Hvor går grensen?

[Loralei]

Lurer på hvor grensen deres går når det gjelder å tilkalle legevakt etter normal kontor tid.

Var en som hadde påstått meget vondt og ville ringe legevakten, men vedkommende hadde ikke tatt smertestillende for å se om det kanskje kunne fungere. Vedkommende har besøk av venner og dro også en spøk da jeg snakket med h*n. Altså, virket det på meg som at smerten ikke var så altfor stor. Jeg anbefalte å prøve smertedempende før evt kontakte legevakt, men det ville ikke vedkommende.

Jeg er av de som venter lengst mulig med å dra på legen. Får jeg noe i helgen, så venter jeg til mandagen før jeg evt bestiller time, med mindre det er av skade som må behandles umiddelbart. Men, er det en bagatell da, så er det jo borte til mandagen.

Hva syns dere? var jeg frekk som sa at h*n burde vente å se om det gikk over??

Jeg tror nok på at vedkommende har vondt, og jeg drar ofte spøker selv når jeg har vondt. Men, jeg tilkaller ikke legevakt når jeg er oppegående nok til å være sosial og "moroklump".

[Lillemus]

Da skal jeg være sjuk ja! Var på legevakten en søndag morgen for en del år siden. Hadde halsbetennelse (den slo til på lørdag), med nesten 40 i feber og var helt i koma - da var det ikke snakk om å vente til dagen etter.

Utover det har jeg ikke for min egen del vært på legevakta på det jeg kan huske tror jeg? Man drar ikke dit om man har litt vondt og ikke gidder ta et par paracet i alle fall! Men det kan jo være en grunn til at denne personen har smerter og ikke tar smertestillende kanskje?

[Gjest ViViola]

Jeg har tilbragt mye tid på legevakter rundt omkring, både for egen del og for ungenes del. Har dog aldri fått beskjed om at "dette kunne ventet til mandag/i morgen", så jeg har kanskje hatt god vurderingsevne?

MEN - jeg kontakter da ikke legevakta med mindre jeg skjønner at det er noe alvorlig som må ha umiddelbar behandling. Kan det vente, så venter jeg. Er jeg usikker, så kan jeg ta telefonisk kontakt med legevakta og spørre hva de tror, noen ganger sier de at det nok kan vente - men som oftest får jeg beskjed om å komme. Har ganske høy smerteterskel, såvidt jeg har forstått.

I tilfellet du beskriver: Synes du gjorde riktig, man skal være SYK for å avlegge legevakten et besøk. Og det framstår ikke denne personen som.

[Kalevala]

Jeg synes ikke det var frekt, og er selv av den typen som ikke ringer legevakta for egen del før jeg er nesten død.

Altså har jeg ikke ringt dit enda.

Hvis det gjelder sønnen vår, er terskelen for å ringe litt lavere (men ikke mye) Tilsammen 4 ganger tenker jeg at vi har ringt pga. ham.

En gang ringte jeg fordi han hadde falt og slått hodet, og så kastet han opp etterpå. De tre andre gangene har vært situasjoner hvor jeg har ment at vi kan vente til morgenen etter, mens mannen min har "truet" meg til å ringe _nå_ ;-) Da har det stort sett vært magesmerter om å gjøre. Det viste seg å være luftsmerter alle gangene.

[Lillemus]

Jeg synes ikke det var frekt, og er selv av den typen som ikke ringer legevakta for egen del før jeg er nesten død.

Altså har jeg ikke ringt dit enda.

Hvis det gjelder sønnen vår, er terskelen for å ringe litt lavere (men ikke mye) Tilsammen 4 ganger tenker jeg at vi har ringt pga. ham.

En gang ringte jeg fordi han hadde falt og slått hodet, og så kastet han opp etterpå. De tre andre gangene har vært situasjoner hvor jeg har ment at vi kan vente til morgenen etter, mens mannen min har "truet" meg til å ringe _nå_ ;-) Da har det stort sett vært magesmerter om å gjøre. Det viste seg å være luftsmerter alle gangene.

''De tre andre gangene har vært situasjoner hvor jeg har ment at vi kan vente til morgenen etter, mens mannen min har "truet" meg til å ringe _nå_ ;-)''

Bare nysgjerrig - hvis du ikke syntes det var nødvendig, men mannen din insisterte - hvor ringte han ikke selv?

[Loralei]

Da skal jeg være sjuk ja! Var på legevakten en søndag morgen for en del år siden. Hadde halsbetennelse (den slo til på lørdag), med nesten 40 i feber og var helt i koma - da var det ikke snakk om å vente til dagen etter.

Utover det har jeg ikke for min egen del vært på legevakta på det jeg kan huske tror jeg? Man drar ikke dit om man har litt vondt og ikke gidder ta et par paracet i alle fall! Men det kan jo være en grunn til at denne personen har smerter og ikke tar smertestillende kanskje?

Der er ingen grunn til å la være å ta smertestillende, h*n har ingen sykdommer eller noe lignende som tilsier at h*n ikke bør ta smertestillende. Der er heller ingen tegn til at det er noe "farlig". Vedkommende selv trodde det var noe som er helt vanlig, men på et ubehagelig sted. Men, var ikke sikker. Vedkommende har ikke feber og allmenntilstand bra.

[Kalevala]

''De tre andre gangene har vært situasjoner hvor jeg har ment at vi kan vente til morgenen etter, mens mannen min har "truet" meg til å ringe _nå_ ;-)''

Bare nysgjerrig - hvis du ikke syntes det var nødvendig, men mannen din insisterte - hvor ringte han ikke selv?

*hehe* Han liker ikke å ringe offentlige kontorer og den slags, og overlater som regel slikt til meg. Hvis jeg ikke var tilgjengelig ville han ha ringt selv, men det er mer bekvemmelig for ham at jeg gjør det.

Og i slike situasjoner er jeg nok ikke så vanskelig å overtale. Tanker om at "tenk om jeg tar feil og det faktisk er noe alvorlig" kommer lett når det gjelder sykt barn. Så da ringer jeg, da - når han ser bedende på meg :-)

[Lillemus]

Der er ingen grunn til å la være å ta smertestillende, h*n har ingen sykdommer eller noe lignende som tilsier at h*n ikke bør ta smertestillende. Der er heller ingen tegn til at det er noe "farlig". Vedkommende selv trodde det var noe som er helt vanlig, men på et ubehagelig sted. Men, var ikke sikker. Vedkommende har ikke feber og allmenntilstand bra.

Da er det helt på trynet å dra på legevakten! Vedkommende har da ingen grunn til å bruke legevaktens tid og ressurser, men la andre som virkelig trenger dem få komme til istedet.

[Glimtipper]

Jeg har vært på legevakten en del ganger. Et par ganger når jeg trengte sting, en gang når jeg hadde sterke magesmerter og det var en graviditet utenfor livmoren, en gang jeg hadde underlivsblødninger under graviditeten, diverse forstuinger hvor de ville ta røngten for å sjekke om det var brudd og en gang med brekt lilletå. Når jeg hadde brekt lilletå ba de meg komme innom på et gitt tidspunkt, for det var ikke så mye de kunne gjøre, men de ønsket å ta en titt. En gang var jeg der for sterke smerter i brystet etter insistering fra kjæresten. Jeg mente det var en forstrekt muskel og tilfeldig feber i forbindelse med forkjølelse, men det viste seg å være stille lungebetennelse og behandling var nødvendig.

Ja, jeg er en ulykkesfugl.

Med sønnen min har jeg vært en gang, da hadde han feberkramper. Jeg syntes egentlig ikke det var nødvendig, men siden de varte i flere minutter ville de undersøke han. En annen gang ringte jeg angående et kutt/bitt i tunga etter at han falt. De ba meg vente til den verste blodstrømmen hadde stoppet og se det an, og det gikk bra. Blødningen stoppet og kuttet lukket seg.

Jeg drar nødig til legen og legevakten, og jeg ringer alltid først for å spørre hva de mener. Da slipper jeg bomtur og timesvis i kø for noe som i grunnen ikke er nødvendig å undersøke.

Som du skjønner hadde jeg nok ikke dratt på grunn av generelle smerter, med mindre almenntilstanden min var dårlig.

[Gjest Shira :o)]

Jeg har høy terskel for å dra på legevakta. først prøver jeg og behandle meg selv, som smertestillendes ved smerter o.l

Når det gjelder guttungen har jeg noen ganger ringt og spurt om råd, det har vært veldig OK. Så sier dem hvordan jeg skal behandle han, eller om det bør kikkes på.

Det er nok vanskelig og vite hvor grensen går, vi er alle så forskjellige.

Det med og dra spøk, jeg kan gjøre det selv om jeg har så vondt at det er nummeret før jeg detter sammen. Det er en av mine forsvarsmekanismer mot sterke smerter.

Slik du legger det frem så er jeg enig med deg. Er det ingen sykdommer i bildet, eller noe spesielt, så prøves smertestillendes først.

Jeg er vel egentlig for lite flink og ta kontakt, legen min kjefter på meg og sier at jeg må ta i mot mer hjelp. Så der må jeg skjerpe meg litt.

[Loralei]

Da er det helt på trynet å dra på legevakten! Vedkommende har da ingen grunn til å bruke legevaktens tid og ressurser, men la andre som virkelig trenger dem få komme til istedet.

Det var det jeg prøvde å si til vedkommende. Og sa også, at du vil nok bli dårlig likt om du reiser på legevakten for en **** det vedkommende trodde selv.. Dette vil også følge i journalen og det vil bli vanskelig å bli tatt på alvor i senere anledning. Og vedkommende har allerede et problem med å bli tatt på alvor av legene, da pga andre smerter som ikke viste seg å være noe.

Vedkommende vet også inderlig godt at jeg må nærmest være døden nær før jeg kontakter legevakten, og vet inderlig godt at jeg er virkelig syk.

Jeg tenker for meg selv alle gangene noe feiler h*n at, h*n skulle jammen meg fått "byttet sko" med meg for en dag... Da hadde nok ambulansen stått på døren innen rimelig kort tid, hvis det hadde vært på en moderat dag.. *ler*

[pekkaline]

Personen du snakker om virket ikke sååå syk nei... Jeg ringer alltid legevakten når det er noe og jeg er i tvil. De avgjør om jeg/vi skal komme inn på kontoret. Det er nå heldigvis lenge siden. Bank i bordet!!! bankbankbank

[Loralei]

Personen du snakker om virket ikke sååå syk nei... Jeg ringer alltid legevakten når det er noe og jeg er i tvil. De avgjør om jeg/vi skal komme inn på kontoret. Det er nå heldigvis lenge siden. Bank i bordet!!! bankbankbank

hehe.. ja viktig å banke i bordet =)

Vedkommende ble litt forbannet på meg, pga at jeg mente h*n ikke burde dra til legevakten. H*n har jo allerede et problem med å bli trodd av legen, for h*n har vært der noen ganger med mindre smerter, og det har ikke vært noe galt. H*n opplever nok smerter, men har ikke særlig god utholdenhet når det gjelder smerter. Skal helst være helt smertefri.

Jeg skulle likt å sett vedkommende være meg for en dag, da hadde nok ambulansen vært innom etter nok så kort tid. I allefall hvis det hadde vært en moderat dag.. *ler*

Det komiske her er jo at vedkommende ler av en som drar på legen for en brent finger f.eks. Så sitter h*n selv å klager over smerte osv. til meg.. Til og med når jeg ligger på sykehuset... Så ringer h*n for å vite nr. til legevakten pga. en kvise i øret.. Og blir forbannet for jeg anbefaler å ikke reise til en legevakt med den... Seriøst...?... Jeg visste ikke engang nr til legevakten, har aldri ringt dit.. *BANK I BORDET*

[Gjest Shira :o)]

hehe.. ja viktig å banke i bordet =)

Vedkommende ble litt forbannet på meg, pga at jeg mente h*n ikke burde dra til legevakten. H*n har jo allerede et problem med å bli trodd av legen, for h*n har vært der noen ganger med mindre smerter, og det har ikke vært noe galt. H*n opplever nok smerter, men har ikke særlig god utholdenhet når det gjelder smerter. Skal helst være helt smertefri.

Jeg skulle likt å sett vedkommende være meg for en dag, da hadde nok ambulansen vært innom etter nok så kort tid. I allefall hvis det hadde vært en moderat dag.. *ler*

Det komiske her er jo at vedkommende ler av en som drar på legen for en brent finger f.eks. Så sitter h*n selv å klager over smerte osv. til meg.. Til og med når jeg ligger på sykehuset... Så ringer h*n for å vite nr. til legevakten pga. en kvise i øret.. Og blir forbannet for jeg anbefaler å ikke reise til en legevakt med den... Seriøst...?... Jeg visste ikke engang nr til legevakten, har aldri ringt dit.. *BANK I BORDET*

''Til og med når jeg ligger på sykehuset... Så ringer h*n for å vite nr. til legevakten pga. en kvise i øret..''

Når jeg er innlagt ringer det alltid flere folk og forteller meg hvor syke de er. Klart jeg synes synd på folk som er dårlige, men jeg er nok ikke alltid i mitt beste humør selv, og har nok med meg selv ;o)

[tonie]

Jeg synes de som går til legevakta for alle mulige småting bør skamme seg. Køene ville vært mye kortere og sjuke folk ville fått hjelp fortere hvis det ikke var for dem. Bekjenten din er nok en slik en. Hvis du er så frisk at du kan besøke venner og være bajas kan du vente til legekontoret åpner.

Jeg har vært innom legevakten noen ganger, men da har det vært på grunn av ting som ikke kunne vente.

[Loralei]

[quote name=Shira )' timestamp='1203777893' post='3811678]

''Til og med når jeg ligger på sykehuset... Så ringer h*n for å vite nr. til legevakten pga. en kvise i øret..''

Når jeg er innlagt ringer det alltid flere folk og forteller meg hvor syke de er. Klart jeg synes synd på folk som er dårlige, men jeg er nok ikke alltid i mitt beste humør selv, og har nok med meg selv ;o)

hehe.. det ble litt feil der, skulle være at h*n klager og bærer seg over smerter også når jeg er på sykehuset, i tillegg til hjemme altså... grunnen til at h*n skulle til legevakten i dag, var for h*n hadde en kvise i øret som gjorde vondt.

Jeg syns også det er greit at man kan få klage inni mellom, men når det er hver eneste dag, flere ganger pr dag, og når jeg selv kanskje er såpass dårlig, at jeg helst vil slippe sykeprat. Så blir det litt for mye..

vedkommende kan altså sitte f.eks en hel visitt tid å snakke om hvor vondt h*n har i lille fingeren, men spør overhodet ikke hvordan jeg har det. Selv om svaret som regel er at jeg har det topp, men kroppen min sliter litt med å henge på =p men, dette svaret har personen enda ikke fått for h*n har aldri spurt.

Men, poenge her var jo egentlig at h*n ble forbannet på meg, for jeg rådet h*n til å ikke dra på legevakten for en kvise i øret da, den vil jo gå bort av seg selv. Så det jeg lurte på var jo om jeg var slem/ekkel som sa det? om h*n hadde grunn til å bli så forbannet?.. Egentlig var det kanskje meg som burde bli irritert da vedkommende vet så inderlig godt at jeg sliter med å sove, og at jeg har bedt om å slippe tlf for tidlig på morgen, så ringer h*n grytidlig for å vite hvor man skal ringe for å komme til legevakten pga en kvise????

[Loralei]

Jeg synes de som går til legevakta for alle mulige småting bør skamme seg. Køene ville vært mye kortere og sjuke folk ville fått hjelp fortere hvis det ikke var for dem. Bekjenten din er nok en slik en. Hvis du er så frisk at du kan besøke venner og være bajas kan du vente til legekontoret åpner.

Jeg har vært innom legevakten noen ganger, men da har det vært på grunn av ting som ikke kunne vente.

enig =)

[pekkaline]

hehe.. ja viktig å banke i bordet =)

Vedkommende ble litt forbannet på meg, pga at jeg mente h*n ikke burde dra til legevakten. H*n har jo allerede et problem med å bli trodd av legen, for h*n har vært der noen ganger med mindre smerter, og det har ikke vært noe galt. H*n opplever nok smerter, men har ikke særlig god utholdenhet når det gjelder smerter. Skal helst være helt smertefri.

Jeg skulle likt å sett vedkommende være meg for en dag, da hadde nok ambulansen vært innom etter nok så kort tid. I allefall hvis det hadde vært en moderat dag.. *ler*

Det komiske her er jo at vedkommende ler av en som drar på legen for en brent finger f.eks. Så sitter h*n selv å klager over smerte osv. til meg.. Til og med når jeg ligger på sykehuset... Så ringer h*n for å vite nr. til legevakten pga. en kvise i øret.. Og blir forbannet for jeg anbefaler å ikke reise til en legevakt med den... Seriøst...?... Jeg visste ikke engang nr til legevakten, har aldri ringt dit.. *BANK I BORDET*

Hvorfor må han ha ditt samtykke til å dra dit liksom? Og det må jo være slitsomt for deg å ha disse (daglige?) samtalene med h*n som sliter med alt? Skal ikke være enkelt nei. Noen er jo slik at om vi selv feiler noe, så har de det myyye verre Gosj.... Kan du ikke si han må skrive opp nummeret og snakke med dem på legekontoret istedefor å kontakte deg i tid og utid?

[pekkaline]

Jeg har vært på legevakten en del ganger. Et par ganger når jeg trengte sting, en gang når jeg hadde sterke magesmerter og det var en graviditet utenfor livmoren, en gang jeg hadde underlivsblødninger under graviditeten, diverse forstuinger hvor de ville ta røngten for å sjekke om det var brudd og en gang med brekt lilletå. Når jeg hadde brekt lilletå ba de meg komme innom på et gitt tidspunkt, for det var ikke så mye de kunne gjøre, men de ønsket å ta en titt. En gang var jeg der for sterke smerter i brystet etter insistering fra kjæresten. Jeg mente det var en forstrekt muskel og tilfeldig feber i forbindelse med forkjølelse, men det viste seg å være stille lungebetennelse og behandling var nødvendig.

Ja, jeg er en ulykkesfugl.

Med sønnen min har jeg vært en gang, da hadde han feberkramper. Jeg syntes egentlig ikke det var nødvendig, men siden de varte i flere minutter ville de undersøke han. En annen gang ringte jeg angående et kutt/bitt i tunga etter at han falt. De ba meg vente til den verste blodstrømmen hadde stoppet og se det an, og det gikk bra. Blødningen stoppet og kuttet lukket seg.

Jeg drar nødig til legen og legevakten, og jeg ringer alltid først for å spørre hva de mener. Da slipper jeg bomtur og timesvis i kø for noe som i grunnen ikke er nødvendig å undersøke.

Som du skjønner hadde jeg nok ikke dratt på grunn av generelle smerter, med mindre almenntilstanden min var dårlig.

''Ja, jeg er en ulykkesfugl.'' Ja det var ikke måte på for ei lang liste du hadde. Men du, slutt å si at du er en ulykkesfugl, si heller at du er et lykkefugl Går det greit med kjærligheten forresten?

[Loralei]

Hvorfor må han ha ditt samtykke til å dra dit liksom? Og det må jo være slitsomt for deg å ha disse (daglige?) samtalene med h*n som sliter med alt? Skal ikke være enkelt nei. Noen er jo slik at om vi selv feiler noe, så har de det myyye verre Gosj.... Kan du ikke si han må skrive opp nummeret og snakke med dem på legekontoret istedefor å kontakte deg i tid og utid?

vedkommende kunne da godt ha sjekket tlf.katalogen eller gulesider.no f.eks, men mente sikkert det var enklere å ringe meg, siden jeg er syk så vet jeg sikkert hvor man skal henvende seg for å nå legevakten. Men, det visste jeg da ikke, for jeg benytter meg av legen på hverdagene, og har heldigvis ikke hatt behov for å ringe legen i helgen. Jeg vet sannelig ikke hva vedkommende prøvde på, men jeg har sett h*n gå tur i dag, (uten lue gitt), og nå går tur for andre gang, uten lue og nyvasket hår. Så de øresmertene kan da ikke ha vært så ekstremt store vil jeg tro.