Søknad om skilsmisse

[Gjest noen som har innspill?]

Det er nå et år siden jeg ble separert. Jeg kan ikke vente med å søke om skilsmisse, men det er nå en gang slik at jeg ikke flyttet ut før i midten av mars. Og det står klart at jeg må ha bodd et år fra min eks før man kan sende inn papirer, eller rettere få innvilget skilsmisse. Jeg ble rent deppa når jeg så det for jeg ser det som en lettelse å få det overstått nå. Å bli separert var vondt, men nå kjenner jeg på en frihetsfølelse rundt å endelig kunne sette sluttstrek og ønske det nye livet velkommen. Men av en eller annen grunn synes jeg det skal skje på en rett måte.

Jeg tror min eks kommer eller har kommet meg i forkjøpet og sier at jeg flyttet ut en måned før jeg gjorde, siden han vil gifte seg opp igjen før ungen kommer. Jeg kjenner at det irriterer meg at han skal lyge på seg en måned før det rettmessig er klart for skilsmisse for å rekke å gifte seg før ungen kommer. Og det må han skal han være sikker på å rekke det. Jeg ønsker egentlig å være den som gjør dette, sender inn søknad om skilsmisse. Men jeg føler at det skal gjøres på en skikkelig måte.

Her er hovedsaken for meg, enten det nå er irrasjonelt eller ikke. Jeg har en redsel på at det ikke skal kjennes helt gyldig ut hvis det ikke skjer etter loven. Skilsmissen altså.

Kommentarer? Tenker jeg helt rart? Det er kanskje ikke noe å bry seg om? Jeg skjønner det hvis noen synes eller tror det er bitterhet osv som ligger bak. Man kan lage en lang tråd på det. Jeg vet selv at jeg ikke lenger bryr meg så mye om deres liv. Jeg har klart å flytte fokus på meg og mitt liv og er overlykkelig over å få en sjanse til å bli lykkelig med en annen mann, og takk og lov for det.

[Kåre Kruttlapp]

Hvem som vinner av å bli lovlig skilt først kan vel ikke spille noen rolle.Du er jo "ferdig" med ham er du ikke? Noen bitre tanker kommer alltid i kjølvannet av en skilsmisse og hvis han har funnet en ny partner før deg så kan vel du sitte og kose deg med din nye tilværelse som fri og frank!

[Persille1365381127]

Jeg skjønte ikke helt - er det om å gjøre å være den første som sender inn papirene?

Eller er det om å gjøre at det er formelt riktig?

[Loralei]

Jeg skjønte ikke helt - er det om å gjøre å være den første som sender inn papirene?

Eller er det om å gjøre at det er formelt riktig?

Sånn jeg oppfattet innlegget her, så har hun vært separert i 1 år, men flyttet ut fra eks mann, for 11 mnd siden. Hun vil ha denne skilsmissen korrekt i forholdt til norske lover, og i følge den må hun ha bodd 12 mnd. borte fra eks mann for å kunne søke skilsmisse. Ergo, hun vil gjerne vente 1 mnd til, for å få dette korrekt, slik at hun får følelsen av at skilsmissen er "gyldig" uten noe juks og fanteri =)

Eks mannen der i mot, som snart skal bli Pappa. Han vil gjerne gifte seg med den vordende Mor, FØR barnet kommer, og dermed må skilsmissen være fullført ASAP.

SÅ hun mener/tror at eks mannen har kommet henne i forkjøpet og søkt på skilsmisse, og da løyet om hvor lenge de har bodd fra hverandre. Slik at han kan lovlig gifte seg før barnet kommer :-)

[Persille1365381127]

Sånn jeg oppfattet innlegget her, så har hun vært separert i 1 år, men flyttet ut fra eks mann, for 11 mnd siden. Hun vil ha denne skilsmissen korrekt i forholdt til norske lover, og i følge den må hun ha bodd 12 mnd. borte fra eks mann for å kunne søke skilsmisse. Ergo, hun vil gjerne vente 1 mnd til, for å få dette korrekt, slik at hun får følelsen av at skilsmissen er "gyldig" uten noe juks og fanteri =)

Eks mannen der i mot, som snart skal bli Pappa. Han vil gjerne gifte seg med den vordende Mor, FØR barnet kommer, og dermed må skilsmissen være fullført ASAP.

SÅ hun mener/tror at eks mannen har kommet henne i forkjøpet og søkt på skilsmisse, og da løyet om hvor lenge de har bodd fra hverandre. Slik at han kan lovlig gifte seg før barnet kommer :-)

Ja, men det står jo at hun ikke kan vente med å søke? Og om hun vil ha det juridisk riktig - og ikke må være først, så kan hun vel vente?

[Loralei]

Ja, men det står jo at hun ikke kan vente med å søke? Og om hun vil ha det juridisk riktig - og ikke må være først, så kan hun vel vente?

Nettopp. skjønte ikke helt den der jeg heller, derfor leste jeg mange ganger, og konkluderte dit hen at, hun ikke kan vente pga han vil gifte seg, og da må det skje nå. Men, i følge loven, så kan de ikke nå. Hun ble riktig nok deprimert av dette, da hun var klar for å bli ferdig med saken. Men, Hun ønsker at det skal skje juridisk riktig, pga, hun er redd for å få en følelse av at det ikke er gyldig om han lyger på papirene.

Hun føler også at det er hun som burde ordnet med denne søknaden og ikke han...

Ikke vet jeg, velger å avstå fra å gi noen mening da jeg aldri har vært i den situasjonen..

Men, hvis du ønsker å svare, så kan du kanskje svare på f.eks. hva du mener: bør det gjøres juridisk riktig, eller går det greit å lyge.?. Og hva du mener om hvem som bør ordne med de papirene.?. =)) (vil tro det er noe sånt hun er ute etter iallefall)

Haha.. ser jeg også skriver litt rotete nå =) men men, gidder ikke korrigere nå, litt små trøtt ;-p Mulig jeg tar feil også på min tolkning av innlegget, men men.. har jo gjort et tappert forsøk iallefall =)

[sant å si]

Når meldte du flytting, da?

Hvis du meldte flytting til folkeregisteret for 12 måneder siden, så skal det vel litt til for å "hindre" ham i å søke skilsmisse nå. Hvis du ikke meldte før du faktisk flyttet, så kan du jo bare vise til at den faktiske separasjonen ikke har vart lenger enn 11 måneder.

Ikke at jeg fatter hvorfor en måned fra eller til spiller så stor rolle, men...

[KaVa]

''Jeg tror min eks kommer eller har kommet meg i forkjøpet og sier at jeg flyttet ut en måned før jeg gjorde, siden han vil gifte seg opp igjen før ungen kommer. Jeg kjenner at det irriterer meg at han skal lyge på seg en måned før det rettmessig er klart for skilsmisse for å rekke å gifte seg før ungen kommer. Og det må han skal han være sikker på å rekke det. Jeg ønsker egentlig å være den som gjør dette, sender inn søknad om skilsmisse. Men jeg føler at det skal gjøres på en skikkelig måte. ''

Problemstillingen er altså: Du vil ha skilsmisse fortest mulig, men du vil være den som søker om skilsmisse. Du vil ikke at han skal lyge på seg en måneds ekstra separasjon, og be om skilsmisse før du rekker å gjøre det.

Slik tenker jeg: Du vil ha skilsmisse. Hvem som sender inn skilsmissesøknaden er uviktig. Om dere blir skilt en måned før "tida", er det vel ingen krise. Tror ingen gidder å sette himmel og jord i bevegelse for å få en skilsmisse som begge er skjønt enige om, kjent ugyldig.

Dersom han har sendt inn begjæring om skilsmisse, så er det på ingen måte et nederlag for deg (at du ikke rakk å gjøre det først). Forsøk å fokusere på resultatet: Du blir skilt, som du ønsker.

[Lillemus]

Såvidt jeg husker gikk det ikke an å få innvilget separasjon hvis man fremdeles hadde felles adresse - ergo kan du vel ikke være separert før du har flyttet ut? (om så bare på papiret)

[Gjest innspill]

''Jeg tror min eks kommer eller har kommet meg i forkjøpet og sier at jeg flyttet ut en måned før jeg gjorde, siden han vil gifte seg opp igjen før ungen kommer. Jeg kjenner at det irriterer meg at han skal lyge på seg en måned før det rettmessig er klart for skilsmisse for å rekke å gifte seg før ungen kommer.''

er det her skoen din trykker tro...?

[Persille1365381127]

Nettopp. skjønte ikke helt den der jeg heller, derfor leste jeg mange ganger, og konkluderte dit hen at, hun ikke kan vente pga han vil gifte seg, og da må det skje nå. Men, i følge loven, så kan de ikke nå. Hun ble riktig nok deprimert av dette, da hun var klar for å bli ferdig med saken. Men, Hun ønsker at det skal skje juridisk riktig, pga, hun er redd for å få en følelse av at det ikke er gyldig om han lyger på papirene.

Hun føler også at det er hun som burde ordnet med denne søknaden og ikke han...

Ikke vet jeg, velger å avstå fra å gi noen mening da jeg aldri har vært i den situasjonen..

Men, hvis du ønsker å svare, så kan du kanskje svare på f.eks. hva du mener: bør det gjøres juridisk riktig, eller går det greit å lyge.?. Og hva du mener om hvem som bør ordne med de papirene.?. =)) (vil tro det er noe sånt hun er ute etter iallefall)

Haha.. ser jeg også skriver litt rotete nå =) men men, gidder ikke korrigere nå, litt små trøtt ;-p Mulig jeg tar feil også på min tolkning av innlegget, men men.. har jo gjort et tappert forsøk iallefall =)

Og vi lar oss imponere av forsøket

[Gjest noen som har innspill]

Sånn jeg oppfattet innlegget her, så har hun vært separert i 1 år, men flyttet ut fra eks mann, for 11 mnd siden. Hun vil ha denne skilsmissen korrekt i forholdt til norske lover, og i følge den må hun ha bodd 12 mnd. borte fra eks mann for å kunne søke skilsmisse. Ergo, hun vil gjerne vente 1 mnd til, for å få dette korrekt, slik at hun får følelsen av at skilsmissen er "gyldig" uten noe juks og fanteri =)

Eks mannen der i mot, som snart skal bli Pappa. Han vil gjerne gifte seg med den vordende Mor, FØR barnet kommer, og dermed må skilsmissen være fullført ASAP.

SÅ hun mener/tror at eks mannen har kommet henne i forkjøpet og søkt på skilsmisse, og da løyet om hvor lenge de har bodd fra hverandre. Slik at han kan lovlig gifte seg før barnet kommer :-)

Du har forstått meg mest riktig. Jeg skriver at jeg ikke kan vente(følelsesmessig) fordi jeg ser frem til å få det overstått, uavhengig av omstendigheter. Men jeg vil likevel vente til jeg har lovformelig rett til det når loven nå en gang er slik. Det blir godt å sette en sluttstrek, så jeg skulle ønske at jeg kunne gjort det i dag. Jeg vil likevel at det skal gjøres lovformelig riktig, da jeg synes det kjennes riktigst ut. Symbolsk mer riktig, selv om det er en følelse som jeg sikkert kjenner på her og nå.

Jeg skulle gjerne vært den som sendte inn søknaden, men det spiller ikke store rollen. Selv om det hadde vært litt symbolsk godt. Nettopp fordi jeg er klar for det. Med separasjonen var det motsatt. Det var ikke mitt initiatv som det sikkert kommer frem her. Da sørget jeg og syntes det var tungt på en annen måte. Derfor er det en god følelse å ha gått en lang prosess på et år og kjenne at jeg selv har lyst til å ta dette initiativet. Jeg er klar for å skilles og har lyst til å skilles. Men når ingen ting ellers har vært så riktig med denne avslutningsprosessen i vårt samliv, vil jeg aller helst at sluttstreken skal være det, det skal skje riktig. Det er ikke verre enn det.

Og det er ikke verdens undergang selvfølgelig om det blir på den ene eller andre måten.

[Gjest noen som har innspill?]

Såvidt jeg husker gikk det ikke an å få innvilget separasjon hvis man fremdeles hadde felles adresse - ergo kan du vel ikke være separert før du har flyttet ut? (om så bare på papiret)

Så det går etter når det er registrert i folkeregisteret, er det det du mener(eller tror?)

[Lillemus]

Så det går etter når det er registrert i folkeregisteret, er det det du mener(eller tror?)

For 4,5 år siden, da jeg ble separert, fikk jeg i alle fall ikke noen stønader så lenge jeg bodde på samme adresse som barnas far. Jeg er ikke helt sikker på om vi fikk innvilget separasjon selv om vi delte adresse, jeg meldte nemlig adresseendring samtidig for å få de stønader jeg hadde rett til.

[Gjest noen som har innspill?]

For 4,5 år siden, da jeg ble separert, fikk jeg i alle fall ikke noen stønader så lenge jeg bodde på samme adresse som barnas far. Jeg er ikke helt sikker på om vi fikk innvilget separasjon selv om vi delte adresse, jeg meldte nemlig adresseendring samtidig for å få de stønader jeg hadde rett til.

Separasjon kan en få innvilget mens en deler adresse. Det fikk i hvert fall vi. Men stønader ble ikke gitt før jeg hadde flyttet ut og blitt registrert i folkeregisteret. Det tok litt tid for meg å få gjort det siste der. Det var mye som skulle gjøres på en gang akkurat da.

Jeg sender inn en søknad snart uansett, bruker sånn nogenlunde den reelle dagen for faktisk flytting som utgangspunkt. Så får vi se. Det er godt med alle bånd som er brutt. Får jeg ut penger for bolig er det endelig over, bortsett fra det faktum at vi har felles barn da.