Avstand

[sweetness]

Er litt ensom i kveld..

Nå skal jeg ut på en 7ukers tur til fjerne land uten å kunne ha den daglige gode kontakten med min kjære. Jeg gruer meg noe voldsomt selv om vi har hatt et forhold med mye avstand og er vant til å være hver for oss.

Hvordan takler man slik savn når man er langt langt hjemmefra og savnet får hjertet til å eksplodere? Noen med gode råd?

Har med meg en slags dagbok der jeg skal skrive inn tanker og hendelser som jeg normalt ville ha delt med han og håper på den måten å få utløp for en del ting.

Æsj.. vet ikke, jeg. Litt håpløst innlegg dette.. Ville bare lufte tankene mine litt.

[Gjest lorgen]

Det var ikke så dumme tanker dette. Et savn kan vel kalles som en sorg, det føles iallfall sånn inni sjelen.

Jeg gjennomgikk en sorgreaksjon for noen år siden. Da gjorde jeg nettopp dette, skrev dagbok. Dette gjorde jeg i 5 uker, hver dag, flere ganger for dag. "Alt" kom ned på papiret. På denne måten kom jeg meg igjennom sorgprosessen på en fin måte. Etter 2 mnd delte jeg denne boken med min kjære. Vi kom nærmere hverandre, og jeg vil sterkt anbefale en slik form for terapi.

Fremgangsmåten er jo den samme, og savn og sorg går ofte hånd i hånd.

[adelie]

Skriv, du! Og vær glad for at du har en kjæreste du er glad i. Og at du skal på en fin tur. Og fokuser på de menneksene du er sammen med, eller møter på turen.

Jeg reiste en gang på en ukes ferie til syden, rett etter at jeg var blitt kjæreste med en mann som ikke skulle være med. Det sved i hjertet, og ødela litt for meg... Jeg lengtet etter ham, og lengtet hjem. Det var ikke så lurt.

Håper det går bra med deg og skrivingen, og at du har andre å snakke med som tar bort fokuset på norge, og gjør at du kan glede deg over der du er, og glede deg til å fortelle når du kommer hjem igjen,