slankeoperasjon, spørsmål

[vibeke-may]

kvinne, 43 år, 160 cm høy og 100 kg. Lang psykiatrisk forhistorie, i bedring. (Alvorlig sinnslidelse, er ikke schizofren) Lavt stoffskifte Har forsøkt GR, Libra og Cambridge. Forsøkt å "slanke meg" i mange år, går ned på kurs men så rett opp igjen +++. Feks i 2007: jan 97 kilo, tre GR-kurs, ned 10 kg. I høst la jeg på meg alt igjen nå er vekta 99 kg. Dette er sånn jeg har holdt på de siste 20 årene. Ned og opp en rekke ganger, blir bare tykkere og tykkere! I perioder trener jeg opptil 5 ganger pr uke, så blir jeg psyk og hopper av alt av sunn livsstil. Får helt sukkerkick, hiver innpå sjokolade i flere mnd, før jeg går tilbake til strengt regime igjen. Kan en slankeoperasjon være noe for meg? Har ikke råd til å betale en slik operasjon selv. Lever på en liten uføretrygd. Er jeg er aktuell kandidat, eller er det utelukket av disse 2 årsakene: 1. Er jeg ikke tung nok? 2. Setter min psyk. lidelse en stopper for en slik operasjon? Min eksmann gikk ned 70 kilo etter en slik bypass operasjon. Han har fått et nytt liv. Kan dette være en mulighet også for meg? Jeg har ikke diabetes, ikke høyt blodtrykk, ikke høyt kolsterol. Men jeg sliter mye med smerter i bena, i perioder klarer jeg nesten ikke gå.. Håper på svar., denne overvekta forringer livet mitt i stor grad.

[Lillemus]

Vil en slankeoperasjon hjelpe mot sukkersuget da? Og mot psykisk sykdom?

[Jorunn]

Jeg vet ikke noe om kravene for slankeoperasjon, men det er vel lite trolig at det er løsningen på problemene dine, siden det virker som du har et svært sammensatt problem.

Her er litt om mine tanker om hva du eventuelt kan gjøre selv i mellomtiden.

Nå vet jeg ikke hvordan stoffskiftet ditt er regulert, men første punkt må være å få det godt regulert.

Slik det virker for meg kjører du deg veldig hardt når du først bestemmer deg for slanking, for så å gå på en smell etter noen måneder. Har du prøvet å ikke være så veldig streng med deg selv og heller ta litt roligere slanking? Forsette å spise litt av alt, være i moderat aktivitet og kanskje unngå følelsen av å være på slankekur og dermed sprekke etter en stund. Konsentrere deg om de små tingene og heller bruke lengre tid.

Vektreduksjon er ikke enkelt og det finnes ingen lettvindt måte å løse det på.

For meg har løsningen vært å ta små skritt i gangen. Unner meg forsatt "feil" mat og snop, men i mindre mengder og sjeldnere. Har i tillegg økt aktivitetsnivået og på 1 år har jeg tatt av 18 kg. Har lavt stoffskifte som gjør at det ikke er lettere å gå ned i vekt, men ved å holde det godt regulert har tingene ikke blitt verre i alle fall.

Lykke til med prosessen videre.

[Dr. Grethe]

Jeg synes du bør vurderes av en spesialist på et overvektssenter før jeg vil anbefale deg noen operasjon. Det er visse endringer man kan gjøre innen kosthold og fysisk trening som absolutt ikke trenger å gi deg sukkerkick og som kan holde din psykiske lidelse borte i lengre perioder av gangen. Det er svært viktig å vite noe mer om deg før man setter opp en slik årelang plan med riktig kosthold. Jeg kunne tenke meg å vite om ditt stressnivå, din forhistorie, når du begynte å legge på deg første gangen og hvorfor du selv tror at du begynte å bli overvektig. Jeg foreslår at du ber fastlegen din om å henvise deg til et overvektssenter i den helseregionen du bor, og deretter får du en konsultasjonstime i sammen med en spesialist som kan hjelpe deg til et tilrettelagt program som passer deg.

Hilsen drgrethe

[vibeke-may]

Jeg synes du bør vurderes av en spesialist på et overvektssenter før jeg vil anbefale deg noen operasjon. Det er visse endringer man kan gjøre innen kosthold og fysisk trening som absolutt ikke trenger å gi deg sukkerkick og som kan holde din psykiske lidelse borte i lengre perioder av gangen. Det er svært viktig å vite noe mer om deg før man setter opp en slik årelang plan med riktig kosthold. Jeg kunne tenke meg å vite om ditt stressnivå, din forhistorie, når du begynte å legge på deg første gangen og hvorfor du selv tror at du begynte å bli overvektig. Jeg foreslår at du ber fastlegen din om å henvise deg til et overvektssenter i den helseregionen du bor, og deretter får du en konsultasjonstime i sammen med en spesialist som kan hjelpe deg til et tilrettelagt program som passer deg.

Hilsen drgrethe

Takk for svar!

Skal forsøke å svare på spørsmålene dine:

1. Forhistorie: Som barn/ung var jeg normalvektig. Hadde et normalt norsk kosthold. Drakk ikke brus og spiste nesten aldri godterier. Mye frukt og fisk. Drev med ridning, red flere ganger i uka på egne hester. Spilte også håndball et par ganger i uka. Som ungdom droppet jeg håndballen og ridning da jeg var 18 år. Det ble lite trim etter det, kun en og annen joggetur.

2. Som 20 åring giftet jeg meg med en svært overvektig mann, han veide opptil 150 kg på det meste. Hans familie hadde et helt annet kosthold enn det jeg var vant til. Mye mat, mye fet mat, desserter hver dag, noe vi aldri hadde hos oss, kun en og annen søndag og i jula. Han spiste utrolige mengder chips og godteri hver dag og drakk mye lightbrus. Ingen trim. Etterhvert ble jeg en del av dette kostholdet, jeg adopterte hans vaner og begynte å legge på meg, sakte men sikkert.

2. Som høygravid føste gang som 24 år, 73 kilo. Start 60 kilo. Høygravid andre gang, 26 år, 76 kilo, startvekt 63 kilo. Voldsom svangerskapskvalme de 5 første mnd. Store bekkenplager etter andre fødsel. Dette vedvarte og jeg er nok aldri blitt helt bra.

3. Ble syk etter andre fødsel. Voldsom utmattelse, som etterhvert endte i alvorlig depresjon.( Ble også skilt fra barnas far i denne perioden og var gjennom to barnefordelingssaker, der han tilslutt fikk tilkjent omsorgen. Jeg ser ungene bare i ferier. Nå er det kun 1-2 ganger i året.Stor sorgreaksjon!)

4. Ble sengeliggende i 3 år. Tok mange psykofarmaka, bla Zypreksa, som jeg fikk en voldsom ulvehunger av. La på meg 20 kilo på ett år av disse tablettene. Ingen aktivitet, mye sjokolade og trøstespising. Har aldri overspist av vanlig mat, der har jeg et godt kosthold. Det er godterier som er problemet, store mendger sjokolade først og fremst. Har et voldsomt behov for søtt når jeg er depimert. Har flere depresjoner i året, selv på medisiner.

4. Jeg begynte etterhvert på Levaxin og det store søvnbehovet ble mye mindre, fra å sove 17 timer i døgnet, kom jeg ned på 9-10. Kom langsomt i gang med litt trening. Etter et par år var jeg opp i trening på Sats 3-5 ganger pr. uke, ca 1 - 1.5 time hver gang. Men under depresjonene mine, klarer jeg ikke å trene., føler meg helt utmattet og hviler for det meste hele.Får da veldig sukkerbehov. Spiser lite ordentlig mat, men MYE godteri. Da legger jeg alltid på meg opptil 10 kg de mnd depresjonen varer. Og så blir jeg bra igjen og setter i gang med trening og kutter ut sukkeret, går da ned igjen, men klarer altså ikke å holde meg frisk lenge nok. Hvis du skjønner? Det blir sånn av og på hele tiden.

5. Stressnivå:

Jeg jobber litt som renholder i de periodene jeg er bra. Opptil 6 uker i slengen og så er jeg helt utslitt. Føler jeg ikke takler stress lengre (før jeg ble psyk,hadde jeg en veldig stressende jobb og det taklet jeg veldig bra.) Mye indre stress i perioder fortsatt. Når jeg ikke jobber har jeg meget roliger dager, når man ser bort fra en times daglig trening.

Håper dette var til hjelp?

Har forsøkt å ta overvektsproblemet opp med legene mange ganger, ikke fått hjelp. Har også bedt om hjelp hos min behandler på vpp, ikke hjelp der heller. Føler meg veldig overlatt til meg selv med dette helseproblemet. Blir bekymret når jeg leser forskning som konkluderer med at psykisk syke har så stor sjanse for hjerte-kar problemer, diabetes og jeg vet ikke hva.

På GR-kursene har jeg lært veldig mye om kosthold og trim, så jeg har mye kunnskap. Har også et godt basekosthold, 2 frukt og grønt til middag hver dag, 4 brødskiver med magert pålegg, fet fisk 1-2 ganger i uka, mager fisk 2-3 ganger pr uke, kylling og magert kjøtt er et fast innslag på middagsbordet mitt. 1-2 små poteter, mager saus. Har aldri overspist vanlig mat. Dog drikker jeg opptil 1 liter light-cola hver dag og har gjort det i snart 20 år. Har forsøkt å slutte mange ganger, er helt avhengig. Min store last i tillegg til sjokoladen.

MIn mening er at overvekta kommer av depresjonsutmattelse, for lite aktivitet i sykdomspeioder, for mye sukker, lavt stoffskifte og psykofarmaka. Og jojo slanking.

[vibeke-may]

Jeg vet ikke noe om kravene for slankeoperasjon, men det er vel lite trolig at det er løsningen på problemene dine, siden det virker som du har et svært sammensatt problem.

Her er litt om mine tanker om hva du eventuelt kan gjøre selv i mellomtiden.

Nå vet jeg ikke hvordan stoffskiftet ditt er regulert, men første punkt må være å få det godt regulert.

Slik det virker for meg kjører du deg veldig hardt når du først bestemmer deg for slanking, for så å gå på en smell etter noen måneder. Har du prøvet å ikke være så veldig streng med deg selv og heller ta litt roligere slanking? Forsette å spise litt av alt, være i moderat aktivitet og kanskje unngå følelsen av å være på slankekur og dermed sprekke etter en stund. Konsentrere deg om de små tingene og heller bruke lengre tid.

Vektreduksjon er ikke enkelt og det finnes ingen lettvindt måte å løse det på.

For meg har løsningen vært å ta små skritt i gangen. Unner meg forsatt "feil" mat og snop, men i mindre mengder og sjeldnere. Har i tillegg økt aktivitetsnivået og på 1 år har jeg tatt av 18 kg. Har lavt stoffskifte som gjør at det ikke er lettere å gå ned i vekt, men ved å holde det godt regulert har tingene ikke blitt verre i alle fall.

Lykke til med prosessen videre.

Takk for interessant svar, Jorunn!

Jeg tor du har helt rett i at jeg tar det for hardt, når jeg i sykdomsfrie perioder forsøker å gå ned i vekt. Skal forsøke din metode, den høres jo bra ut. Så flott at du har klart å gå ned så mye, gratulerer! )

Mitt lave stoffskite er godt regulert, etter 10 år på medisiner.

[vibeke-may]

Vil en slankeoperasjon hjelpe mot sukkersuget da? Og mot psykisk sykdom?

Nei. Men mengden mat jeg får ned i meg, etter en operasjon, må vel være mindre?

[Lillemus]

Nei. Men mengden mat jeg får ned i meg, etter en operasjon, må vel være mindre?

Ah - sånn ja. Joda, om du får en lege til å gå med på det så stemmer vel det.