tanker om sterilisering

[Gjest helt uten nick]

Jeg var 30 år og gjorde det fordi jeg følte det var mitt ansvar, siden det var _jeg_ som ville få store problemer med et eventuelt svangerskap....

Jeg tenkte faktisk ikke tanken, om at samboeren skulle gjøre det...Like greit for vi er ikke sammen lenger

Ja, jeg rekner med at vi skal være gift men man vet vel aldri.

[Gjest helt uten nick]

Jeg tror det er veien ut av denne vonde situasjonen.

Hold fast ved valget ditt om å la deg sterelisere, og be ham om å støtte deg gjennom noe du gruer deg for. Dersom du i tillegg kan klare å formidle at din angst kanskje er noe ute av proporsjoner, så tror jeg dette går bra :-)

Så kommer det nok en tråd igjen når det nærmer seg. ;-)

[Gjest helt uten nick]

Temaer av typen: Er du ikke glad nok i meg til å ville gjøre dette for meg? Planlegger du å gå fra meg siden du ikke vil la deg sterelisere? Er ikke de barna vi har fått sammen nok? Hvorfor er det bare jeg som skal lide som følge av sykdom?

"Planlegger du å gå fra meg siden du ikke vil la deg sterelisere? Er ikke de barna vi har fått sammen nok? Hvorfor er det bare jeg som skal lide som følge av sykdom?"

Jeg tror ikke han vil gå ifra meg. Han tenker nok kondom som et alternativ, selv om han ikke liker det. Og han tror ikke det skjer uhell med kondom, mens jeg tenker at det kan skje. Da ville jeg ikke klart abort, og så var det migrenen da. Han mener vi har nok barn, men vi ønsket egentlig tre. Jeg kan ærlig si at jeg synes jeg har vært igjennom mye; svangerskap, fødsler, komplikasjoner ved spiralbruk og konisering på grunn av celleforandringer. Jeg har blitt undersøkt mens han ikke vil la noen røre seg der. Jeg skjønner det. Og jeg skjønner at siden min helse sier stopp bør det bli meg.

[Gjest helt uten nick]

Og da synes jeg jordmoren er ganske på bærtur... Det må være et personlig valg å la seg sterelisere. Jordmoren kan ikke engang vite om mannen din ser for seg et livslangt ekteskap med deg, eller om han er usikker på hvor lenge det varer. Ingen har rett til å pålegge ham å gi avkall på fremtidig mulighet til å få barn (jeg vet inngrepet i beste fall lar seg reversere), osv. osv. Og ingen kan påtvinge ham å gjennomgå et inngrep han muligens opplever som en krenkelse av hans fysiske integritet.

Sterelisering for menn er et enklere inngrep enn for kvinner, men i denne situasjonen er det din helse som er den avgjørende faktoren. Dessuten baserer din motvilje mot inngrepet seg på en noe overdreven angst for ubehag i etterkant. Argumentet om at du ikke kan noe for din migrene er irrelevant - han kan vel heller ikke noe for din migrene?

Dersom du ikke vil la deg sterelisere, så må han være villig til å bruke kondom.

Jeg skjønner hva du sier.

Men nå kom jeg på noe annet. Om jeg hadde vært frisk; hadde det da også vært slik at jeg skulle steriliseres dersom vi ikke skulle ha flere barn? (Dersom det var rett valg av prevensjon.)

[Gjest Ulvinnen]

Jeg skjønner at det blir meg, og jeg skjønner også hvorfor. Men jeg synes han kan delta ved å snakke med meg.

Men - har du prøvd å snakke rolig med ham om det, uten å prøve å dytte steriliseringen over på ham?

[Gjest helt uten nick]

Men - har du prøvd å snakke rolig med ham om det, uten å prøve å dytte steriliseringen over på ham?

Jeg prøvde å være objektiv i dag, ja. Men han sier han ikke er interessert i å snakke mer om det.

[AneM1365380603]

Jeg synes det er greit at det er du som steriliserer deg på bakgrunn av det du skriver i denne tråden. Du ønsker jo uansett ikke å bli gravid flere ganger.

Det er et drastisk skritt å sterilisere seg i ung alder, så jeg forstår mannen din veldig godt.

Hos oss var det mannen min som steriliserte seg. Han gjorde det fordi han ikke ønsker flere barn nå, og heller ikke senere. Han brukte ca 1 år på å la tanken modne før han kontakten legen. Han gruet seg så enormt til inngrepet, men det gikk så utrolig bra. Han var hos en spesialist som nærmest garanterte at hans metode var uten komplikasjoner. Mannen min var ikke en gang øm etterpå

[Gjest vinglepetter]

Siden det er du som ikke vil ha flere barn, mener jeg at du også bør gjennomføre det.Dere er unge enda SIER DU? Hva med , at dere plutselig vill skilles..?over 50 % skiller seg idag.Da har mannen tross alt en sjanse i ett nytt forhold, denn sjansen har jo du også...så du bør tenke deg nøye om også.

og hviss du er så hardt angrepet med Migrene ( SOM DET FINNES GODE BEHANDLINGER OG MEDISINER FOR...SÅ ER STERILISERINGEN BARE peanuts:-)

[Gjest helt uten nick]

Siden det er du som ikke vil ha flere barn, mener jeg at du også bør gjennomføre det.Dere er unge enda SIER DU? Hva med , at dere plutselig vill skilles..?over 50 % skiller seg idag.Da har mannen tross alt en sjanse i ett nytt forhold, denn sjansen har jo du også...så du bør tenke deg nøye om også.

og hviss du er så hardt angrepet med Migrene ( SOM DET FINNES GODE BEHANDLINGER OG MEDISINER FOR...SÅ ER STERILISERINGEN BARE peanuts:-)

Det er svært vanskelig å finne årsak til migrenen, og det er ikke alltid man finner de rette medisinene til å stoppe hyppige anfall. Men det ønsker jeg ikke å gå inn på her.

[Gjest vinglepetter]

Jeg er noen og tretti.

Jeg prøver mye for å bli bedre av migrenen, men den ble mye verre etter andre fødsel og jeg bør ikke få flere barn mener lege.

Da er det bare å gjøre det! Du kan ikke forlange at han skal gjøre det...det går litt på mannens psyke, og noen får det heller ikke til etterpå! Det vet jeg!

Migrenen går an å fikse,så ikke bruk det mot han!

Helt på trynet!

[Gjest helt uten nick]

Da er det bare å gjøre det! Du kan ikke forlange at han skal gjøre det...det går litt på mannens psyke, og noen får det heller ikke til etterpå! Det vet jeg!

Migrenen går an å fikse,så ikke bruk det mot han!

Helt på trynet!

Kunne migrenen fikses så hadde vel ikke legen sagt at jeg ikke burde få flere barn på grunn av helsa mi?

Jeg forlanger heller ikke at han skal gjøre det.

[Gjest vinglepetter]

Det er svært vanskelig å finne årsak til migrenen, og det er ikke alltid man finner de rette medisinene til å stoppe hyppige anfall. Men det ønsker jeg ikke å gå inn på her.

JA, SÅ GJØR DET OG BLI FERDIG MED DET!

kAN HENDE DINE PLAGER BLIR BORTE DA!

HELT PÅ TRYNET ENDA

[Gjest helt uten nick]

JA, SÅ GJØR DET OG BLI FERDIG MED DET!

kAN HENDE DINE PLAGER BLIR BORTE DA!

HELT PÅ TRYNET ENDA

Det er da ingen grunn til å bruke store bokstaver og si helt på trynet.

[frosken]

Så kommer det nok en tråd igjen når det nærmer seg. ;-)

Er det lenge til du skal gjennomgå inngrepet?

Det kan kanskje hjelpe deg å snakke med enten anestesisykepleier eller annen sykepleier om dette med narkose, erfaringene fra tidligere, og angsten du føler i forbindelse med tanken på tiden rett etter oppvåkning fra narkosen. Dersom du skal legges inn samme morgen som inngrepet skal utføres, så er det kanskje en fordel om du forsøker å få til en slik samtale på forhånd. Du kan ringe sykehuset eller snakke med fastlegen din. Hvis du legges inn dagen i forveien, så er det tid nok til å ta det opp ved innleggelsen.

I forhold til mannen din, så synes jeg du skal ta litt "time out" og forsøke å fokusere på noe annet noen dager. Jeg mener at han bør være villig til å strekke seg langt i forhold til ditt behov for psykisk støtte, men tror at slik samtalen mellom dere utviklet seg etter at du hadde snakket med jordmoren (mulig jeg ikke helt har forstått hva som har skjedd når her) ble feil.

Han innser nok ikke fullt ut hvordan du opplever dette, men jeg har også på følelsen at du iallefall tidligere i dag, ikke hadde så god innsikt i hvor "overgrepsaktig" en opplevelse av press i forhold til sterelisering kan være. Det er dette jeg syntes jordmoren også viste manglende innsikt i når hun såpass lettvint mente at han burde la seg sterelisere.

Håper du klarer å legge angsten vekk noen dager.

[Lillemus]

Ja, nå tenkte jeg nå mer på de som er fullstendig enige om at de ikke ønsker seg flere barn, men som ikke kan enes om hvem av dem som skal ofre seg.

Da blir saken en annen, men sånn var det jo ikke i tilfellet med trådstarter her. )

[Gjest ViViola]

Da er det bare å gjøre det! Du kan ikke forlange at han skal gjøre det...det går litt på mannens psyke, og noen får det heller ikke til etterpå! Det vet jeg!

Migrenen går an å fikse,så ikke bruk det mot han!

Helt på trynet!

''og noen får det heller ikke til etterpå!''

Av ren nysgjerrighet: Mener du at menn som har blitt sterilisert ikke har fått den til å stå? Eller ikke fått utløsning? Eller mistet sexlysten overhode?

[Katt-ja]

Ja, nå tenkte jeg nå mer på de som er fullstendig enige om at de ikke ønsker seg flere barn, men som ikke kan enes om hvem av dem som skal ofre seg.

Man kan være fullstendig enige om at man ikke skal ha flere barn sammen, og noen år etter kan man være i en ny situasjon med nye partnere... Det finnes det mange eksempler på.

[Gjest helt uten nick]

Er det lenge til du skal gjennomgå inngrepet?

Det kan kanskje hjelpe deg å snakke med enten anestesisykepleier eller annen sykepleier om dette med narkose, erfaringene fra tidligere, og angsten du føler i forbindelse med tanken på tiden rett etter oppvåkning fra narkosen. Dersom du skal legges inn samme morgen som inngrepet skal utføres, så er det kanskje en fordel om du forsøker å få til en slik samtale på forhånd. Du kan ringe sykehuset eller snakke med fastlegen din. Hvis du legges inn dagen i forveien, så er det tid nok til å ta det opp ved innleggelsen.

I forhold til mannen din, så synes jeg du skal ta litt "time out" og forsøke å fokusere på noe annet noen dager. Jeg mener at han bør være villig til å strekke seg langt i forhold til ditt behov for psykisk støtte, men tror at slik samtalen mellom dere utviklet seg etter at du hadde snakket med jordmoren (mulig jeg ikke helt har forstått hva som har skjedd når her) ble feil.

Han innser nok ikke fullt ut hvordan du opplever dette, men jeg har også på følelsen at du iallefall tidligere i dag, ikke hadde så god innsikt i hvor "overgrepsaktig" en opplevelse av press i forhold til sterelisering kan være. Det er dette jeg syntes jordmoren også viste manglende innsikt i når hun såpass lettvint mente at han burde la seg sterelisere.

Håper du klarer å legge angsten vekk noen dager.

Jeg skal prøve på det.

Men det jeg nå trenger å høre er det at jeg har tatt rett valg! Ja, at sterilisering er det rette. Jeg sa det til et søsken i går, og h*n sa at jeg måtte være HELT sikker. Og hva om jeg angrer?

Nå bør jeg ikke få flere barn, så.....

Vil jeg føle at barn nummer tre alltid mangler? Kan jeg klare å tenke at: Nå har vi fått de barna vi skal, og vi skal ikke ha flere. ?

Jeg tror jeg er på det siste punktet her, men av og til kommer tankene. Selv om jeg vet småbarnsperioden er over.

[frosken]

Jeg skal prøve på det.

Men det jeg nå trenger å høre er det at jeg har tatt rett valg! Ja, at sterilisering er det rette. Jeg sa det til et søsken i går, og h*n sa at jeg måtte være HELT sikker. Og hva om jeg angrer?

Nå bør jeg ikke få flere barn, så.....

Vil jeg føle at barn nummer tre alltid mangler? Kan jeg klare å tenke at: Nå har vi fått de barna vi skal, og vi skal ikke ha flere. ?

Jeg tror jeg er på det siste punktet her, men av og til kommer tankene. Selv om jeg vet småbarnsperioden er over.

Jeg tror også det er viktig at du er helt sikker på ditt valg. Ting kan endre seg (dvs. migrenen kan være et mindre problem om noen år) , så hvis det er migrenen som er hovedårsaken til ditt valg, så kan det hende at dere burde bruke kondom?

Bruk tid på avgjørelsen, kjenn etter om det er en god avgjørelse for deg :-)

[Gjest helt uten nick]

Jeg tror også det er viktig at du er helt sikker på ditt valg. Ting kan endre seg (dvs. migrenen kan være et mindre problem om noen år) , så hvis det er migrenen som er hovedårsaken til ditt valg, så kan det hende at dere burde bruke kondom?

Bruk tid på avgjørelsen, kjenn etter om det er en god avgjørelse for deg :-)

Jeg har brukt lang tid, og selv om jeg har skrevet under kommer noen tanker snikende av og til. Men jeg har gjennomgått mye og skulle migrenen bli bedre vil det være viktig for meg å bruke tid på barna (og meg selv). Jeg vet ikke om jeg kan risikere en til graviditet/fødsel dersom migrenen blir verre da; det vil jeg ikke klare.