Jeg er ulykkelig

[Gjest frustrerte tanker ut i natten]

Jeg var på reise sammen med en venn i julen som såret meg enormt. Vi har kranglet mye siden. Han ekskluderte meg sammen med en dame som er nesten tyve år eldre enn han, og de oppførte seg som idioter. Han beklaget veldig, men sier nå at resten av turen var han overbærende og bar meg på hendene osv. Han har det vondt, og det har jeg sagt til han og at jeg er glad i han som venn. DE er jammenn meg ikke ungdommer, men oppførte seg som slike i sosiale sammenhenger hvor det var helt bak mål.

Jeg er så sinna på han, men samtidig så synes jeg synd på han. Nå har jeg jamen meg fått vite at hans far er død, og jeg bare må ringe han eller skrive en hyggelig email.

Jeg er oppgitt, lei meg og sinna. Vi har bedt hverandre om unnskyldning, og ja jeg er jamen meg forelska i han også, men han vil bare leke med kvinner. Han er sinna på meg fordi jeg sa til han at denne voksne damen så på han som leketøy

Jeg orker ikke mer. Jeg har fått nok.

[KaVa]

Høres ikke ut som om han er et bekjentskap som er spesielt sunt for deg. Jeg fikk egentlig ikke taket i hva problemet _egentlig_ er mellom dere, men at han har såret deg veldig.

Har du andre venner du kan støtte deg til? Andre som ser deg som en god venn og som du kan stole på? I så fall: Forsøk å være sammen med disse vennene, kom deg ovenpå og ha det godt med deg selv. Når du føler at du har det bra selv, så ser kanskje verden litt annerledes ut?

[trollemor;o)]

Uff.... Jeg har vært der og jeg anbefaler deg å prøve å glemme ham. IKKE lett, I know, men det er det eneste riktige. Du får det SÅ mye bedre den dagen du føler deg fri, det er helt ubeskrivelig. Jeg følte at jeg begynte å leve igjen. Hadde brukt/kastet bort 18 mnd på en idiot som gjorde livet surt og vanskelig for meg.

Forelskelen og troa på at det skulle bli oss gjorde at jeg holdt ut.

Han gav meg stadig vekk håp, men han brukte meg bare når det passet ham.

Kom deg vekk, treff nye mennesker og glem ham!!!