slanking/ bindgeeating

[Sofie121]

Jeg er ei jente på snart 24 år som har vært overvektig helt siden barneskolen. Har så lenge jeg kan huske hatt tanker om at jeg må slanke meg, men har aldri virkelig gått inn for det. For ganske nøyaktig 1 år siden, gjorde jeg plutselig en helomvending. I ca 9 måneder snudde jeg helt om på kostholdet mitt, ikke på den ekstreme måten, men gjorde store endringer. Spiste frokost, lunsj og middag med en frukt her og der innimellom. I tillegg var det kun sunne måltider, og de var akkurat passe store. I helgene hadde jeg noe friere tøyler, men spiste allikevel sundt, og hadde noe godteri. I løpet av denne perioden gikk jeg ned 16 kilo. Dette var jo kjempegøy, og det gikk virkelig lett som en lek.

Så ble det et lite opphold, eksamensperioden kom, jeg skulle på ferie osv. Bestemte da at jeg skulle sette slankeprosjektet på hold, og bare konsentrere meg om ikke å gå opp igjen det jeg hadde tatt av til jeg var klar for å begynne å slanke meg videre. Jeg er forresten 1.75 høy, og veier nå 98 kg. Før jeg begynte å slanke meg gikk vektnåla mellom 110 og 115 kg. Har gått opp 3 kg siden jeg bestemte meg for å konse om å holde vekta på stand still. Problemet er nå at jeg har store problemer med å komme igang igjen. Har liksom mistet helt motivasjonen. Vet jo innerst inne at det bare er å ta seg sammen, og ha selvdisiplin -dette klarte jeg jo for ett år siden, og ikke noe er skjedd i mellomtiden som gjør det noe vanskeligere. Hvorfor klarer jeg det ikke nå?

Har lest en del på nettet om spisesykdommer og lignende, og vet at jeg overspiser. Tror også at jeg lider av såkalt bindge-eating, da jeg hamstrer opp mat og godteri når samboer skal være borte og jeg kan fråtse alene. -Dette gjorde jeg også da jeg bodde hjemme hos foreldrene mine, så dette har jeg gjort veldig lenge. Har da tenkt på om årsaken til at jeg sliter med å slanke meg er denne spisesykdommen. Har lest mange steder at dersom man lider av bindge-eating så har dette stor sammenheng med psyken osv og at det er helt "nødvendig" å få profesjonell hjelp for å komme over dette, og for å lykkes med slanking. Men samtidig så vet jeg jo at jeg har klart vektnedgang, og at det utelukkende føles som at jeg bare må gidde å gjøre dette igjen. Jeg sliter med at jeg er usikker o.l., men samtidig har jeg et supert liv med noen få nære venner, verdens beste samboer og verdens beste familie. Men jeg er ganske innesluttet, og åpner meg sjelden 100 % for andre. De vet jo at jeg sliter med overvekt, at jeg har slanket meg, og at det nå har stoppet opp. Men dette er et ikke-tema, bortsett fra med samboer. Men ingen vet om bindge-eating problemet. -I hvert fall ikke som jeg vet. Vet ikke helt hva spørsmålet mitt blir, eller hva jeg er ute etter med dette innlegget. Kanskje jeg bare trengte å få skrevet det ned, jeg føler ofte at dette hjelper. Er det noen som har noen tips, kommentarer eller hva som helst til det jeg har skrevet, hadde det vært veldig interessant. Kanskje er det noen som kjenner seg igjen i min situasjon der ute, som har klart å overvinne vektproblemet?

[Gjest lp-si]

Først og fremst: gratulerer med å ha gått ned i vekt!

Så til problemet. Bingeating. Som med andre spiseforstyrrelser er dette et "cover up" for et annet problem. Selv om du har klart å gå ned i vekt sliter du fremdeles med denne problematikken innimellom. Ta kontakt med fastlegen din for henvisning til psykolog, eller forhør deg med privatpraktiserende psykologer om du har økonomi til det.

Jeg tror at det kan være lurt å sette slanking litt på hold en tid. La det være ok å holde vekta du har nå, slik at du ikke føler at du mislykkes enda mer fordi du storspiser av og til. Hva om du finner noe annet å fylle tiden med i helgene i stedet for å spise?