Skal ungdom betale for seg hjemme? (2)

[Gjest Wita]

Her var det snakk om at de tjente 8000.- 12.000,- i mnd og brukte pengene til klær og utskeielser! Har du foreldre med god økonomi så ville jeg uansett krevd penger og eventuellt satt de på bank å spart for de unge.

Disse unge er jo blakke alt, før neste lønning! :-(

Også bor de hjemme med Mat på bordet og rene Klær! Nei! dette går ikke an...alltså!

Men da er vi jo enige. Les innlegget en gang til.

[Gjest tenåringsmamman]

Jeg er enig med deg, men det er basert på mitt ståsted og min/vår økonomi.

Når barna fyller 18 år har man jo ikke noen forsørgelsesplikt lenger, og er økonomien dårlig, skjønne rjeg jo at de må betale litt for seg for å bo hjemme - ikke først og fremst som "husleie", men for kost osv. Foreldrene får jo ikke lenger barnetrygd når barna har fylt 18.

Uansett så håper jeg at problemstillingen med hjemmeboende tenåringsbarn i full jobb ikke blir aktuell, da jeg håper han vil studere.;-)

En familie jeg kjenner har en voksen sønn. Han ble adoptert da han var 4 år gammel, og han hadde en traumatisk bakgrunn. Til tross for svært bevisste foreldre og fagkyndig hjelp hadde gutten store adferdsproblemer, konsentrasjonsvansker og sterk uro i hele oppveksten. Dessverre klarte han ikke å gjennomføre videregående skole. Han begynte også med litt småkriminalitet i tenårene og oppover.

Foreldrene var fra seg av bekymring, men gutten virka likeglad. For ett år siden tok gutten kranførerkurs - og sertifikat. Han fikk jobb på dagen da han var ferdig. Gjett om foreldrene og gutten selv var stolte og lykkelige.

Nå har han roet seg med en jobb han trives i, og han klarer seg bra! Årsinntekten er i overkant av 400000. Det samme som moren som er utdannet lærer og har jobbet som det i tredve år. Litt urettferdig kanskje, men jeg unner denne gutten at han endelig har lykkes og lønna hans, av hele mitt hjerte.

[morsan]

En familie jeg kjenner har en voksen sønn. Han ble adoptert da han var 4 år gammel, og han hadde en traumatisk bakgrunn. Til tross for svært bevisste foreldre og fagkyndig hjelp hadde gutten store adferdsproblemer, konsentrasjonsvansker og sterk uro i hele oppveksten. Dessverre klarte han ikke å gjennomføre videregående skole. Han begynte også med litt småkriminalitet i tenårene og oppover.

Foreldrene var fra seg av bekymring, men gutten virka likeglad. For ett år siden tok gutten kranførerkurs - og sertifikat. Han fikk jobb på dagen da han var ferdig. Gjett om foreldrene og gutten selv var stolte og lykkelige.

Nå har han roet seg med en jobb han trives i, og han klarer seg bra! Årsinntekten er i overkant av 400000. Det samme som moren som er utdannet lærer og har jobbet som det i tredve år. Litt urettferdig kanskje, men jeg unner denne gutten at han endelig har lykkes og lønna hans, av hele mitt hjerte.

Høres ut som en solskinnshistorie:-)

[Gjest trolline]

Men da er vi jo enige. Les innlegget en gang til.

:0) Enig! :0)

[Gjest Elextra]

Tror vi er enig i prinsippene, men ikke om gjennomføringen.

Jeg ville antakelig valgt å kreve husleie av ungdommen, og eventuelt betale tilbake beløpet når vedkommende kjøpte seg egen bolig eller trengte penene i forbindelse med senere utdannelse.

[Gjest ViViola]

Tja, jeg er mest enig - og litt uenig.

En venninne har 2 gutter med ett års mellomrom. De bodde begge hjemme mens de gikk på vgs, begge hadde en jobb ved siden av (godt betalt var det også, om enn ikke i 10 000-kronersklassen) og begge drev med idrett.

De gutta spiste vanvittige mengder mat. Lange, flotte sterke gutter, eksempelvis spiste de 1,5 brød hver hver eneste dag. Mor hamstret brød på tilbud, da, men det monnet jo ikke.

Guttene hadde også godt med venner, og siden mor og far praktiserte "åpent hus", var de ofte der. Og med venner følger spising. De guttene holdt på å spise sine ordinært lønnede foreldre ut av huset, rett og slett.

Det endte med at de betalt for seg hjemme, og det forstår jeg veldig godt. Guttene var også enige etter hvert, de fikk forelagt et aldri så lite matregnskap og forsto situasjonen.

Så - jeg er enig i at man gjerne må spare penger, enten at ungdommene gjør det selv eller at man gjør det for dem, hvis man har råd til det.

[Mirabell]

Jeg tror godt jeg kunne tatt penger til husleie av en ungdom, avhengig av situasjonen. Jeg kunne f.eks. bruke det som et slags pressmiddel mot en ungdom som vil avbryte utdanning, for å jobbe, bo og spise gratis hjemme og sløse bort lønna på fest og fjas. Eller en ung, voksen sønn som egentlig burde fått seg noe eget for lengst...

Men jeg ville ikke tatt leie av en ungdom under 20 år, under utdanning, siviltjeneste eller lignende. I hvert fall ikke hvis familiens økonomi var veldig presset.

[Gjest trolline]

En familie jeg kjenner har en voksen sønn. Han ble adoptert da han var 4 år gammel, og han hadde en traumatisk bakgrunn. Til tross for svært bevisste foreldre og fagkyndig hjelp hadde gutten store adferdsproblemer, konsentrasjonsvansker og sterk uro i hele oppveksten. Dessverre klarte han ikke å gjennomføre videregående skole. Han begynte også med litt småkriminalitet i tenårene og oppover.

Foreldrene var fra seg av bekymring, men gutten virka likeglad. For ett år siden tok gutten kranførerkurs - og sertifikat. Han fikk jobb på dagen da han var ferdig. Gjett om foreldrene og gutten selv var stolte og lykkelige.

Nå har han roet seg med en jobb han trives i, og han klarer seg bra! Årsinntekten er i overkant av 400000. Det samme som moren som er utdannet lærer og har jobbet som det i tredve år. Litt urettferdig kanskje, men jeg unner denne gutten at han endelig har lykkes og lønna hans, av hele mitt hjerte.

Kjempebra! :0) Det blir Folk av de fleste!

Godt gjort!

Min Sønn har ikke tatt universitetet...selv om han hadde gode karakterer fra vgs.

Han valgte Yrke etter Hjerte ..og har aldri angret på det! Har en vanlig Lønn ..er ikke matrialist eller snobbete , og har det kjempebra!

en glad mor

[Gjest Wita]

Tror vi er enig i prinsippene, men ikke om gjennomføringen.

Jeg ville antakelig valgt å kreve husleie av ungdommen, og eventuelt betale tilbake beløpet når vedkommende kjøpte seg egen bolig eller trengte penene i forbindelse med senere utdannelse.

Det er det samme jeg sier. Jeg ville ha satt pengene inn på egen konto til ungdommen til senere bolig. Det blir vel det samme som du sier eller?

[Gjest Wita]

Tja, jeg er mest enig - og litt uenig.

En venninne har 2 gutter med ett års mellomrom. De bodde begge hjemme mens de gikk på vgs, begge hadde en jobb ved siden av (godt betalt var det også, om enn ikke i 10 000-kronersklassen) og begge drev med idrett.

De gutta spiste vanvittige mengder mat. Lange, flotte sterke gutter, eksempelvis spiste de 1,5 brød hver hver eneste dag. Mor hamstret brød på tilbud, da, men det monnet jo ikke.

Guttene hadde også godt med venner, og siden mor og far praktiserte "åpent hus", var de ofte der. Og med venner følger spising. De guttene holdt på å spise sine ordinært lønnede foreldre ut av huset, rett og slett.

Det endte med at de betalt for seg hjemme, og det forstår jeg veldig godt. Guttene var også enige etter hvert, de fikk forelagt et aldri så lite matregnskap og forsto situasjonen.

Så - jeg er enig i at man gjerne må spare penger, enten at ungdommene gjør det selv eller at man gjør det for dem, hvis man har råd til det.

Hvis man har veldig lite å rutte med, så skjønner jeg det.

Men sånn generelt mener jeg at når man får barn, bør man ta med i budsjettet at ungene spiser mat og har kamerater på besøk.

[Gjest ViViola]

Hvis man har veldig lite å rutte med, så skjønner jeg det.

Men sånn generelt mener jeg at når man får barn, bør man ta med i budsjettet at ungene spiser mat og har kamerater på besøk.

Helt klart, men matbudsjettet blir høyt når du har to gutter på 2 m hver, som driver hard fysisk aktivitet og har tilsvarende kamerater. Det meste av ordinær lønn fyker ut igjen da, altså, i mat.

[morsan]

Hvis man har veldig lite å rutte med, så skjønner jeg det.

Men sånn generelt mener jeg at når man får barn, bør man ta med i budsjettet at ungene spiser mat og har kamerater på besøk.

''når man får barn, bør man ta med i budsjettet at ungene spiser mat ''

Kanskje det kommer ny ammeanbefaling snart, slik at man slipper matbudsjett på krapylene? ;-)

[Gjest Wita]

''når man får barn, bør man ta med i budsjettet at ungene spiser mat ''

Kanskje det kommer ny ammeanbefaling snart, slik at man slipper matbudsjett på krapylene? ;-)

He he

[Gjest ViViola]

''når man får barn, bør man ta med i budsjettet at ungene spiser mat ''

Kanskje det kommer ny ammeanbefaling snart, slik at man slipper matbudsjett på krapylene? ;-)

He-he, da hadde min venninne bokstavelig talt blitt sugd tørr!

Huff, for en tanke... :-/

[Gjest Elextra]

Det er det samme jeg sier. Jeg ville ha satt pengene inn på egen konto til ungdommen til senere bolig. Det blir vel det samme som du sier eller?

Det hørtes ut til at du ville overlate ansvaret for og råderetten over pengene til ungdommen, det ville ikke jeg.

Jeg synes ungdommen enten skal disponere pengene sine helt selv (gjerne med råd fra oss) eller ikke. Har ikke veldig sans for å styre hvordan de skal spare/bruke pengene sine når de er nesten voksne.

Derfor ville jeg heller kreve inn husleie, for så evt. å betale den tilbake når jeg vet hva pengene går til.

[Gjest Elextra]

''når man får barn, bør man ta med i budsjettet at ungene spiser mat ''

Kanskje det kommer ny ammeanbefaling snart, slik at man slipper matbudsjett på krapylene? ;-)

LOL

[Gjest Wita]

Det hørtes ut til at du ville overlate ansvaret for og råderetten over pengene til ungdommen, det ville ikke jeg.

Jeg synes ungdommen enten skal disponere pengene sine helt selv (gjerne med råd fra oss) eller ikke. Har ikke veldig sans for å styre hvordan de skal spare/bruke pengene sine når de er nesten voksne.

Derfor ville jeg heller kreve inn husleie, for så evt. å betale den tilbake når jeg vet hva pengene går til.

"Det hørtes ut til at du ville overlate ansvaret for og råderetten over pengene til ungdommen, det ville ikke jeg"

Nei, du må se på hva jeg skriver i siste avsnittet mitt.

[Gjest Wita]

Helt klart, men matbudsjettet blir høyt når du har to gutter på 2 m hver, som driver hard fysisk aktivitet og har tilsvarende kamerater. Det meste av ordinær lønn fyker ut igjen da, altså, i mat.

Ja, og hvis moren har dårlig råd så skjønner jeg det.

Har en datter selv som går på videregående og vi pushet henne ut i jobb. Ikke fordi vi ikke hadde råd til mat og klær til henne, men fordi hun hadde høyere krav enn det vi synes var nødvendig.

Enden på visa var at hun har tatt på seg mer jobb og enn det hun i utgangspunktet tenkte fordi hun ikke greier å si nei og fordi hun vil gjøre et godt inntrykk.

Hun tjener mellom 3 og 4.000 i måneden og vi ser at pengene brukes på mye unødvendig. Selv om kjøleskapet er fullt, kan hun finne på og si at vi ikke har mat og går hen og kjøper seg det hun har lyst på. Dette synes jeg er unødvendig.

Hun har lang reisevei til jobben også og hun har høye ambisjoner når det gjelder skoleresultater.

Nå angrer vi på at vi pushet henne ut i jobb. Hun har mye å gjøre og er fryktelig stresset, så nå har vi omsider greid å overtale henne til å slutte i jobben. Hun kommer til å si opp jobben snart, slik at hun har hele sommeren fri. Det tror jeg hun trenger nå. Omsider var hun enig i det og jeg tror hun er litt lettet over avgjørelsen.

Arbeidsgiveren har satt henne opp i sommer så hun nesten ikke får noe ferie. Hun måtte også jobbe i høstferien og vinterferien og hun må jobbe første del av påsken.

Jeg kommer ikke til å pushe henne ut i jobb igjen:)

Hun får heller få litt ekstra av oss, ved å hjelpe til hjemme, men hun må nok greie seg med mindre penger enn det hun har vært vant til en periode.

[Gjest ViViola]

Ja, og hvis moren har dårlig råd så skjønner jeg det.

Har en datter selv som går på videregående og vi pushet henne ut i jobb. Ikke fordi vi ikke hadde råd til mat og klær til henne, men fordi hun hadde høyere krav enn det vi synes var nødvendig.

Enden på visa var at hun har tatt på seg mer jobb og enn det hun i utgangspunktet tenkte fordi hun ikke greier å si nei og fordi hun vil gjøre et godt inntrykk.

Hun tjener mellom 3 og 4.000 i måneden og vi ser at pengene brukes på mye unødvendig. Selv om kjøleskapet er fullt, kan hun finne på og si at vi ikke har mat og går hen og kjøper seg det hun har lyst på. Dette synes jeg er unødvendig.

Hun har lang reisevei til jobben også og hun har høye ambisjoner når det gjelder skoleresultater.

Nå angrer vi på at vi pushet henne ut i jobb. Hun har mye å gjøre og er fryktelig stresset, så nå har vi omsider greid å overtale henne til å slutte i jobben. Hun kommer til å si opp jobben snart, slik at hun har hele sommeren fri. Det tror jeg hun trenger nå. Omsider var hun enig i det og jeg tror hun er litt lettet over avgjørelsen.

Arbeidsgiveren har satt henne opp i sommer så hun nesten ikke får noe ferie. Hun måtte også jobbe i høstferien og vinterferien og hun må jobbe første del av påsken.

Jeg kommer ikke til å pushe henne ut i jobb igjen:)

Hun får heller få litt ekstra av oss, ved å hjelpe til hjemme, men hun må nok greie seg med mindre penger enn det hun har vært vant til en periode.

Synes dere gjorde riktig, jeg, i og med at hun hadde høyere krav enn dere ønsket å innfri. Det er viktig at disse ungdommene forstår hvordan ting henger sammen, ikke minst dette med mat; min lillesøster forsto ikke hvorfor de hjemme ikke kunne ha favorittmaten hennes tilgjengelig til enhver tid - før hun flyttet for seg selv. Å SI at noe koster er noe annet enn å kjenne det på kroppen.

Samtidig - det var nok riktig av dere å få henne til å slutte med en jobb som ble så krevende. Regner med at hun selv også forstå bedre hvordan realitetene er nå, og aksepterer det dere bestemmer.

For mye og for lite blir uansett feil. :-)

[Speak]

Jeg har ikke lest første del av dette. Men generelt så synes jeg det er smart å hjelpe barna til at forbruket ikke skal bli for stort. Dersom de blir vant til å bruke mange tusen i mnd. som lommepenger så blir det vanskelig å komme seg ut å klare seg på egen hånd.

Det finnes flere måter å gjøre dette på, og det avhenger også av familiens økonomi.

Dersom økonomien er stram så synes jeg det er helt OK at barna må betale hjemme tilsvarende det det koster at de bor hjemme. (Jada, forstår at dette ikke er enkelt å regne ut)

Jeg har en romslig økonomi, og ville da valgt enten å gjøre en avtale om at barnet skal spare en vesentlig del av lønna på, eller å kreve husleie som jeg satt inn på egen konto som barnet fikk da det flyttet hjemmefra.

På den måten tror jeg man gjør ungene bevisste på at ting koster, og at man oftest ikke har mye å rutte med mens man er ung. Slik er livet da de flytter hjemmefra!!!!