjennom mange år''

Mange har nok litt ulik oppfatning av hva som er 'det gode liv', eller et liv vel levd. Man kan jo selvsagt _ønske_ at partneren mener at "hverdagslivet" med familien er det gode liv, men dersom han ikke gjør det, er jo dette noe som begge må forholde seg til.

[Gjest Wita]

''Jeg mener han (vi) har fått mye ut av livet gjennom mange år''

Mange har nok litt ulik oppfatning av hva som er 'det gode liv', eller et liv vel levd. Man kan jo selvsagt _ønske_ at partneren mener at "hverdagslivet" med familien er det gode liv, men dersom han ikke gjør det, er jo dette noe som begge må forholde seg til.

Vanskelig å definere hva det gode liv er. Har vært perioder før også hvor jeg har veid det positive opp mot det negative. Har alltid kommet til at det er mest postive faktorer i samlivet vårt. Hvordan det vil utvikle seg nå, får bare tiden vise.

Han har tilført livet mitt mye positivt og med det så mener jeg at jeg har fått oppleve mye, reist mye, at han intelektuelt ikke er kjedelig (vanskelig å forklare). At følelsene mine for han stikker dypt.

Det er litt vanskelig for meg å vurdere noen ganger om jeg synes det er fint at han er spennende eller om jeg synes det blir for mye. Noen ganger synes jeg det blir for mye. Men bare noen ganger.

Har snakket litt med en venninne som er i skilsmissetanker hvor hun har beskrevet hvordan det har vært og jeg hadde dødd om jeg hadde hatt det slik. Det hørtes så traurig ut. Egentlig stikk motsatt av hvordan jeg har hatt det.

Da blir det naturlig å tenke at jeg er heldig tross berg og dalbaner.

Må finne ut av dette.

[morsan]

Vanskelig å definere hva det gode liv er. Har vært perioder før også hvor jeg har veid det positive opp mot det negative. Har alltid kommet til at det er mest postive faktorer i samlivet vårt. Hvordan det vil utvikle seg nå, får bare tiden vise.

Han har tilført livet mitt mye positivt og med det så mener jeg at jeg har fått oppleve mye, reist mye, at han intelektuelt ikke er kjedelig (vanskelig å forklare). At følelsene mine for han stikker dypt.

Det er litt vanskelig for meg å vurdere noen ganger om jeg synes det er fint at han er spennende eller om jeg synes det blir for mye. Noen ganger synes jeg det blir for mye. Men bare noen ganger.

Har snakket litt med en venninne som er i skilsmissetanker hvor hun har beskrevet hvordan det har vært og jeg hadde dødd om jeg hadde hatt det slik. Det hørtes så traurig ut. Egentlig stikk motsatt av hvordan jeg har hatt det.

Da blir det naturlig å tenke at jeg er heldig tross berg og dalbaner.

Må finne ut av dette.

Klem til deg:-)

[Gjest Wita]

Klem til deg:-)

Takk:)

Det ordner seg vel dette også

[pekkaline]

''Hvordan hadde dere reagert på dette?''

Åy. Det rette er at du snakker direkte med denne mannen om problemet som ligger å ulmer. Jeg forstår det som dere har kjent hverandre i mange år, så da kan dere snakke åpent? Det er kanskje lettere sagt enn gjort, men det mest fornuftige.

[pekkaline]

Du må nok inngå en avtale med din mann om begrensninger. Hvis det er eks fire avtale pr uke nå, så halver. Er det tlf samtaler så får din mann stagge kompisen. Denne vennen later til å ha glemt hva det er å ha familie.....

[mariaflyfly]

Næmmen, det må da være MANNEN din som synes det er blitt for lite familieliv, ellers har jo ikke budskapet noen som helst kraft.

Å skylde på deg kan jo gi kameraten bare mer vann på mølla, da møter han jo i realiteten ingen motstand. Og kanskje han gjør litt narr av mannen din også, litt sånn godmodig kameratslig med en snev av undertone - kaller'n for tøffel og slikt, som gjør det lettere for mannen din å gi etter.

Dessuten, hvis mannen din virkelig ikke vil være med denne kameraten, så må det jo være han som velger familien foran noen andre.

Jeg kicker også på at han skylder på at Wita synes det blir for lite tid med familien. Jeg synes det er litt lite lojalt.

[morsan]

Jeg kicker også på at han skylder på at Wita synes det blir for lite tid med familien. Jeg synes det er litt lite lojalt.

Ja, det er lite lojalt, men etter hva jeg skjønner så er det jo _sannheten_, og det er jo nesten enda verre....

[mariaflyfly]

Ja, det er lite lojalt, men etter hva jeg skjønner så er det jo _sannheten_, og det er jo nesten enda verre....

Ja, jeg blei litt forskrekka da jeg leste videre i tråden. Det var jo ikke noe ok...

[nick]

Kameraten fant seg dame.

Sa hun med en hjertelig latter.

Humor er skrekkelig, ass.