Gått på en smell, hva gjør jeg med jobb?

[Gjest en utslitt mamma]

Jeg er ved et punkt der jeg ikke helt vet hvordan jeg skal komme til meg selv igjen. Blir skremt iblant, over hvor rotete jeg er blitt, husker svært dårlig, og blir anpusten og satt ut av å ha 3 små ærender på en gang. Har også hatt et angstanfall(?) der jeg hyperventilerte og gråt i 2,5 time, klarte ikke stoppe.

Har barn, pusser opp bolig på 5. måneden (rot, støv, håndtverkere..) driver butikk.. Vært utsatt for stress og høye krav til jobb, ansatt-problemer, 2 barn i løpet av 4 år, men er fremdeles i barselpermisjon med minstemann, så jeg føler jeg ikke egentlig burde ha noe å klage på..!

Har ikke tatt kontakt med lege fordi jeg tenker jeg burde da klare å ta meg sammen, jeg er egentlig sterk, og jeg har det tross alt mye bedre enn mange andre her i verden. Under angstanfallet så jeg for meg hvor latterlig denne oppførselen var, mens unger i Afrika sulter ihjel.....

Min minste som jeg er i permisjon med, er blitt svært krevende de siste månedene. Det er surv og skrik og misnøye stort sett dagen lang, om han ikke får det han peker på eller får krabbe dit han vil, osv. Har heldigvis begynt så smått med tilvenning i barnehage, jeg er nødt til å ha litt fri før jeg begynner å jobbe igjen.

Og da komme vi til punkt to, hva gjør jeg med jobben. Har vært innom der og ordnet noe, men vært i permisjon så lenge at rutiner er endret, ting er flyttet, jeg fant ingenting, samtidig som vikarer og andre ansatte tror jeg kan/vet alt siden jeg er en av eierene og dette stresser meg vanvittig. Ble fryktelig sliten av å være der i bare 3 timer, gjorde masse feil, hjertebank, utslitt....

Vet jeg har krav på ytterligere permisjon uten lønn (jeg er medeier, men også ansatt) men dette blir vanskelig for oss økonomisk. Kan jeg gå rett ut i sykemelding etter barselpermisjon?

Jeg er så vanvittig sliten, og dette har pågått i nærmere 4 år, og bare blitt verre. Men vi har to barn og butikk og hus og... alt må tas vare på, jeg kan ikke bare reise på ferie alene.. Og "alle andre" har jo barn og jobb osv, og klarer seg fint.. men ikke jeg.

Hvordan kan jeg bli meg selv igjen, må jeg ha behandling for stress eller må jeg bare innse at dette er en del av å bli voksen og ta meg selv i nakken??

[Gjest lag en plan]

Høres ut som du er sliten og at ting vokser deg over hodet. Tror du må sette deg ned å lage en plan for livet ditt fremover. Ta en ting av gangen.

Oppussingen av hus er vel ikke forever, blir det ferdig innen overskuelig fremtid ?

Barnet skal vel i barnehage, er det mulig å lage en overlapping slik at du får et par uker uten barn før du skal begynne å jobbe,

Jobben. Hva med en gradvis tilbakeføring over et par uker. Det er slitsomt å komme i gang igjen for de fleste etter fravær.

[Mirabell]

Det høres ut som du er utbrent, ja! Ta deg en tur til fastlegen. Det er mulig å bli sykemeldt når permisjonen er ferdig. En annen mulighet tror jeg er å bli sykemeldt nå, og overføre permisjonen til mannen din. Det er avhengig av hvor dårlig du er. Alt dette kan du snakke med fastlegen om.

Angsanfall, utslitt av "ingenting" og dårlig husk er symptomer på utbrenthet. Du kan bli helt fin igjen, men hvis du prøver å "ta deg sammen" og "stå på" osv., kan det bli mye tyngre å bli frisk. Så: RING TIL FASTLEGEN

[villbringebær]

''Har ikke tatt kontakt med lege fordi jeg tenker jeg burde da klare å ta meg sammen, jeg er egentlig sterk, og jeg har det tross alt mye bedre enn mange andre her i verden.''

Det er jo hverken normalt eller holdbart i lengden å føle seg så sliten! Derfor synes jeg du skal gå til fastlegen din og si det som du er, at du trenger en pause, for hvis ikke kommer du til å dette helt sammen, og det er det ingen som er tjent med! Ikke du selv, ikke barna dine, ikke mannen din, ikke arbeidstakerne dine... INGEN! Og bli ikke forundra hvis legen sier til deg at dette er langt mere utbredt enn hva du tror!

Vi lever i et supersamfunn der alle mødre skal være supermammer. Det er vi også, men vi trenger ikke rive av oss klærne og vise fram S'en bestandig! ;-)

Synes det høres ut som du trenger en sykemeldingsperiode. Gå til fastlegen i mårra den dag! Er mitt råd!

[Gjest også en utslitt]

For å si det rett på sak, jeg ble sykmeldt i et år for mindre enn en tredjedel av hva du gjennomgår! Jeg gikk rett over på omskolering etter sykmeldingen og pr. i dag har jeg det bra.

Har hørt så mange skrekkeksempler på hva det å bli utbrent kan gjøre mot kroppen din så jeg hadde nok ikke fortsatt i samme spor som du gjør i dag. Legen min sa at hvis man ikke har det bra, begynner kroppen å si fra. Jeg hadde mye vondt i hodet og syntes jeg fikk vondt både her og der.De tok alle prøver som kan tas fra kroppen min men det var liksom ikke noe galt sån sett.. Legen sa at det var typiske tegn på at "nå må du stoppe opp å høre på kroppen din"

Går det for langt, kan skadene bli så mye mye verre, så jeg råder det til å rett og slett komme deg ut av den situasjonen du er i pr. i dag og om det innebærer at du blir sykmeldt over lengere tid så la det skje. Når man har kommet så langt som det høres ut som om du har nå, bør du sykmeldes ikke bare for en kortere periode for det tror jeg ikke hjelper særlig. Jeg prøvde det først. Jeg fikk sykmelding for 6 uker, ble litt bedre etter 5 uker, dro på jobb igjen med stor tro på at nå skulle det gå bra og deilig å komme tilbake til hverdagen igjen.... så gikk det en uke så ble jeg verre enn noen gang. Det var da legen sa " du skal nok ikke tilbake til den jobben der du" så fikk han meg til å tenke over hva jeg egentlig ville og samarbeidet med nav trygd og fikk meg over på omskolering i løpet av noen få uker. Jeg forguder denne legen han er utrolig dyktig og tar seg alltid god tid med sine pasienter.

Håper du har en lege som tar deg på alvor. Dessverre er det ikke alle leger som er så flinke på dette område.

Håper virkelig du kommer ut av dette. Høres ut som om du har alt for mye på dine skuldre og ingen klarer dette i lengden. Du bare ødlegger deg selv.

Ønsker deg lykke til!! :-)

[mrxx]

En ting er sikkert du er svært stresset.

Glemsomhet og er rotete er et sikkert tegn på stress. Pell deg til legen før du driver dette for langt. Så får du ta noen grep som gjør at du får hjelp til noe av alt det du styrer med. Du trenger ikke å gjøre alt selv.

Så får du spørre deg selv om hvor viktig ting er og hva du må gjøre selv og ikke. Spør deg selv hva så, hva så og hva så osv, så kanskje du får til svar at konsekvensene er kanskje ikke så store likevel om du ikke gjør alt selv, men tar deg tid til å slappe mer av.

Dette blir ikke noe bedre, men heller verre hvis du ikke gjør noe med det. Jo lenger du venter, jo verre blir det å komme tilbake.

[jubalong70]

Du bestiller time hos legen.

Du sørger for å få litt avlastning på ettermiddagen (gjerne på dagtid også om det finnes noen som kan ta minsten noen timer), slik at du kan slappe helt av - komme deg litt ut eller bare sove.

Du kan gå rett i sykemelding etter barselspermisjonen, hvis det er det som trengs.

Og du, du er så absolutt ikke alene!!!

[Gjest har opplevd det selv]

Du har hatt for store belastninger over lengre tid med krevende jobb, småbarnsmor og oppusning av hus.

Først og fremst trenger du litt tid for deg selv. Kanskje du kan gjøre noe for deg selv om kvelder når mann er hjemme evt i helger. Så må du finne ut om du kan gjøre noen grep i livet for å få det roligere, slakke på noen krav. Kanskje du må selge deg ut av butikken eller ta et års permisjon uten lønn som du selv sier evt sykemelding.

Økonomisk er det mye man kan spare inn på om man i en periode får dårligere råd.

Senke forbruket

Handle mat på tilbud

kutte alle utgifter som kan kuttes(det er faktisk mye)

Evt betale kun på rentene på huslån i en periode.

Helsa er viktigst og mange har opplevd å gå på en smell en eller flere ganger i livet.

Ønsker deg lykke til