Jeg har EUPF

[mariex]

Jeg har diagnosene Bipolar II, og EUPF.

Jeg har angst og depresjon, jeg kan være irritabel, utålmodig, ha lett for å bli fornærmet, hele tiden i forsvar,vanskeligheter med nærhet osv.

Når jeg er deprimert, lengter jeg etter å kunne forlate denne verden.Bare få fred. Jeg føler jeg kjemper med meg selv hele tiden, og jeg forstår ikke meg selv. Jeg gir meg selv negativ kritikk, og syns jeg må være et av de mest verdiløse av alle mennesker.

Når jeg får perioder med angst, kan det være så galt at jeg ikke tør å gå i dusjen. Når jeg våkner om morgenen er jeg livredd både for å stå opp, og bli liggende i sengen.Det ender med at jeg kommer meg opp. Det er så ille at jeg gråter.

En gang var det så ille at jeg prøvde å begå selvmord.

Har lange perioder der jeg er asosial. Går jeg tur med hunden, håper jeg at jeg ikke treffer noen jeg kjenner, for jeg klarer ikke å finne på noe å si.Hjernen er helt tom. Er så redd for at de skal tro jeg er sur eller fornærmet for noe.

Føler meg bestandig ensom og annerledes enn andre, men jeg kjenner meg ikke igjen når det gjelder manipulerende, trettekjær, eller utagerende.

(Det hadde sikkert vært bedre om en av mine nærmeste kunne forklare hva de syns om dette, for det er ofte slik at vi med eupf, ikke merker hvordan vi virker på andre.)

Jeg har tre voksne barn som har skikket seg vel i livet, og er veldig glade i meg, så jeg føler at jeg har gjort en god jobb med dem.

Det største problemet for meg er at jeg tenker "hvordan kan jeg vente at andre forstår meg, når jeg ikke forstår meg selv?"

[frosken]

Når jeg leser innlegget ditt, så oppfatter jeg en sterk psykisk smerte samt en følelse av "annerledeshet". Jeg er imponert over hvordan det virker som du forsøker å håndtere disse følelsene.

Det ville vært interessant om du spurte barna dine om hvordan de har oppfattet din sykdom i oppveksten. Hvordan tenker du at de har oppfattet situasjonen?

Det tegnes ofte et stereotypt bilde av mennesker med eupf, slik at når noen skriver så nyansert om det som du gjør her, så er det fristende å stille spørsmålstegn ved om du overhodet har denne lidelsen. Leste for en tid siden en krimbok hvor "skurken" nettopp hadde eupf, og hvor gjerningsmannens grusomme handlinger ble årsaksforklart med sykdommen. Det er viktig at variasjonene og nyansene kommer tydeligere frem enn hva som er tilfelle når stereotypiene får dominere.

Fortsatt god påske :-)

[Gjest issmamai]

Det er så mange måter å ha EUPF på at det blir så urettferdig overfor dem som er godheten selv å ha samme diagnose som personer som er ekstremt vanskelige og krevende.

[mariex]

Når jeg leser innlegget ditt, så oppfatter jeg en sterk psykisk smerte samt en følelse av "annerledeshet". Jeg er imponert over hvordan det virker som du forsøker å håndtere disse følelsene.

Det ville vært interessant om du spurte barna dine om hvordan de har oppfattet din sykdom i oppveksten. Hvordan tenker du at de har oppfattet situasjonen?

Det tegnes ofte et stereotypt bilde av mennesker med eupf, slik at når noen skriver så nyansert om det som du gjør her, så er det fristende å stille spørsmålstegn ved om du overhodet har denne lidelsen. Leste for en tid siden en krimbok hvor "skurken" nettopp hadde eupf, og hvor gjerningsmannens grusomme handlinger ble årsaksforklart med sykdommen. Det er viktig at variasjonene og nyansene kommer tydeligere frem enn hva som er tilfelle når stereotypiene får dominere.

Fortsatt god påske :-)

Hei frosken.

Når det gjelder barna mine, så prøvde jeg å skjule problemene mine så godt jeg kunne. Jeg sa bare til dem at mor var ikke "bra". Det kunne jo ikke unngås at de så at noe var galt, når jeg ble taus og stille.

Jeg var veldig redd for at de skulle få skyldfølelse, og tro det var dem som hadde gjort noe galt, så når jeg hadde det som værst, fortalte jeg dem alltid at det ikke var noe de hadde gjort, og de ikke hadde skyld i at mor var som hun var.

Når det gjelder grunnen til at jeg er blitt som jeg er(barndom-ungdom) har jeg aldri fortalt. Syns ikke jeg skal belaste dem

med mine problemer, men har fortalt dem etter de ble voksen (du vet ungdom kan jo gjøre dumme ting, selv om det ikke er noe alvorlig,men jeg kunne bli redd og sint) at min depresjon ikke hadde/har noe med dem å gjøre.

Du skriver at man kanskje ikke kan forstå at jeg har denne diagnosen,men siden jeg stadig "forandrer" meg, er det ikke umulig at om en uke kunne jeg ha skrevet innlegget på en helt annen måte. Dette er jo desverre problemet ved å være ustabil.

Skulle jo selvfølgelig ha skrevet at jeg har gode dager også,jeg syns bare at det er litt for lite av dem.

Tusen takk for svar til meg, frosken. Setter stor pris på det.

Ha en riktig god påske videre du også.

mvh

[cathlin]

Jeg vet ikke hva jeg skal si akkurat nå, bare at jeg syns det var veldig fint å lese et så ærlig og sterkt innlegg om hvordan du har og har hatt det.

Bare skriv igjen hvis du føler for det eller tror det kan være godt for noe, eller bare trenger et øre en dag. Også syns jeg dette forumet trenger en som deg:-) selv om det kanskje ikke er den hyggeligste plassen å være på bestandig, og alle er fri til å regulere hvor mye de vil skrive her selv, selvsagt. (kom bare et personlig ønske der:-)

Håper du har hatt en overlevelig dag/påske:-)

[mariex]

Jeg vet ikke hva jeg skal si akkurat nå, bare at jeg syns det var veldig fint å lese et så ærlig og sterkt innlegg om hvordan du har og har hatt det.

Bare skriv igjen hvis du føler for det eller tror det kan være godt for noe, eller bare trenger et øre en dag. Også syns jeg dette forumet trenger en som deg:-) selv om det kanskje ikke er den hyggeligste plassen å være på bestandig, og alle er fri til å regulere hvor mye de vil skrive her selv, selvsagt. (kom bare et personlig ønske der:-)

Håper du har hatt en overlevelig dag/påske:-)

Hei Cathlin.

Ordene dine varmer som solen! Hvis du visste hvor mye det betyr for meg å føle at noen føler med meg, og ønsker meg tilbake igjen på forumet!

Jeg ser dine innlegg også Cathlin, og at du ikke har det så bra du heller alltid. Som du sier, så er det vanskelig å finne de rette ordene når man vil trøste, men bare å vite at noen bryr seg om en er en god følelse.

Jeg har/ har hatt det bra i påsken. Holder meg inne og ser på tv, løser kryssord eller leser. Er glad når jeg klarer å konsentrere meg om det. Er ikke deprimert, men litt oppgitt over at jeg ikke kommer meg ut og møter folk.

Men det går nok over når det gir seg, og da lysner det vet du!

Jeg håper du og holder deg her inne, er alltid glad når jeg ser navnet ditt. Vi må skrive det som ligger oss på hjertet, og være den vi er i øyeblikket. :-)

Hilsen en som bryr seg om deg.

[Gjest fnugget]

Hei.

Vil bare si at jeg kjenner igjen smerten din. Det du skriver treffer meg på en måte, uten at jeg kan forklare hvordan. Jeg har også eupf og unnvikende pf. Det plager meg at stereotypene blir så fremtredende på dette forumet. Det finnes jo så mange kombinasjoner og alle med eupf er forskjellige. Det med å være manipulerende/beregnende kjenner jeg meg heller ikke igjen i.

Kan forstå litt hvordan du har det når du ligger i senga. Jeg har det på sett og vis ganske likt. Det er smertefullt å stå opp og det er smertefullt å bli liggende. På samme måte som det er smertefullt å være alene, men også smertefullt å være sammen med noen....

Håper du får god hjelp og oppfølging. Takk for et ærlig innlegg.

[mariex]

Hei.

Vil bare si at jeg kjenner igjen smerten din. Det du skriver treffer meg på en måte, uten at jeg kan forklare hvordan. Jeg har også eupf og unnvikende pf. Det plager meg at stereotypene blir så fremtredende på dette forumet. Det finnes jo så mange kombinasjoner og alle med eupf er forskjellige. Det med å være manipulerende/beregnende kjenner jeg meg heller ikke igjen i.

Kan forstå litt hvordan du har det når du ligger i senga. Jeg har det på sett og vis ganske likt. Det er smertefullt å stå opp og det er smertefullt å bli liggende. På samme måte som det er smertefullt å være alene, men også smertefullt å være sammen med noen....

Håper du får god hjelp og oppfølging. Takk for et ærlig innlegg.

Hei igjen fnugget.

Skjønner at du har det vondt, og det unner jeg ingen.

Samtidig er det en liten trøst i å høre at andre kan skjønne hvordan det er å ha en slik lidelse.

Det er ikke rart at man prøver å roe seg ned på medisiner når det står påsom værst, men i lengden er det en dårlig løsning, og man legger sten til byrden.

Håper du fortsetter å skrive her, så vi for høre hvordan det går med deg.

Håper av hele mitt hjertet at du skal få det bedre. ;-)

mvh

[Gjest fnugget]

Hei igjen fnugget.

Skjønner at du har det vondt, og det unner jeg ingen.

Samtidig er det en liten trøst i å høre at andre kan skjønne hvordan det er å ha en slik lidelse.

Det er ikke rart at man prøver å roe seg ned på medisiner når det står påsom værst, men i lengden er det en dårlig løsning, og man legger sten til byrden.

Håper du fortsetter å skrive her, så vi for høre hvordan det går med deg.

Håper av hele mitt hjertet at du skal få det bedre. ;-)

mvh

Tusen takk, Mariex ) Jeg ønsker det samme for deg!

Piller legger sten til byrden ja. Merket det nå. Tusen takk for all støtten. Skal prøve å skrive her inne....så dere får høre hvordan det går.

klem

[Gjest Mohikaneren]

Et flott innlegg :-)

Håper du har hatt noen lysglimt i påsken.

mvh

[mariex]

Et flott innlegg :-)

Håper du har hatt noen lysglimt i påsken.

mvh

Hei.

Har hatt det sånn noenlunde bra.

Det har i hvert fall vært glimt av solskinn!

Er ikke lite bare det.