Når blir man voksen?

[bustebeisa]

Jeg vet ikke hvordan du er (har ikke lagt merke til nicket før nå), men du må være/har blitt veldig sterk når du har taklet en sånn oppvekst.

Ønsker deg alt godt fremover, det fortjener du!

Takker. :-)

For mange, mange år siden, var jeg en del her inne. Da under nicket Huldra, men siden jeg var borte for lenge, forsvant min "rettighet" på nicket og noen andre bruker det nå.

Bustebeisa var kallenavnet som bestemor brukte på meg like før hun døde. Likte det, i og med at jeg sikker ser ut som ei bustete beis. :-) Ikke det at jeg er sikker på hva beis er for noe, men... :-)

[Gjest mora2]

Jeg lever hvertfall i ei rosa boble om dagen. :-)

Og har mye å være takknemlig for. :-)

"Jeg lever hvertfall i ei rosa boble om dagen. :-) "

* knise *

[adelie]

Veldig godt spørsmål! Nå måtte jeg tenke litt, og det er ikke så ofte i DOL sammenheng.

Fysiologisk, samfunnsmessig eller i eget hode? Den første er grei nok, når man er ferdig med puberteten. Den andre, sånn cirka når man er etablert med jobb? Etablert med familie?

Den siste sliter jeg mere med. Jeg dro hjemmefra da jeg var 17. Jeg har stått på egne ben siden, men voksen var jeg ikke. Jeg fikk jobb og familie. Voksen ble jeg ikke. Foreldrene mine døde. Det var et ganske stort steg i retning voksenlivet. Jeg var ikke noens barn lengre. Men jeg ble ikke voksen av det heller.

Det er i grunn der jeg er i dag. Jeg har ganske mye ansvar ifm jobben, og der må jeg ta på meg voksenmaska. Det er forventet, men jeg treffer andre "unger" der også. Det har med innstilling å gjøre, og jeg har kommet så langt at jeg definerer voksne som de som ikke lever lenger. De bare gjør saker, uten entusiasme, og alltid meg en klage på lur. Der er en typisk voksen. Det har fint lite med alder å gjøre.

Jeg håper jeg aldri blir voksen, selv om det kan holde hardt av og til.

''og jeg har kommet så langt at jeg definerer voksne som de som ikke lever lenger.'' Det var en veldig negativ definisjon. Det er fint å ha et mer positivt bilde av å være voksen. Slik som at man tar ansvar for barn og andre rundt seg, og ikke sniker seg unna. At man er til å stole på. Man kan likevel være helt annerledes enn alle rundt seg, være barn(s)lig som bare det, tøyse ha det gøy og leve!

[pekkaline]

Jeg sier til guttene mine, at nå er dere snart voksne. Så derfor vil jeg si at 18år er skillet mellom barn og voksen. Men å kunne oppføre seg å handle som en voksen person, da skal man vel bruke mesteparten av livet Det å kunne klare å ta ansvar for seg selv står som nr 1 på min bli-voksen-liste.

[Morning Glory]

Dere hadde mange gode definisjoner, synes jeg! For meg går dette med å være voksen først og fremst på at man tar ansvar for det man gjør, og ikke handler kun ut i fra lyst, men lar fornuften styre (i alle fall når det gjelder viktige ting).