Konfirmasjon

[Gjest Litt usikker mamma]

Et lite dilemma....

Sønnen min er konfirmant om et par mnd.Alt er planlagt,lokale og mat bestilt.

Men nå sier sønnen min at han ikke ønsker selskap etterpå, litt vanskelige familieforhold. Ikke noe problem å avbestille. Det er jo konfirmanten sin "dag",så han bør vel egentlig få bestemme? Eller er jeg helt på jordet nå?

Har aldri hørt om noen som ikke har hatt selskap etterpå. Men skal vel ikke alltid bry seg om alle andre ,eller?

[pekkaline]

Vel, det er jo konfirmantens dag, og valget er hans. Jeg ville snakket med han om at han tenker nøye over dette noen dager. Klarer ikke familien oppføre seg som voksne den ene dagen da? Evt kunne han/du snakket med den "verste"?

Mulig han går glipp av noen gaver, men det betyr vel ikke allverdens. Det bør tenkes nøye gjennom. Du har kanskje en frist på når du kan avbestille lokaler og mat? Tøy valget så langt du kan, så vet du at han er sikker?

[Gjest sånn ville jeg gjort det]

Jeg ville respektert barnet mitt og hatt god middag og kaker hjemme med kun de nærmeste som ikke lager bråk.

[Gjest vi er ferdig]

Vi har praktisert litt forskjellig når det gjelder våre barn, alt etter plass. Når det gjelder søskenbarna, så er de så mange, og de fleste har barn, at vi har måttet dele opp litt. Et år kom noen og et annet år kom "resten"

Vår sistemann er yngst i familien på begge sider. Så det året ba vi bare voksne, altså ikke barna til søskenbarna. En mor reagerte på dette og sa: Jammen det er jo barnas dag. Da sa mannen: Nei, det er konfirmantens dag.

Og det hadde han HELT rett i. Det er hans dag, han skal få bestemme. Hvis han føler at kanskje hans store dag blir "ødelagt" av familieproblemer, betyr nok det mye for han, siden han velger bort et selskap. Og det skal man respektere.

Det du kan gjøre er å minne han litt på dette med gaver. Jeg VET at det ikke burde bety noe. Men kom ikke å fortell meg at det ikke gjør det, for det er faktisk det eneste de snakker om på mandag, hvor mye fikk du, og hvem fikk mest. Det er faktisk sårt å være den som fikk minst.

Siden jeg ikke vet noe om familie-problemene, er det ikke så godt å gi noen råd. Men du skal få et eksempel på min venninnes selskap. Hennes eldste datter har hun med en annen mann, og da hun skulle konfirmeres, nektet datteren å be noen av sin fars familie. Dette fordi de ikke har hatt noe særlig kontakt, og det har vært litt småfeider. Faren har ny samboer.

Dette løste seg ved at datteren hadde selskap sammen med sin mors og stefars familie. 2 uker senere laget faren til et lite selskap hjemme, for bare de aller nærmeste på hans side. Alle var fornøyd.

[trollemor;o)]

Det er vel konfirmanten selv som må få bestemme denne dagen?

[Gjest Geir]

''''Men nå sier sønnen min at han ikke ønsker selskap etterpå, litt vanskelige familieforhold.''''

Utifra det du skriver så regner eg med at du ikkje lengre bor sammen med guttens far (?) og at du mest sannsynlig er den som har den daglige omsorgen aleine. (?)

Om dette er tilfellet så er du "sjef" og har ansvar for å legge til rette for en god og minnerik konfirmasjon for gutten deres, da kan du si til "bråkmakerne" (deg selv m/flere?) at : Hør her osv.. Nå må dere oppføre dere som voksne mennesker, og legge alle konflikter og idioti til side slik at konfirmanten kan føle seg trygg på en hyggelig feiring sammen med sin nærmeste familie !

Snakk med konfirmanten, er det èn person som er problemet så la være å innvitere vedkommende (om det ikkje er guttens far da) !

Lykke til, håper dere finner en god løsning...

[Gjest maybelieve]

Min pode hadde konf. uten at den ene personen som ikke skulle være der, var der. Det var en selvfølge for alle egentlig.

Så får vi se hvordan han ordner ting selv, når det blir brullup og sånt en gang i fremtiden. Lett er det ikke.

Kjenner en annen, som ikke hadde pappaen tilstede. Mens alle besteforeldre var der.

Finnes mange varianter. Snakk med ham om mulighetene, så han selv slipper å komme med forslag han ikke tør.

Som en annen skrev, kan det feires to ganger, i hver del av familien.

Det finnes løsninger. Lykke til!!!

[Gjest stakkars gutt]

Stakkars gutt! Det er tragisk at hannes dag skal ødelegges av dere voksne sin mangel på folkeskikk.

[Gjest Litt usikker mamma]

Stakkars gutt! Det er tragisk at hannes dag skal ødelegges av dere voksne sin mangel på folkeskikk.

Har ikke fåt lest svar før i dag.

Forklarte meg nok litt dårlig ang familieforholdene. Litt med vilje for å ikke utdype for masse "offentlig".

Synd at det er som det er ja. Men må legge til at det faktisk ikke på noen måte dreier seg om voksne som ikke greier å samarbeide, tvert i mot.Er litt andre ting...

Poenget mitt var mest om jeg har rett magefølelse når jeg lar gutten bestemme over dagen. Og nå virker det slik: )

[Gjest mildt press]

Han må selvsagt få det siste avgjørende ordet, men jeg ville ikke gitt meg uten masse ommuntiring, prøve å lage kompromiss / alternative løsninger osv.

Dette er noe hele familien vil huske for "all tid", og det kan være vondt hvis man får for stort ansvar for slike avgjørelser mens man er for ung.

Så jeg ville snakket masse med ham, og forlagt at han kom med forlag til alternativer som dere kunne diskutere. Om ikke annet så for å få kartlagt hvor dypt uviljen sitter.

Noen anledninger er mye "plikt og pes" for enkelte av deltakerne, men (familie)livet blir veldig tomt hvis man avlyser alle slike tradisjoner og samlinger. Men at man lager ny vri på tradisjoner, i lys av nye familiekonstellasjoner og måter å leve livet på, det har jeg stor sans for.

Det er hyggelig at storfamilien kan møtes i andre sammenhenger enn begravelser..

[morsan]

Har ikke fåt lest svar før i dag.

Forklarte meg nok litt dårlig ang familieforholdene. Litt med vilje for å ikke utdype for masse "offentlig".

Synd at det er som det er ja. Men må legge til at det faktisk ikke på noen måte dreier seg om voksne som ikke greier å samarbeide, tvert i mot.Er litt andre ting...

Poenget mitt var mest om jeg har rett magefølelse når jeg lar gutten bestemme over dagen. Og nå virker det slik: )

''Poenget mitt var mest om jeg har rett magefølelse når jeg lar gutten bestemme over dagen. Og nå virker det slik: )''

Jeg synes også at han burde få bestemme, men bare dersom du er sikker på at det er dette han egenlig vil, og ikke bare noe han sier fordi han håper på en eller annen annen løsning.

Hva om han angrer seg i ettertid for at det ikke ble selskap?

[Gjest Litt usikker mamma]

''Poenget mitt var mest om jeg har rett magefølelse når jeg lar gutten bestemme over dagen. Og nå virker det slik: )''

Jeg synes også at han burde få bestemme, men bare dersom du er sikker på at det er dette han egenlig vil, og ikke bare noe han sier fordi han håper på en eller annen annen løsning.

Hva om han angrer seg i ettertid for at det ikke ble selskap?

Akkurat det jeg er redd for. Men nå har jeg heldigvis litt tid på meg til å "bearbeide"litt uten å mase:).