Trist "tante"

[Gjest Elextra]

Vi har to små barn og har flere vennepar i samme situasjon.

De fleste av disse er heldigvis av typen som også liker å snakke om andre ting enn barna, særlig når ikke disse er til stede. Når det er folk til stede uten barn er man desto mer bevisst på dette. Barna våre tar naturlig nok stor plass i hverdagen, og jeg synes det er helt topp å treffe andre voksne og ha fokus på andre ting enn barna, når det er mulig.

Men jeg har enkelte vennepar hvor barna synes å ha totalt fokus 24/7, de er antakelig av samme typen som vennene dine. Det blir man temmelig lei av selv om man har barn, og jeg kan knapt forestille meg hvordan det er når man _ikke_ har barn.

[Gjest Elextra]

Takk for fint svar!

Forøvrig inviterte jeg dem på (hjemme)kino og foreslo barnevakt, men hun var overbevist om at datteren gjerne ville være med og se Pippi!!

Innser at jeg burde sagt ifra for lengst og prøver å formulere passende svar...

Hehe, hun misforstod vel invitasjonen, da. Antar det var hun som foreslo dere skulle se Pippi? Om man er invitert bort til andre for å se film er det uansett rart å forvente at man får velge film helt selv.

Neste gang får du invitere på Farlig begjær, Kill Bill eller lignende, og si filmen begynner etter barnas leggetid

[frk.s]

Hehe, hun misforstod vel invitasjonen, da. Antar det var hun som foreslo dere skulle se Pippi? Om man er invitert bort til andre for å se film er det uansett rart å forvente at man får velge film helt selv.

Neste gang får du invitere på Farlig begjær, Kill Bill eller lignende, og si filmen begynner etter barnas leggetid

Heheh... Neida!

Mannen hennes spurte såvidt om film"salen", min samboers hovedintreresse og jeg inviterte dem.

Neste morgen prøvde jeg å ta opp den tråden og da måtte jo småtrollene inkluderes...

[Lillemus]

Takk for fint svar!

Forøvrig inviterte jeg dem på (hjemme)kino og foreslo barnevakt, men hun var overbevist om at datteren gjerne ville være med og se Pippi!!

Innser at jeg burde sagt ifra for lengst og prøver å formulere passende svar...

Jeg hadde en venninne som ikke kunne gjøre noe som helst uten datteren sin jeg også... Egentlig ganske slitsomt. Særlig når det omtalte barnet aldri kunne legge seg i sin egen seng, men måtte sovne i sofaen - da var det ikke særlig stas å være på besøk gitt.

[Cookiemonster]

Dette kalles småbarnspsykose, og er veldig vanlig hos smbarnsforeldre. Ekstra kudos til de med nok gangsyn til å forstå at resten av verden ikke er like opptatt av det "lille miraklet" deres som de er selv.

[Gjest mamma selv]

Jeg er også mamma, men ikke en sånn mamma du har vært på hyttetur med

Greit nok det at barna skal være i fokus, men absolutt ikke hele tiden. Har spesielt ei venninne som er på samme måte som din venninne, merker jeg fort kan bli irritert når vi er lenge sammen, pga at barna går "foran alt".

Du kan jo bare svare at du ser frem til neste treff, dere trenger vel ikke bestemme noe nå ..... og når det nærmer seg at dere skal møtes, så kan du jo foreslå en ordentlig voksenaktivitet . Ber hun deg med på hyttetur igjen, så passer det selvfølgelig ikke for deg akkurat den helgen.

[pekkaline]

''Så fikk jeg sms i går om at vi snart måtte sees igjen for dette var så hyggelig! Har ennå ikke svart - hva skal jeg svare??''

Skriv: "Ja det var hygglig, men du, neste gang tar vi en tur på byen eller en skravlekveld som i gamle dager,det savner jeg, alle mammaer trenger litt fri ;)"

[Sofline]

Siden dere tross alt er venninner regner jeg ikke med at hun alltid bare snakker om barna? Hvis dette er et engangstilfelle skjønner jeg ikke hva du klager over. Hvis hun aldri har andre samtaleemner på lur skjønner jeg ikke hvorfor du bruker tid på henne når du abslutt ikke gidder snakke om det.

At hun er spesielt opptatt av barna på ferie og med en ny på vei synes jeg ikke er rart. Jeg er selv gravid, så jeg skjønner henne godt.

[Sofline]

Jeg har selv barn, og kjenner på denne problemstillingen stadig vekk. Jeg forsøker å unngå å bare snakke barn med dem som ikke har barn - men så merker jeg at jeg stadig sklir tilbake til dette (uttømmelige) temaet.

Ville bare beskrive situasjonen litt fra andre siden. Jeg sitter f.eks i kantinen, og samtalen går litt trått. Og da er jeg vant til å bidra med ting som kan sette i gang samtalen.

Men oftere og oftere, så oppdager jeg at nesten alt jeg opplever eller tenker på handler om familie og barn. Det er jo helt tragisk, men jeg har ikke tid til å gå på kino eller teater, jeg bruker all fritiden min på familien... Når ungen er i seng så rydder jeg etter lek, og forbereder neste dag.

Så jeg vil på vegne av alle selvopptatte sneversynte småbarnsmødre be om unnskylding for at vi er for dårlige til å bidra tli en spennede samtale. Men jeg prøver i allefall.

Hehe... Jeg tror det er mange som har det som deg. :-)

[trollemor;o)]

Enkelte er bare sånn, desverre. Jeg er veldig obs på dette og har alltid vært det. Jeg unngår å snakke om barna i sleskap med andre og sesielt når jeg er sammen med menesker uten barn.

Jeg vet så inderlig godt at det er minusspennende å høre om alt dette.

Jeg vet ikke hva du skal svare, men dette blir nok ikke bedre uten at du sier det i klartekst. Tørr du det?

Neste gang kan du snakke om noe du syns er spennende, og bare om det;o)

De vil sikkert ikke skjønne noe likevel..

[trollemor;o)]

Jeg har selv barn, og kjenner på denne problemstillingen stadig vekk. Jeg forsøker å unngå å bare snakke barn med dem som ikke har barn - men så merker jeg at jeg stadig sklir tilbake til dette (uttømmelige) temaet.

Ville bare beskrive situasjonen litt fra andre siden. Jeg sitter f.eks i kantinen, og samtalen går litt trått. Og da er jeg vant til å bidra med ting som kan sette i gang samtalen.

Men oftere og oftere, så oppdager jeg at nesten alt jeg opplever eller tenker på handler om familie og barn. Det er jo helt tragisk, men jeg har ikke tid til å gå på kino eller teater, jeg bruker all fritiden min på familien... Når ungen er i seng så rydder jeg etter lek, og forbereder neste dag.

Så jeg vil på vegne av alle selvopptatte sneversynte småbarnsmødre be om unnskylding for at vi er for dårlige til å bidra tli en spennede samtale. Men jeg prøver i allefall.

Uff, voksentiden etter leggetid er SÅ utrolig viktig for oss. Visst snakker vi om ungene innimellom, men aller mest er vi bare voksne. Herlig!

[trollemor;o)]

Sånn har vi også hatt det..(før vi fikk egne uinger)

Vi sa fra på en grei måte,Men det fallt ikke i god jord...

Fikk høre at vi var sjalu,og vi måtte da forstå at ungene var alt for dem..Joda,vi forstår jo det,men går jo snakke om litt annet også..

Nå når vi har fått egne unger er vi veldig bevisst på dette selv.

Spesielt når vi er sammen med folk uten barn.

Forholdet til det nevnte paret ble veldig dårlig,og nå har vi kun kontakt når vi må...De ble meget fornærmet.

Vi ble også overlesset av ungeprat før vi ble foreldre selv. vi fikk vite farge på bæsjen, om barnet hadde gulpet, om han hadde sagt gæ gæ osv.....

Det var rett og slett dørgende kjedelig i lengden og derfor er vi veldig bevisst på dette nå. Vi har hatt barnløse venner i mange mange år og jeg tror ikke de er blitt mye plaget av ungeprat.

[Gjest mort4]

hei.

Jeg har og en venninne som durer fram på dette viset. MEGA-FRUSTRERENDE:/. jeg har fire barn selv, MEN- jeg har annet enn barn å snakke om når vi møtes., - hun vil KUN prate om barna sine,(2 stk) viser fram bilder av dem, på mobil, papir og på data. hun er helt oppslukt. holder lange foredrag om alt det positive hun får høre på konferansetimer, på helsestasjon etc-. det høres faktisk ut som hennes barn,- er det flinkeste å fineste som har blitt tilført denne verden. Å alle foreldre tenker kanskje litt sånn i perioder. Men å sitte å underholde omverden kun med barneprat og barneaktiviteter, syns jeg er fryktelig kort-tenkt.

Det er lovlig å ha andre interesser enn barn.; nyheter, politikk, litteratur f eks.

Når jeg møter mine venninner, har vi barne-fri-kveld.

da snakker vi om alt annet . Men,- hvis noen av barna til veninnene mine har problemer, er det selvsagt noe en veninnegjeng kan være behjelpelig med, råde å trøste osv.

Men generelt vil jeg si, -att en morsom historie eller kommentar ang barn er okei. men en hel kveld om sånt er møkk- kjedelig,

Spesielt for deg som ikke har fått barn.

Foreslå å møtes til noe dere gjorde sammen før, noe som foregår etter leggetid, å som får tankene til din veninne over på noe annet.

det virker som hun har kjørt seg litt fast i morsrollen sin;(

lykke til:)

[frk.s]

hei.

Jeg har og en venninne som durer fram på dette viset. MEGA-FRUSTRERENDE:/. jeg har fire barn selv, MEN- jeg har annet enn barn å snakke om når vi møtes., - hun vil KUN prate om barna sine,(2 stk) viser fram bilder av dem, på mobil, papir og på data. hun er helt oppslukt. holder lange foredrag om alt det positive hun får høre på konferansetimer, på helsestasjon etc-. det høres faktisk ut som hennes barn,- er det flinkeste å fineste som har blitt tilført denne verden. Å alle foreldre tenker kanskje litt sånn i perioder. Men å sitte å underholde omverden kun med barneprat og barneaktiviteter, syns jeg er fryktelig kort-tenkt.

Det er lovlig å ha andre interesser enn barn.; nyheter, politikk, litteratur f eks.

Når jeg møter mine venninner, har vi barne-fri-kveld.

da snakker vi om alt annet . Men,- hvis noen av barna til veninnene mine har problemer, er det selvsagt noe en veninnegjeng kan være behjelpelig med, råde å trøste osv.

Men generelt vil jeg si, -att en morsom historie eller kommentar ang barn er okei. men en hel kveld om sånt er møkk- kjedelig,

Spesielt for deg som ikke har fått barn.

Foreslå å møtes til noe dere gjorde sammen før, noe som foregår etter leggetid, å som får tankene til din veninne over på noe annet.

det virker som hun har kjørt seg litt fast i morsrollen sin;(

lykke til:)

For de som fortsatt er interessert...

; )

Takk, takk for alle svar!

Sendte mamma'n en melding,hvor jeg blandt annet skrev at jeg har full forståelse for at livet endrer seg enormt, men at jeg likevel savner _henne_.

Fikk etter mange timer en tilbake, med mye sårhet og slikt og har fundert, men tror jeg bare må la dette ligge...