love i luften? kanskje?

[Gjest lilletuulla]

Jeg har i det siste fått et godt øye til en kar som jeg egentlig har kjent delvis i et par år. Denne typen er et helt unikt menneske rett og slett, og det har jeg sett hele tiden, men plutselig var det noen følelser der og sånn. Jeg føler at han ser litt ekstra på meg, uten å si dette sikkert. Han er fryktelig utadvent, sosial og fantastisk morsom og engasjerer seg i veldig mye. Han er bestandig i farta. Og dette er flott. Jeg elsker mannfolk med tak i. Av utseende er han en pen mann, og jeg tror nok at han har flere beundrere, men ikke sånn klassisk deilig, hvis du skjønner. I sosiale settinger ser det ut som han flørter med alle. Ser skikkelig interessert ut når han snakker med folk. (han er glad i mennesker!) Jeg skulle nesten tro at han ikke ville hatt noe problemer med å ta intiativ overfor en dame...

MEN: Nettopp fordi han er så sosial og engasjert, føler jeg at jeg aldri får tak i han på en måte. Han blir på en måte uoppnåelig for meg, selv om han kanskje ikke egentlig er det. Han nærmer seg 30 år, og har hatt 1 kjæreste. Han er en kar med høy moral og tuller ikke med damer for å si det sånn. Jeg kjenner denne jenta han har vært sammen med, og hun er en sånn typisk jente som tar skikkelig initativ overfor gutter og sånn. Jeg tror egentlig han er litt sjenert selv om han virker veldig utadvent og modig ellers. . Jeg tror at andre folk, inkludert meg, ser på han som en person som har veldig mange venner, mange ild i jernen, og mange beundrere. Men kanskje dette bare er et inntrykk folk har, fordi han er veldig utadvent?

MEN: Denne tanken vet jeg ikke om jeg tør å tenke. Jeg har de siste 2 årene vært forelska i 2 karer, som jeg tenkte litt det samme om: "han er bare sjenert" Jeg følte virkelig at de virket interessert i meg, men plutselig fikk jeg vite at han hadde invitert ei anna dame på date. Etter disse 2 gjentatte episodene, sa jeg til meg selv: "jeg skal aldri mer tenke at en kar bare er litt sjenert. Er en mann keen, tar han konkrete initiatv. Punktum" Derfor er jeg livredd for å havne i samme situasjon. Hva er egentlig sjansen for at vi plutselig skulle bli interessert i hverandre akkurat samtidig, når vi har kjent hverandre litt i 3 år? Meget liten. Jeg tør liksom ikke å gjøre noe nå. Er så redd for å bli skuffa igjen...

[pekkaline]

''Er så redd for å bli skuffa igjen...''

"den som intet våger intet vinner"

Du må kjenne godt etter, det kan være lurt å gjøre et fremstøt kanskje? Vi prøver og feiler hele livet, du kommer over dette om det ikke skulle gå veien.