Jeg sitter her og tenker på 17.mai..!

[Lotte :o)]

Selv om det er en viktig inntektskilde synes jeg det er synd at hver eneste 17. mai på den måte blir korpsforeldrenes ansvar.

Hos oss er det et fast klassetrinn som har ansvaret, så da får jo alle sin tur.

Vi har ikke korpsbarn, men jeg har inntrykk av at loppemarked er den viktigste inntektskilden her.

Ja, loppemarkedet er også veldig innbringende.

[Dorthe]

Hva i all verden skal du til sentrum å gjøre når du bor tre steinkast unna Kuba?

Jeg skal aldri mer på Kuba 17. mai. Det er der folk med barnevogner tror at rullestoler har bremser og ikke hadde de doer der heller.

Jeg risikerer ikke juling fra sinte fedre med barnevogn flere ganger ;o)

[mariaflyfly]

...hun må jo ha blitt supersvett - derfor denne dusjinga etterpå;-)

Jeg var skikkelig svett etterpå, ja. Jogga rundt her som en gærning for å bli ferdig.

[mariaflyfly]

Gi deg nå. Påske alene er neste like ille som jul alene. Forferdelige dager...

Dersom været er fint er jo bypåske nydelig! Du kan ta årets første utepils på Grünerhagen! Men påska er jo litt for tidlig i år...

[Dorthe]

Dersom været er fint er jo bypåske nydelig! Du kan ta årets første utepils på Grünerhagen! Men påska er jo litt for tidlig i år...

Jeg har da tatt årets første utepils for lenge siden ;o) Men ikke på Grünerhagen for den er ikke åpen, jeg håper den åpner til påsken.

[guttas]

Jeg elsker korps! Gikk etter alle korps da jeg var liten og i hele oppveksten. Gikk meg ofte bort, akkurat som Ole Aleksander fille bom bom bom. Fikk ikke gå i korps selv, for på skolen vår var det guttekorps og pikekor.

Da min eldste begynte i første klasse 6 år gammel, oppmuntret jeg henne til å begynne i skolekorpset. Og det ville hun gjerne. Dvs. det var instrumentopplæring før de fikk begynne i selve korpset da. Hun fikk undervisningen mens hun var på SFO, og vi hadde ingen kontakt med selve korpset. Hun strevde og øvde, og syns ikke det var sånn mere enn passe. Men vi var enige om at hun ikke skulle gi opp med en gang, men prøve litt til.

Så, 14 dager før jul, midt i den verste travelheten, fikk jeg en telefon om at det lå 20 julenek og 20 bokser med pepperkaker å ventet på min datter, som hun skulle selge på dørene. Jeg sa nei ! Det siste jeg kunne tenke meg var å gå rundt på dørene å selge julenek og pepperkaker. Det var utelukket for min datter å gjøre det alene, 6 år gammel og liten av vekst. I tillegg ville vi ikke få tid til det sånn rett oppunder jul, det var ikke med i våre planer. Men jeg fikk streng beskjed om at det ikke var frivillig, dette var det obligatorisk å være med på. Jeg sa fortsatt nei, og fikk da beskjed om at min datter ikke lenger kunne være med i korpset.

Jeg tilbød meg å gjøre andre oppgaver. Loppemarked, basar, kakelotteri mm som skulle foregå utover våren. Men nei, det hjalp ikke, vi måtte delta på alt.

Korpskarrieren til min datter ble ikke lang. Heldigvis at hun bare var sånn passelig fornøyd, og ikke hadde fått smaken på det egentlige korpslivet enda.