tanker om sterilisering

[Gjest helt uten nick]

Jeg har skrevet under på at jeg ønsker sterilisering siden jeg ikke bør få flere barn. (Det er fordi jeg er veldig sterkt plaget med migrene.) Men det er et stort valg, og i natt tenkte jeg på at jeg aldri skal være gravid igjen og at vi ikke skal ha flere barn. Det er dumt at min helse setter en stopper, men nå er det en gang slik. Jeg har pratet med lege om prevensjon, og siden vi er unge føler jeg det blir feil å be mannen om å sterilisere seg.

Har noen gjort det av dere? Jeg trenger vel egentlig bare noen som sier at jeg gjør det rette... Legen mener jo det, men jeg gruer meg også til operasjonen.

[Gjest stort skritt]

Har du gitt alternativ medisin en sjangs til hjelp? Hvis ikke så ville jeg prøvd dette før du tar neste skritt. Det kan være lurt å finne årsaken til migrene, og kanskje få fjernet den med tiden.

[Gjest gomle]

Hvor gammel er du da? Hvis du bare er noen-og-tjue, så tror jeg kanskje jeg ville drøye det litt. Det kan jo hende migrenen blir bedre med årene, og at du da ønsker å få et barn til. Dersom du er godt opp i tredveårene er jo saken litt annen :-)

[KaVa]

Har din kjære vurdert å gjøre inngrepet i stedet? Det er et langt enklere inngrep på menn, vet du. Dersom det ikke er aktuelt, og du er helt sikker på at du ikke skal ha flere barn, så skal du ta skrittet, synes jeg. Har selv ikke gjort det, men mannen min og jeg har diskutert om han skal gjøre det (hans forslag) når hormonspiralen min "går ut" om to år.

Uansett: Jeg ønsker deg lykke til med inngrep og helsa forøvrig.

[adelie]

Kan du ikke bare ha spiral da?

[Gjest helt uten nick]

Kan du ikke bare ha spiral da?

Negativ erfaring med spiral, og jeg bør ikke ha prevensjon med hormoner.

[Gjest helt uten nick]

Har din kjære vurdert å gjøre inngrepet i stedet? Det er et langt enklere inngrep på menn, vet du. Dersom det ikke er aktuelt, og du er helt sikker på at du ikke skal ha flere barn, så skal du ta skrittet, synes jeg. Har selv ikke gjort det, men mannen min og jeg har diskutert om han skal gjøre det (hans forslag) når hormonspiralen min "går ut" om to år.

Uansett: Jeg ønsker deg lykke til med inngrep og helsa forøvrig.

Tusen takk.

Nå pratet jeg med jordmor i dag for å snakke med noen. Hun mener (som legen) at egentlig er det et inngrep mannen min bør gjøre. Han bør i alle fall snakke med lege/jordmor for å få mer informasjon, men han vil ikke! Nå ble det nettopp en kort krangel, og han nekter å prate mer om det. Han sier at han kan bruke kondom, men han vet at dersom det skulle skje et uhell ville det blitt vanskelig. Han mener at han ikke skyver det over på meg, selv om jeg føler det slik. Jeg føler at han ikke tenker på meg og at han er egoistisk. Han vil ikke at noen rører ham der og jeg føler han ikke skjønner hva inngrepet innebærer. Ja, at det er enklere for en mann å sterilisere seg og at det ikke påvirker f.eks. sexlyst. Han gikk ut av rommet og ville ikke snakke om det. Jeg sa faktisk at så får vi ha pause og du får sove på et annet rom, men det har jeg sagt før uten at det har skjedd noe slikt. Han sa faktisk at hva om jeg var full og lå med en fyr; hva da? Som om han ikke stoler på meg? Han kan ikke bruke det som argument for at JEG bør sterilisere meg eller at han skal bruke kondom?

Jeg er så lei nå, så beklager rotete innlegg.

[Gjest helt uten nick]

Hvor gammel er du da? Hvis du bare er noen-og-tjue, så tror jeg kanskje jeg ville drøye det litt. Det kan jo hende migrenen blir bedre med årene, og at du da ønsker å få et barn til. Dersom du er godt opp i tredveårene er jo saken litt annen :-)

Jeg er noen og tretti.

Jeg prøver mye for å bli bedre av migrenen, men den ble mye verre etter andre fødsel og jeg bør ikke få flere barn mener lege.

[Gjest helt uten nick]

Har du gitt alternativ medisin en sjangs til hjelp? Hvis ikke så ville jeg prøvd dette før du tar neste skritt. Det kan være lurt å finne årsaken til migrene, og kanskje få fjernet den med tiden.

Jeg prøver alternativ behandling, ja.

Men migrenen ble mye verre etter andre fødsel, og lege mener jeg ikke bør få flere barn.

[Katt-ja]

Tusen takk.

Nå pratet jeg med jordmor i dag for å snakke med noen. Hun mener (som legen) at egentlig er det et inngrep mannen min bør gjøre. Han bør i alle fall snakke med lege/jordmor for å få mer informasjon, men han vil ikke! Nå ble det nettopp en kort krangel, og han nekter å prate mer om det. Han sier at han kan bruke kondom, men han vet at dersom det skulle skje et uhell ville det blitt vanskelig. Han mener at han ikke skyver det over på meg, selv om jeg føler det slik. Jeg føler at han ikke tenker på meg og at han er egoistisk. Han vil ikke at noen rører ham der og jeg føler han ikke skjønner hva inngrepet innebærer. Ja, at det er enklere for en mann å sterilisere seg og at det ikke påvirker f.eks. sexlyst. Han gikk ut av rommet og ville ikke snakke om det. Jeg sa faktisk at så får vi ha pause og du får sove på et annet rom, men det har jeg sagt før uten at det har skjedd noe slikt. Han sa faktisk at hva om jeg var full og lå med en fyr; hva da? Som om han ikke stoler på meg? Han kan ikke bruke det som argument for at JEG bør sterilisere meg eller at han skal bruke kondom?

Jeg er så lei nå, så beklager rotete innlegg.

At din mann reagerer med å si sånt, forstår jeg ikke,- det var dumt av ham.

Men, jeg synes absolutt at hvis det er deg som av helsemessige årsaker ikke bør få flere barn, da er det også du som bør sterilisere deg. Selv om det er en enklere prosedyre for menn.

[Gjest helt uten nick]

At din mann reagerer med å si sånt, forstår jeg ikke,- det var dumt av ham.

Men, jeg synes absolutt at hvis det er deg som av helsemessige årsaker ikke bør få flere barn, da er det også du som bør sterilisere deg. Selv om det er en enklere prosedyre for menn.

Ja, det skjønner jeg. Men jordmor og lege mener at han bør kunne gjøre det; i hvert fall ha en samtale for å snakke om rett prevensjon for oss. Jeg gruer meg veldig mye til operasjonen, og jeg føler alt er mitt ansvar. Men vi er to, og vi er gift. Da må vi ("vi"; ikke bare meg) tenke på hva som er rett for oss. Jordmor sa at det ikke er min feil at jeg har migrenen.

[Gjest ViViola]

Tusen takk.

Nå pratet jeg med jordmor i dag for å snakke med noen. Hun mener (som legen) at egentlig er det et inngrep mannen min bør gjøre. Han bør i alle fall snakke med lege/jordmor for å få mer informasjon, men han vil ikke! Nå ble det nettopp en kort krangel, og han nekter å prate mer om det. Han sier at han kan bruke kondom, men han vet at dersom det skulle skje et uhell ville det blitt vanskelig. Han mener at han ikke skyver det over på meg, selv om jeg føler det slik. Jeg føler at han ikke tenker på meg og at han er egoistisk. Han vil ikke at noen rører ham der og jeg føler han ikke skjønner hva inngrepet innebærer. Ja, at det er enklere for en mann å sterilisere seg og at det ikke påvirker f.eks. sexlyst. Han gikk ut av rommet og ville ikke snakke om det. Jeg sa faktisk at så får vi ha pause og du får sove på et annet rom, men det har jeg sagt før uten at det har skjedd noe slikt. Han sa faktisk at hva om jeg var full og lå med en fyr; hva da? Som om han ikke stoler på meg? Han kan ikke bruke det som argument for at JEG bør sterilisere meg eller at han skal bruke kondom?

Jeg er så lei nå, så beklager rotete innlegg.

For en idiot!

''Han vil ikke at noen rører ham der og jeg føler han ikke skjønner hva inngrepet innebærer.''

"Ja, nei, dessverre har min kone blitt invalidisert av migrene etter å ha født et uplanlagt barn, men heldigvis har ingen tatt på tissen MIN, i alle fall!"

En annen "liten" ting: Om du gjennomfører operasjonen, så er det en større belastning for ditt migrenehode med alle de medikamentene man får - enn for han.

Din mann burde møte menn han får vite at er sterilisert, slik at han får høre at de verken mister sexlysten, potensen eller stoltheten.

[hidi, the scorpion]

Tusen takk.

Nå pratet jeg med jordmor i dag for å snakke med noen. Hun mener (som legen) at egentlig er det et inngrep mannen min bør gjøre. Han bør i alle fall snakke med lege/jordmor for å få mer informasjon, men han vil ikke! Nå ble det nettopp en kort krangel, og han nekter å prate mer om det. Han sier at han kan bruke kondom, men han vet at dersom det skulle skje et uhell ville det blitt vanskelig. Han mener at han ikke skyver det over på meg, selv om jeg føler det slik. Jeg føler at han ikke tenker på meg og at han er egoistisk. Han vil ikke at noen rører ham der og jeg føler han ikke skjønner hva inngrepet innebærer. Ja, at det er enklere for en mann å sterilisere seg og at det ikke påvirker f.eks. sexlyst. Han gikk ut av rommet og ville ikke snakke om det. Jeg sa faktisk at så får vi ha pause og du får sove på et annet rom, men det har jeg sagt før uten at det har skjedd noe slikt. Han sa faktisk at hva om jeg var full og lå med en fyr; hva da? Som om han ikke stoler på meg? Han kan ikke bruke det som argument for at JEG bør sterilisere meg eller at han skal bruke kondom?

Jeg er så lei nå, så beklager rotete innlegg.

Jeg steriliserte meg for 14 år siden, og det var helt uproblematisk inngrep! Jeg var ute etter tre timer og følte meg helt fin. Har aldri angret og hadde ikke vondt etter inngrepet.

Jeg er enig med Katt-ja, at det er du som bør steriliseres, siden det er du som _ikke_ må bli gravid igjen...

De aller fleste menn har stor skrekk for inngrepet, og stoler ikke helt på legene som sier det ikke påvirker sexlysten...

Kanskje dere begge oppfører dere litt "barnslige" nå, og det er _ikke_ vondt ment!

Men inngrepet er _ingenting_ å grue seg til

[Gjest helt uten nick]

For en idiot!

''Han vil ikke at noen rører ham der og jeg føler han ikke skjønner hva inngrepet innebærer.''

"Ja, nei, dessverre har min kone blitt invalidisert av migrene etter å ha født et uplanlagt barn, men heldigvis har ingen tatt på tissen MIN, i alle fall!"

En annen "liten" ting: Om du gjennomfører operasjonen, så er det en større belastning for ditt migrenehode med alle de medikamentene man får - enn for han.

Din mann burde møte menn han får vite at er sterilisert, slik at han får høre at de verken mister sexlysten, potensen eller stoltheten.

Han har snakket med en vi kjenner som sa at det var SÅ vondt etterpå....

[Gjest helt uten nick]

Jeg steriliserte meg for 14 år siden, og det var helt uproblematisk inngrep! Jeg var ute etter tre timer og følte meg helt fin. Har aldri angret og hadde ikke vondt etter inngrepet.

Jeg er enig med Katt-ja, at det er du som bør steriliseres, siden det er du som _ikke_ må bli gravid igjen...

De aller fleste menn har stor skrekk for inngrepet, og stoler ikke helt på legene som sier det ikke påvirker sexlysten...

Kanskje dere begge oppfører dere litt "barnslige" nå, og det er _ikke_ vondt ment!

Men inngrepet er _ingenting_ å grue seg til

Tusen takk for svar.

Måtte du faste før inngrepet? (Det kan gi migrene.) Hadde du kateter?

Hvordan følte du deg da narkosen gikk ut?

[Katt-ja]

Ja, det skjønner jeg. Men jordmor og lege mener at han bør kunne gjøre det; i hvert fall ha en samtale for å snakke om rett prevensjon for oss. Jeg gruer meg veldig mye til operasjonen, og jeg føler alt er mitt ansvar. Men vi er to, og vi er gift. Da må vi ("vi"; ikke bare meg) tenke på hva som er rett for oss. Jordmor sa at det ikke er min feil at jeg har migrenen.

Selvsagt er det ikke din feil at du har migrene :-)

Men sett at dere går fra hverandre om noen år. Selv om man aldri tror det på forhånd, skjer det jo faktisk for ganske mange. Da kan han treffe noen som ønsker å få barn, og du treffer noen og må tenke på nok en sterilisering?

Som gift med en mann som hadde vært gift før og har særkullsbarn har jeg naturlig nok tenkt over temaet...

[Gjest ViViola]

Han har snakket med en vi kjenner som sa at det var SÅ vondt etterpå....

Skal vi se, jeg kjenner ca 10 menn som er sterilisert, og som er helt åpne om det. Ingen av disse har klaget over smerter etterpå. Det alle har sagt, er at det var noe ubehagelig å ha på tighte bukser første døgnet, men det er jo løsbart. De kunne heller ikke løpe eller gjøre brå bevegelser uten at det strammet til - første døgnet.

Alle disse kjørte selv til og fra operasjonen, og ingen av dem er noen testosteronokser. De er helt ordinære menn, som takler smerte som de fleste.

Denne vennen deres må enten ha funnet stor glede i å skremme vannet av mannen din, eller så er han ei kjempepyse.

Forresten, han ene jeg kjenner hadde et visst ubehag under selve operasjonen. Han hadde lyskebrokk som liten, så de måtte dra litt i arrvev. Det var imidlertid ikke mer enn at han greide seg uten påfyll av smertestillende.

[Gjest helt uten nick]

Selvsagt er det ikke din feil at du har migrene :-)

Men sett at dere går fra hverandre om noen år. Selv om man aldri tror det på forhånd, skjer det jo faktisk for ganske mange. Da kan han treffe noen som ønsker å få barn, og du treffer noen og må tenke på nok en sterilisering?

Som gift med en mann som hadde vært gift før og har særkullsbarn har jeg naturlig nok tenkt over temaet...

Jeg har tenkt på det, ja.

[Gjest helt uten nick]

Skal vi se, jeg kjenner ca 10 menn som er sterilisert, og som er helt åpne om det. Ingen av disse har klaget over smerter etterpå. Det alle har sagt, er at det var noe ubehagelig å ha på tighte bukser første døgnet, men det er jo løsbart. De kunne heller ikke løpe eller gjøre brå bevegelser uten at det strammet til - første døgnet.

Alle disse kjørte selv til og fra operasjonen, og ingen av dem er noen testosteronokser. De er helt ordinære menn, som takler smerte som de fleste.

Denne vennen deres må enten ha funnet stor glede i å skremme vannet av mannen din, eller så er han ei kjempepyse.

Forresten, han ene jeg kjenner hadde et visst ubehag under selve operasjonen. Han hadde lyskebrokk som liten, så de måtte dra litt i arrvev. Det var imidlertid ikke mer enn at han greide seg uten påfyll av smertestillende.

Han vil ikke høre om noe. Det som er frustrerende er at han ikke ønsker å snakke om det, og heller ikke vil snakke med noen om hva som er rett prevensjon for oss. Steriliserer jeg meg er det mitt valg, men det er et stort valg. Jeg synes han kan bry seg litt, i steden for å bli sur og rope.

[hidi, the scorpion]

Tusen takk for svar.

Måtte du faste før inngrepet? (Det kan gi migrene.) Hadde du kateter?

Hvordan følte du deg da narkosen gikk ut?

Ja, jeg fastet fra kl 2400 natten til inngrepet, og jeg ble operert rundt kl 0830, først fikk jeg en "likegyldighetstablett" og en halv time etter lå jeg på operasjonsbordet.

Jeg hadde ingen problemer med narkosen, og de hadde sydd to-tre sting i navlen, som jeg aldri hadde smerter med.

Jeg gikk ut etter tre timer, og var helt i orden. Tror jeg fikk med meg seks Pinex Forte...

Jeg synes det var et helt udramatisk inngrep