å være innadvent

[Gjest trenger ro]

Etter å ha lest alle innleggene her så skjønner jeg at det er «innadvendthet» jeg lider av. He-he. Har alltid hatt behov for litt tid for meg selv, men har vel aldri satt et navn på det. Når jeg var yngre kunne jeg f.eks nyte følelsen av å vandre gatelangs fordi jeg visste at ingen andre visste akkurat hvor jeg var akkurat da. Nå blir det heller å nyte når kjæreste og barn er utenfor hjemmets fire vegger en stund slik at jeg kan hente meg inn. Jeg har hatt dårlig samvittighet fordi jeg innimellom ønsker folk «dit pepper'n gror» fordi jeg syns det blir for masete. Jeg og sønnen min bor i en liten toromsleilighet. Og i perioder har kjæreste min og hans to barn bodd «oppå oss» Den eneste stunden man får for seg selv er på do! Hjelpe meg da!! Har det også slik somen lenger ned i tråden her som sier hun ikke har behov for å prate om ting. Der kjenner jeg meg igjen!

Jeg legger meg nok litt for sent, og det er nettopp fordi jeg vil ha ro alene.

[Gjest trenger ro]

Jeg definerer meg ikke som "innadvendt", men dette alle skriver her om behov for alenetid kjenner jeg meg veldig igjen i. Jeg liker å være alene hjemme, og trenger ikke mange aktiviteter utenom jobb i løpet av en uke. En helg helt alene hjemme er deilig! Samtidig har jeg mange venner, jeg har ingen problemer med å åpne meg for dem, og jeg er ganske god på small talk og i sosiale situasjoner (men det har jeg "trent" meg opp på). Jeg kan godt snakke om været med naboen, men oppsøker han ikke.

Det mest slitsomme er sånne jobbturer/jobbseminar over flere dager. Da må jeg ha noen timer alene på hotellrommet bare for å lade opp til selskapelighetene. Men jeg er utadvendt på selve festen.

Det var slitsomt å bo hos svigers i sommer. Rommet hadde to dører; en til kjøkken og en til gang - og det var ikke mulig å slappe av der.

[Gjest trenger ro]

Fornuftig innlegg. Føler at det nesten ikke er aksepter å være litt innadvendt.

Jeg elsker å være i mitt eget selskap. Liker heller ikke å stoppe opp å småprate i hytt og pine. Stille helger sammen med barna er det fineste jeg vet. MEN jeg er blid og prater absolutt med folk når det trengs, på jobb f.eks. Liker ellers å reise litt, og synest det er hyggelig å prate med nye mennesker.

Oversosiale mennesker er forresten slitsomme.

Så vi koser oss alene så mye vi kan: )

Jeg skulle ønske at f.eks. venninnen min ville forstå at vi er ulike på dette. Mannen min ville nok hatt oftere besøk her hjemme, men jeg liker å ikke ha for mange avtaler i almanakken.

Med venninnen min føler jeg det blir vel mye overfladisk snakk, om du skjønner. Det er ok med litt snakk om hverdagsting, men når det er alt blir det tomt.

[Gjest trenger ro]

Det kommer jo an på hva du mener med innadvent. Jeg er ikke den som utbroderer meg for mye med mange samlet i flokk, mens jeg kan være veldig utadvent i små grupper. Jeg kan være utrolig usynlig i enkelte samlinger, mens i mindre grupper kommer jeg mer fram om jeg trives.

Jeg trives forøvrig veldig godt i eget selskap

Får du energi av å være sosial og gjøre ting, eller lader du opp når du er alene?

Jeg må slappe av når jeg har gjort noe (som besøk).

[Gjest trenger ro]

Jeg trekker meg litt unna hvis det blir for mye mas, sørger for å få noen små pusterom i løpet av dagen, og som sagt unngår jeg mennesker som tapper meg for energi hvis det bare er mulig.

Ettersom årene har gått har jeg blitt ganske god til å koble fullstendig ut selv om jeg ikke har så mye tid til rådighet. Jeg kan for eksempel trekke meg unna skravlegjengen på jobben og pusle med noe i et annet rom, koble ut og lade opp hjernen igjen i løpet av fem minutter. Hurtigmeditasjon:)

Jeg vet ikke hvem som tapper meg. Det må i så fall være de fleste. ;-)

[mrxx]

Jeg kan bli bedt på fest og ønske at jeg heller kunne sitte hjemme, og dersom jeg går på festen har jeg det morsomt men blir veldig sliten etterpå. Jeg var på noe med jobben før jul, og da var jeg førstemann hjem. Dagen etter måtte jeg hvile og slappe av.

Da er du nok mye mer innadvendt enn utadvendt. Kanskje litt for mye innadvendt også fordi du mest sannsynlig plages litt ved at du egentlig ikke vil og presser deg til å gå likevel.

Det er viktig å komme seg litt ut også, så det gjelder å finne den riktige balansen.

[Kalevala]

Jeg legger meg nok litt for sent, og det er nettopp fordi jeg vil ha ro alene.

Jeg også. I hverdagen er de sene kveldene den eneste tiden jeg har helt alene, og kan få være helt "av" og dermed lade opp batteriene igjen.

[Kalevala]

Er veldig innadvent. Er derfor den type person som samler krefter av å være alene, og ikke sammen med andre.

Men prøver imidlertid å henge så mye jeg klarer med folk for det gir så mye annet. Alenetid for å samle krefter har jeg alltids uansett, eller tar jeg meg.

''Men prøver imidlertid å henge så mye jeg klarer med folk for det gir så mye annet.''

Den tanken har jeg tenkt noen ganger når jeg lurer på hvorfor jeg i det hele tatt har glede av å være sammen med andre når jeg alltid blir så sliten av det - også når jeg har hatt det veldig hyggelig.

Svaret er som du nevner - at det gir meg så mye på mange plan. Men energi gir det aldri.

[Kalevala]

Det var godt å lese svaret ditt. Jeg kjente meg igjen i mye i første del av innlegget. For eksempel det om besøk. Det var et mareritt å ha mannens familie her en helg/ti dager. Nå sitter jeg her og nyter alenetiden.... Om jeg har besøk er det veldig hyggelig, men jeg føler meg glad og "lettet" når de går igjen.

En venninne er slik at hun får energi av å gjøre ting, så hun forstår meg ikke på dette her. Hun kan gjøre noe fra morgen til kveld, og de har gjerne besøk hver kveld.

Jeg var mer stille og sjenert før, og jeg virker nok ikke innadvent. Men jeg savner forståelse for at jeg trenger ro, og at jeg mister mye energi og krefter av den minste ting.

Jeg har også en slik venninne. Vi hang sammen endel i ungdomstiden, og jeg lurte alltid på hvorfor hun som er A-menneske ble mer og mer gira og opplagt jo lengre utpå natten festen varte, mens jeg som egentlig elsker å være oppe om natten måtte si takk for meg rett over midnatt. Nå vet jeg det :-)

Denne boken har jeg hørt at skal være veldig bra, og bl.a. gi tips for hvordan hjelpe andre til å forstå:

http://www.amazon.com/Introvert-Advantage-Thrive-Extrovert-World/dp/0761123695

Forfatteren er en danske bosatt i USA, og den skal visstnok ha kommet ut på dansk også. Jeg bestilte den via bokklubben, men de klarte ikke å skaffe den. Nå fikk jeg en påminnelse om å prøve igjen et annet sted :-)

Her er en side med noen linker - kanskje du finner noe lesverdig her :-)

http://www.theintrovertzcoach.com/site_index.html

[AneM1365380603]

Får du energi av å være sosial og gjøre ting, eller lader du opp når du er alene?

Jeg må slappe av når jeg har gjort noe (som besøk).

Det varierer veldig hva som får meg til å slappe av. Noen ganger henter jeg energi ved å trene eller være sosial, andre ganger er det når jeg får være helt alene og nyte stillheten.

Kjenner meg litt igjen i det å slappe av når jeg har fått unnagjort noe.

[Flaxseed]

Fornuftig innlegg. Føler at det nesten ikke er aksepter å være litt innadvendt.

Jeg elsker å være i mitt eget selskap. Liker heller ikke å stoppe opp å småprate i hytt og pine. Stille helger sammen med barna er det fineste jeg vet. MEN jeg er blid og prater absolutt med folk når det trengs, på jobb f.eks. Liker ellers å reise litt, og synest det er hyggelig å prate med nye mennesker.

Oversosiale mennesker er forresten slitsomme.

Så vi koser oss alene så mye vi kan: )

Det er forskjell på å være alene og å være alene sammen med barn. Da er du pr. definisjon ikke alene.

[Gjest Et godt liv]

Det er forskjell på å være alene og å være alene sammen med barn. Da er du pr. definisjon ikke alene.

Du har kanskje rett i det....

Men jeg storkoser meg helt alene også jeg(men ikke altfor lenge uten ungene selvfølgelig).

[Gjest trenger ro]

Jeg har også en slik venninne. Vi hang sammen endel i ungdomstiden, og jeg lurte alltid på hvorfor hun som er A-menneske ble mer og mer gira og opplagt jo lengre utpå natten festen varte, mens jeg som egentlig elsker å være oppe om natten måtte si takk for meg rett over midnatt. Nå vet jeg det :-)

Denne boken har jeg hørt at skal være veldig bra, og bl.a. gi tips for hvordan hjelpe andre til å forstå:

http://www.amazon.com/Introvert-Advantage-Thrive-Extrovert-World/dp/0761123695

Forfatteren er en danske bosatt i USA, og den skal visstnok ha kommet ut på dansk også. Jeg bestilte den via bokklubben, men de klarte ikke å skaffe den. Nå fikk jeg en påminnelse om å prøve igjen et annet sted :-)

Her er en side med noen linker - kanskje du finner noe lesverdig her :-)

http://www.theintrovertzcoach.com/site_index.html

Takk for linker. :-)

[Gjest trenger ro]

Da er du nok mye mer innadvendt enn utadvendt. Kanskje litt for mye innadvendt også fordi du mest sannsynlig plages litt ved at du egentlig ikke vil og presser deg til å gå likevel.

Det er viktig å komme seg litt ut også, så det gjelder å finne den riktige balansen.

Slik er det, ja.

Og jeg presser meg av og til fordi jeg vet jeg har godt av det, men så blir jeg sliten og må være hjemme dagen etter.

Jeg kan bli lettet om avtaler blir avlyst.

[Kalevala]

Slik er det, ja.

Og jeg presser meg av og til fordi jeg vet jeg har godt av det, men så blir jeg sliten og må være hjemme dagen etter.

Jeg kan bli lettet om avtaler blir avlyst.

''Jeg kan bli lettet om avtaler blir avlyst.''

Jeg også. Blir sjeldent skuffet over det gitt ;-)

[Gjest trenger ro]

''Jeg kan bli lettet om avtaler blir avlyst.''

Jeg også. Blir sjeldent skuffet over det gitt ;-)

Det var veldig godt å høre at jeg ikke er alene om å være slik. ;-)

[Kalevala]

Det var veldig godt å høre at jeg ikke er alene om å være slik. ;-)

Du er slett ikke alene. Ca. 25% av befolkningen har mer innadvendt enn utadvedt personlighet.

Jeg har lest endel på et amerikansk forum for innadvendte, og det er de samme tingene som går igjen for de fleste.

[Gjest trenger ro]

Du er slett ikke alene. Ca. 25% av befolkningen har mer innadvendt enn utadvedt personlighet.

Jeg har lest endel på et amerikansk forum for innadvendte, og det er de samme tingene som går igjen for de fleste.

Det med å bli lettet når avtaler blir avlyst; det gjelder også f.eks. fest eller cafébesøk. Altså det meste.