Plagsomt å bo i blokk

[tjohei]

Noen som er enig i dette. Merker at jeg liker ikke å møte naboer. Er ikke spesielt sosial av meg og føler jeg ikke kjenner dem og at det derfor blir rart å hilse. Jeg får en uggen følelse hver gang jeg møter noen.

[Gjest det går bra]

Nei, jeg har tidligere bodd i blokk, og kjenner meg ikke igjen i det du skriver.

Jeg har jobbet i butikk også, og synes ikke det er rart å hilse på mennesker jeg ikke kjenner, eller mennesker jeg ser ofte men ikke kjenner godt (slik som naboer, eller faste butikkunder, eller perifere kollegaer), jeg behøver jo ikke å involvere meg så mye med dem, jeg bare hilser og smiler.

[Dorthe]

Jeg har bodd i blokk hele mitt liv nesten og trives med det. Jeg har en gang bodd i tomannsbolig men måtte flytte fordi jeg nesten fikk nervesammenbrudd av de i første etasje som sto bak gardinene og fulgte med hver gang jeg gikk ut eller inn.

Her hilser jeg på de jeg kjenner, men ikke resten. Her er over 100 leiligheter, jeg kjenner ikke igjen trynet til alle sammen engang

[Gjest bare en]

Jeg kjenner meg ikke igjen i det du skriver. Jeg har flyttet i blokk for ikke så lenge siden. Har møtt noen av naboene hilser på dem, men har ikke kontakt med dem utover det.

[Gjest Psyko-ater]

Jeg føler med deg. Bodde i blokk i noen år hvor jeg ble mer og mer isolert fordi jeg hatet å møte folk som jeg måtte hilse på i tide og utide. For meg skapte det masse uro og slet meg rett og slett ut. Nå bor jeg landlig til og kan ta kontakt med folk når det passer meg. Mye bedre for meg som slipper den gnagende urofølelsen hele tiden.