Bekymret for min venninne

[Gjest Tonje B]

Hei! Min venninne er 24 år, har et barn på 3 og en samboer. De har vært sammen i 5-6 år og eier et hus sammen. De har også hatt et meget godt familieliv. Venninnen min har alltid vært litt "vill" av seg, men etter at hun har fått barn og samboer har hun roet seg veldig. Hun har vært en god mor og kjæreste samtidig som om hun har vært en fornuftig kvinne. Det siste året-halvåret har det derimot endret seg mye i hennes liv. Ikke i hennes familiesituasjon o.l. men med henne selv. Jeg har merket store forandringer på henne som bekymrer meg veldig. Hun innrømmer selv (enkelte dager innimellom) at hun har en sterk likegyldighetsfølelse og sier blant annet at hun ikke klarer å ta vare på barnet sitt, for hun klarer nemlig ikke ta vare på seg selv. Hun er veldig glad i barnet sitt og ville gjort alt for henne, men hun orker bare ikke. Samboeren hennes har en type jobb som gjør at han er borte ei stund om gangen og dette betyr at min venninne er alene med barnet. For en måned siden var det så ille (Hun var hysterisk og klarte ikke gjøre noe, bry seg om noe osv. ) at samboeren måtte sykmelde seg fra jobb for å ta vare på barnet og henne. Andre ting hun er "likegyldige" til om dagen er hennes egne utroskap, vennskap, samboer, hus, vask, familie ellers, jobb, hobbyer, for å nevne noe. Min venninne klarer heller ikke å se konsekvenser av det hun gjør og har store raseriutbrudd som blant annet har ført til selvskading. Jeg kjenner ikke igjen venninnen min i det hele tatt! Hun er også desperat etter oppmerksomhet fra andre, og dette resulterer i møter med andre menn uten at samboer vet om dette. Dette er ofte menn som er voldelige eller på grensen til å være psykotiske. Jeg tror hun går til dem for å få en bekreftelse på et eller annet. Det er stort sett når samboer er på jobb at hun går til dem. For hun sier hun føler seg "tom" når han ikke er der. Jeg er veldig frustrert for jeg tror hun trenger profesjonell hjelp. Når jeg prøver å snakke med henne om dette (samboeren hennes har også prøvd), så sier hun "Ja jeg vet.." den ene dagen og "Nei.." den andre dagen. Humørsvingninger og mangel på selvimnnsikt varierer kraftig fra nesten dag til dag. Hun har aldri vært til psykolog så vidt jeg vet, men slik jeg ser det, har det heller aldri vært nødvendig. Men disse kraftige forandringene ved henne som har blitt veldig mye verre bare det siste halvåret bekymrer meg. Jeg bekymrer meg for hennes helse/psyke. Men jeg vet ikke hvordan jeg skal gripe det hele an. (Jeg og samboeren hennes lurer på om vi skal snakke med foreldrene hennes, selv om de ikke har et nært forhold i utgangspunktet. ) Men jeg lurer på om jeg kan få noen tips om hvor jeg kan henvende meg for å skaffe henne hjelp? Og er det ingenting å gjøre hvis hun ikke vil ha hjelp selv? Jeg lurer også på om du kan kjenne igjen noe av det jeg har sagt her, er det problemer som eventuelt kan bli bedre ved å snakke med psykolog eller er det problemer som kan virke mer alvorlig enn som så og som kanskje bør resultere i mer seriøs hjelp?

[Cilien]

Det høres ut som om din venninne har fått en depresjon. Hun bør komme seg til fastlegen sin, som gir den første hjelpen og kan henvise videre hvis det er nødvendig.