Ekspertsvar Trening versus ssri

[Gjest mosjonistine]

Av ren nyfikenhet, hvordan er det med en del av disse "lykkemedisinene" versus en times trening om dagen? Altså fysisk aktivitet der man svetter en del, får opp pulsen og jobber bra uten å slite seg forderva. Effekten av dette mot effekten av medisiner på depresjoner eller andre ting man ofte får SSRI preparater for.

Kan man greie seg bedre uten medisiner dersom man trener, eller må/bør man alikevel ta medisiner? Individuellt antar jeg, men ville flere greid seg uten medisiner om de trente litt istedet?

Og i så fall; hvorfor foreskriver ikke legen resept på helsestudio..?

[Gjest plingpling]

Jeg tror mange med milde til moderate depresjoner og angstlidelser ville ha bedre av trening/fysisk aktivitet og sosialisering enn de har av medisiner. Dette utelukker ikke at noen trenger begge deler.

Det som imidlertid er synd er at det ikke tilbys aktiviter i noen særlig grad for psykisk syke. Så man blir sittende med pillene og et inaktivt liv. Ingen bra kombinasjon.

Jeg håper imidlertid at man i fremtiden vil kunne tilby mer aktivitet enn pr. i dag nettopp fordi det fungerer. Svaret på hvorfor leger ikke skriver ut trening på blå resept er jo nettopp fordi trening ikke vektlegges som behandlingsform. Ikke alle hadde klart og dra nytte av dette heller, da man som deprimert eller med en angstlidelse som oftest har vanskelig for selv og ta initativ til trening og omgås andre. Hadde man klart dette hadde man jo ikke trengt resept på noe som helst - man kunne bare trent ute i skog og mark eller begitt seg på et helsestudio. De er jo der, selv om man ikke får det dekket.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Problemet her er ikke mangel på effekt ved trening, men vanskene med å få deprimerte pasienter til regelmessog og varig å gjennomføre treningen.

Det er helt klart at blant de som har karakterstyrke til å gjennomføre slik trening, vil bruken av antidepressiva kunne reduseres i meget stor grad.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg tror mange med milde til moderate depresjoner og angstlidelser ville ha bedre av trening/fysisk aktivitet og sosialisering enn de har av medisiner. Dette utelukker ikke at noen trenger begge deler.

Det som imidlertid er synd er at det ikke tilbys aktiviter i noen særlig grad for psykisk syke. Så man blir sittende med pillene og et inaktivt liv. Ingen bra kombinasjon.

Jeg håper imidlertid at man i fremtiden vil kunne tilby mer aktivitet enn pr. i dag nettopp fordi det fungerer. Svaret på hvorfor leger ikke skriver ut trening på blå resept er jo nettopp fordi trening ikke vektlegges som behandlingsform. Ikke alle hadde klart og dra nytte av dette heller, da man som deprimert eller med en angstlidelse som oftest har vanskelig for selv og ta initativ til trening og omgås andre. Hadde man klart dette hadde man jo ikke trengt resept på noe som helst - man kunne bare trent ute i skog og mark eller begitt seg på et helsestudio. De er jo der, selv om man ikke får det dekket.

1. Trening kan ikke skrives ut på blå resept.

2. En trenger ingen resept for å trene.

[Gjest Luicty]

Jeg tror mange med milde til moderate depresjoner og angstlidelser ville ha bedre av trening/fysisk aktivitet og sosialisering enn de har av medisiner. Dette utelukker ikke at noen trenger begge deler.

Det som imidlertid er synd er at det ikke tilbys aktiviter i noen særlig grad for psykisk syke. Så man blir sittende med pillene og et inaktivt liv. Ingen bra kombinasjon.

Jeg håper imidlertid at man i fremtiden vil kunne tilby mer aktivitet enn pr. i dag nettopp fordi det fungerer. Svaret på hvorfor leger ikke skriver ut trening på blå resept er jo nettopp fordi trening ikke vektlegges som behandlingsform. Ikke alle hadde klart og dra nytte av dette heller, da man som deprimert eller med en angstlidelse som oftest har vanskelig for selv og ta initativ til trening og omgås andre. Hadde man klart dette hadde man jo ikke trengt resept på noe som helst - man kunne bare trent ute i skog og mark eller begitt seg på et helsestudio. De er jo der, selv om man ikke får det dekket.

Helt enig med deg.Noe av depresjonens vesen er jo følelse av maktesløshet,passivitet og at det ikke er så lett for alle å "bare sette igang og trene" som NHD sier.Jeg synes det hadde vært flott om det kunne bli mer organisert tilbud på "blå resept" eller sterkt subidiert.Det å trene sammen å med andre kan også gi verdifulle erfaringer og impulser.Jeg hadde en psykiatrisk sykepleier en periode som regelrett dro meg ut av depresjonen.Ut å gå,dra på kaffe etc.Når en er deprimert føles det ofte som tiltak bare å sette på oppvaskmaskinen.Men det flotte er at trening har så gode gevinster nesten umiddelbart.

Men det havner vel om ressurser her også.Jeg er litt benskjør og bør absolutt trene for at det ikke skal utvikle seg.Men det må jeg betale selv.

[frosken]

Helt enig med deg.Noe av depresjonens vesen er jo følelse av maktesløshet,passivitet og at det ikke er så lett for alle å "bare sette igang og trene" som NHD sier.Jeg synes det hadde vært flott om det kunne bli mer organisert tilbud på "blå resept" eller sterkt subidiert.Det å trene sammen å med andre kan også gi verdifulle erfaringer og impulser.Jeg hadde en psykiatrisk sykepleier en periode som regelrett dro meg ut av depresjonen.Ut å gå,dra på kaffe etc.Når en er deprimert føles det ofte som tiltak bare å sette på oppvaskmaskinen.Men det flotte er at trening har så gode gevinster nesten umiddelbart.

Men det havner vel om ressurser her også.Jeg er litt benskjør og bør absolutt trene for at det ikke skal utvikle seg.Men det må jeg betale selv.

Flere steder har man et tilbud som heter Aktiv på dagtid. Dette innebærer at sykemeldte og trygdede tilbys ulike treningsformer og betaler et svært liten egenandel. Sjekk om tilbudet finnes i din kommune .

[Gjest plingpling]

1. Trening kan ikke skrives ut på blå resept.

2. En trenger ingen resept for å trene.

Her var det snakk om resept i forhold til trening på helsestudio - jeg vet at det ikke finnes Men det burde kanskje vært "behovsprøvd blå resept" på trening som koster penger for oss som går syke/psyke utover et år og ikke kan prioritere og bruke penger på dette. Selvsagt gjelder dette da de som da kan benytte et slikt tilbud.

Jeg vet også at man ikke trenger resept for og trene - selv legger jeg ut på mine daglige gåturer som er gratis Men mange klarer ikke dette uten hjelp/støtte og motivasjon. Denne hjelpen finnes det altfor lite av. For noen er bare det og skulle møte opp i et lokale med fremmede for og trene et problem når de er friske - hva da med de med sosial angst, de som ikke tørr gå ut av huset, de som er deprimerte og ikke orker tanken på noe som helst? Hvordan i all verden skal de komme i gang med trening som kan være et godt alternativ til SSRI, kanskje til og med erstatte bruken av SSRI? Det er her det burde være mer fokus.

For meg ble "redningen" et rehablilteringsopphold, med trening i trygge omgivelser og med støtte og oppmuntring, svaret. Men det er få forundt og få et slikt opphold dessverre.

Jeg tror på ut på tur, organisert friluftsliv hvor man fjernes fra de vante omgivelsene med et trygt apparat rundt seg (slike som deg og likesinnede Litt militært/bratcamp-opplegg hvor man får kjørt seg litt hehe. Minst mulig tid til og tenke, og masse aktivitet og frisk luft. Faste leggetider, stå-opptider og planlagte gjøremål. Hvordan få det til aner jeg ikke. Piller forblir eneste alternativ for mange, kroppen forfaller og misnøyen over og leve et dårlig liv øker.

[Gjest plingpling]

Flere steder har man et tilbud som heter Aktiv på dagtid. Dette innebærer at sykemeldte og trygdede tilbys ulike treningsformer og betaler et svært liten egenandel. Sjekk om tilbudet finnes i din kommune .

Et godt tilbud - finnes her jeg bor. Problemet er at med en angstlidelse kommer man seg ikke på den treningen ei heller et helsestudio. Jeg hadde en støttekontakt en periode som var til god hjelp i så måte, men trening 1 dag i uken er ikke nok (det var altså den tiden jeg hadde tildelt med støttekontakt).

Dessuten burde dette utvides til "aktiv på kveldstid" også. Da er det lettere og få hjelp og støtte til trening av privatpersoner for oss som trenger den hjelpen for og komme oss på trening og klare og være der.

[Gjest mosjonistine]

Tusen takk for svar!

Da fortsetter jeg glatt å trene :0)

Kanskje leger/helsevesenet burde vært litt "tøffere" med folk i denne sammenhengen? Forutsatt at det fantes et tilbud til dem da...som noen sa nedenfor, at deprimerte/syke kan umulig greie dette alene.

[frosken]

Et godt tilbud - finnes her jeg bor. Problemet er at med en angstlidelse kommer man seg ikke på den treningen ei heller et helsestudio. Jeg hadde en støttekontakt en periode som var til god hjelp i så måte, men trening 1 dag i uken er ikke nok (det var altså den tiden jeg hadde tildelt med støttekontakt).

Dessuten burde dette utvides til "aktiv på kveldstid" også. Da er det lettere og få hjelp og støtte til trening av privatpersoner for oss som trenger den hjelpen for og komme oss på trening og klare og være der.

Hvis du er motivert for trening, så kan bruk av skritteller og kjappe gåturer være en god løsning, særlig nå når våren kommer. Hvis du bor i nærheten av skogsterreng, så gir det muligheter for å få gått i variert terreng og således få trent både utholdenhet og litt styrke.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Her var det snakk om resept i forhold til trening på helsestudio - jeg vet at det ikke finnes Men det burde kanskje vært "behovsprøvd blå resept" på trening som koster penger for oss som går syke/psyke utover et år og ikke kan prioritere og bruke penger på dette. Selvsagt gjelder dette da de som da kan benytte et slikt tilbud.

Jeg vet også at man ikke trenger resept for og trene - selv legger jeg ut på mine daglige gåturer som er gratis Men mange klarer ikke dette uten hjelp/støtte og motivasjon. Denne hjelpen finnes det altfor lite av. For noen er bare det og skulle møte opp i et lokale med fremmede for og trene et problem når de er friske - hva da med de med sosial angst, de som ikke tørr gå ut av huset, de som er deprimerte og ikke orker tanken på noe som helst? Hvordan i all verden skal de komme i gang med trening som kan være et godt alternativ til SSRI, kanskje til og med erstatte bruken av SSRI? Det er her det burde være mer fokus.

For meg ble "redningen" et rehablilteringsopphold, med trening i trygge omgivelser og med støtte og oppmuntring, svaret. Men det er få forundt og få et slikt opphold dessverre.

Jeg tror på ut på tur, organisert friluftsliv hvor man fjernes fra de vante omgivelsene med et trygt apparat rundt seg (slike som deg og likesinnede Litt militært/bratcamp-opplegg hvor man får kjørt seg litt hehe. Minst mulig tid til og tenke, og masse aktivitet og frisk luft. Faste leggetider, stå-opptider og planlagte gjøremål. Hvordan få det til aner jeg ikke. Piller forblir eneste alternativ for mange, kroppen forfaller og misnøyen over og leve et dårlig liv øker.

"Jeg tror på ut på tur, organisert friluftsliv hvor man fjernes fra de vante omgivelsene med et trygt apparat rundt seg (slike som deg og likesinnede Litt militært/bratcamp-opplegg hvor man får kjørt seg litt hehe. Minst mulig tid til og tenke, og masse aktivitet og frisk luft. Faste leggetider, stå-opptider og planlagte gjøremål. Hvordan få det til aner jeg ikke. Piller forblir eneste alternativ for mange, kroppen forfaller og misnøyen over og leve et dårlig liv øker."

Kan ikke være mere enig. Har faktisk fantasert om å starte en slik Bratcamp for engstelige og sarte.

[Gjest plingpling]

Helt enig med deg.Noe av depresjonens vesen er jo følelse av maktesløshet,passivitet og at det ikke er så lett for alle å "bare sette igang og trene" som NHD sier.Jeg synes det hadde vært flott om det kunne bli mer organisert tilbud på "blå resept" eller sterkt subidiert.Det å trene sammen å med andre kan også gi verdifulle erfaringer og impulser.Jeg hadde en psykiatrisk sykepleier en periode som regelrett dro meg ut av depresjonen.Ut å gå,dra på kaffe etc.Når en er deprimert føles det ofte som tiltak bare å sette på oppvaskmaskinen.Men det flotte er at trening har så gode gevinster nesten umiddelbart.

Men det havner vel om ressurser her også.Jeg er litt benskjør og bør absolutt trene for at det ikke skal utvikle seg.Men det må jeg betale selv.

Jeg er helt enig med deg Klart det handler om ressurser, men hadde de tenkt litt på fortjenesten ved og få folk friske og arbeidsføre, burde de hatt vett nok til og plassere penger der de gir utbytte. Det diskuteres til stadighet økende sykefravær og antall uføretrygdede - kanskje det er på tide med tiltak som fungerer, som feks hjelp og støtte til trening både med menneskelige ressurser og økonomisk der hvor det trengs.

[Gjest plingpling]

"Jeg tror på ut på tur, organisert friluftsliv hvor man fjernes fra de vante omgivelsene med et trygt apparat rundt seg (slike som deg og likesinnede Litt militært/bratcamp-opplegg hvor man får kjørt seg litt hehe. Minst mulig tid til og tenke, og masse aktivitet og frisk luft. Faste leggetider, stå-opptider og planlagte gjøremål. Hvordan få det til aner jeg ikke. Piller forblir eneste alternativ for mange, kroppen forfaller og misnøyen over og leve et dårlig liv øker."

Kan ikke være mere enig. Har faktisk fantasert om å starte en slik Bratcamp for engstelige og sarte.

SLUTT OG FANTASERE NILS - GJØR DET!!! Det er så sårt tiltrengt for oss sarte og engstelige Du vil oppleve mange takknemlige sjeler og sikkert tjene flust med "grunker" Og selv sitte igjen med en supergod følelse av og virkelig se folk blomstre og leve igjen - tenk det du

[Gjest plingpling]

Hvis du er motivert for trening, så kan bruk av skritteller og kjappe gåturer være en god løsning, særlig nå når våren kommer. Hvis du bor i nærheten av skogsterreng, så gir det muligheter for å få gått i variert terreng og således få trent både utholdenhet og litt styrke.

Som skrevet lengre ned her er jeg allerede i gang jeg Går tur hver dag med skritteller som motivator Startet med 15-20 minutter i slow tempo - da jeg ikke turte gå lengre hjemmefra. Nå går jeg en time hver dag i høyt tempo Ja, jeg er stolt hehe

[Miamarian]

SLUTT OG FANTASERE NILS - GJØR DET!!! Det er så sårt tiltrengt for oss sarte og engstelige Du vil oppleve mange takknemlige sjeler og sikkert tjene flust med "grunker" Og selv sitte igjen med en supergod følelse av og virkelig se folk blomstre og leve igjen - tenk det du

Jeg er helt enig.Jeg er heldig og har familie som regelrett maser og drar meg ut å trimme eller andre ting.De tar ikke nei så lett eller kjøper mine unnskyldninger om at jeg er sliten eller lei eller deppa etc. En slags bratcamp bare hjemme nesten.Det finnes ikke så mange som tenker nytt og annerledes i psykiatrien har jeg inntrykk av

Her er et flott tiltak som gir gode resultater.Det bygger på å skape gode mestringsopplevelser.En forutsetning er da at en er innteresert i motorsport.Men ideen er god synes jeg,Men jeg venter bare på når NHD skal sable ned dette tiltaket som at det ikke er vitenskapelig basert etc.Han pleier jo å være ganske konservativ.Så når han var positiv til bratcamp lignende greier ble jeg positivt overasket

http://www.rufs.no/

"Gjennom virksomheten skaper den unge sine "nye" omgivelser som igjen skaper og utvikler personlighet og selvbilde. Kort fortalt vil virksomhetsteoretisk metode bestå i at man gjennom annerledes handling skaper endringer i følelser, holdninger og forståelse. Dette er fundamentalt annerledes enn tradisjonelle metoder der en gjennom å påvirke følelser, holdninger og forståelse prøver å skape annerledes handling.

I virksomhetsteoretisk arbeid vil gruppen og nettverket rundt den enkelte være viktige elementer. Det er gjennom gruppens (inkludert de voksne) støtte, korrektiv og tilbakemeldinger pågangsmotet skapes og endringer begynner. Det er også i gruppen en får anledning til å erfare at en selv kan (og har ansvar for å) skape sine omgivelser i et gjensidig samspill. Derfor vil både fritidsaktiviteter og arbeidsaktiviteter foregå i faste, trygge grupper. Ved å trekke nettverket og familie med i prosessene etter hvert (f. eks. delta i fritidsaktivitetene) endres også de omgivelsene som siden blir den viktigste samspillarenaen."

[Miamarian]

Jeg er helt enig.Jeg er heldig og har familie som regelrett maser og drar meg ut å trimme eller andre ting.De tar ikke nei så lett eller kjøper mine unnskyldninger om at jeg er sliten eller lei eller deppa etc. En slags bratcamp bare hjemme nesten.Det finnes ikke så mange som tenker nytt og annerledes i psykiatrien har jeg inntrykk av

Her er et flott tiltak som gir gode resultater.Det bygger på å skape gode mestringsopplevelser.En forutsetning er da at en er innteresert i motorsport.Men ideen er god synes jeg,Men jeg venter bare på når NHD skal sable ned dette tiltaket som at det ikke er vitenskapelig basert etc.Han pleier jo å være ganske konservativ.Så når han var positiv til bratcamp lignende greier ble jeg positivt overasket

http://www.rufs.no/

"Gjennom virksomheten skaper den unge sine "nye" omgivelser som igjen skaper og utvikler personlighet og selvbilde. Kort fortalt vil virksomhetsteoretisk metode bestå i at man gjennom annerledes handling skaper endringer i følelser, holdninger og forståelse. Dette er fundamentalt annerledes enn tradisjonelle metoder der en gjennom å påvirke følelser, holdninger og forståelse prøver å skape annerledes handling.

I virksomhetsteoretisk arbeid vil gruppen og nettverket rundt den enkelte være viktige elementer. Det er gjennom gruppens (inkludert de voksne) støtte, korrektiv og tilbakemeldinger pågangsmotet skapes og endringer begynner. Det er også i gruppen en får anledning til å erfare at en selv kan (og har ansvar for å) skape sine omgivelser i et gjensidig samspill. Derfor vil både fritidsaktiviteter og arbeidsaktiviteter foregå i faste, trygge grupper. Ved å trekke nettverket og familie med i prosessene etter hvert (f. eks. delta i fritidsaktivitetene) endres også de omgivelsene som siden blir den viktigste samspillarenaen."

http://64.233.183.104/search?q=cache:iijaBTvnlR4J:www.rus.no/filestore/nittedal399.pdf+Motorsportstiltaket+2+%26+4&hl=no&ct=clnk&cd=13&gl=no

Artikkel om dette stedet

[Gjest plingpling]

Jeg er helt enig.Jeg er heldig og har familie som regelrett maser og drar meg ut å trimme eller andre ting.De tar ikke nei så lett eller kjøper mine unnskyldninger om at jeg er sliten eller lei eller deppa etc. En slags bratcamp bare hjemme nesten.Det finnes ikke så mange som tenker nytt og annerledes i psykiatrien har jeg inntrykk av

Her er et flott tiltak som gir gode resultater.Det bygger på å skape gode mestringsopplevelser.En forutsetning er da at en er innteresert i motorsport.Men ideen er god synes jeg,Men jeg venter bare på når NHD skal sable ned dette tiltaket som at det ikke er vitenskapelig basert etc.Han pleier jo å være ganske konservativ.Så når han var positiv til bratcamp lignende greier ble jeg positivt overasket

http://www.rufs.no/

"Gjennom virksomheten skaper den unge sine "nye" omgivelser som igjen skaper og utvikler personlighet og selvbilde. Kort fortalt vil virksomhetsteoretisk metode bestå i at man gjennom annerledes handling skaper endringer i følelser, holdninger og forståelse. Dette er fundamentalt annerledes enn tradisjonelle metoder der en gjennom å påvirke følelser, holdninger og forståelse prøver å skape annerledes handling.

I virksomhetsteoretisk arbeid vil gruppen og nettverket rundt den enkelte være viktige elementer. Det er gjennom gruppens (inkludert de voksne) støtte, korrektiv og tilbakemeldinger pågangsmotet skapes og endringer begynner. Det er også i gruppen en får anledning til å erfare at en selv kan (og har ansvar for å) skape sine omgivelser i et gjensidig samspill. Derfor vil både fritidsaktiviteter og arbeidsaktiviteter foregå i faste, trygge grupper. Ved å trekke nettverket og familie med i prosessene etter hvert (f. eks. delta i fritidsaktivitetene) endres også de omgivelsene som siden blir den viktigste samspillarenaen."

Rufs er jo virkelig et eksempel på et godt tiltak for de som trives med motorsport

Virksomhetsteorien er jo essensiell og det er hit fokus burde flyttes for mange ulike målgrupper (som individerer er det jo så ulike ting som opptar oss, gir oss glede og inspirasjon som igjen skaper følelsen av trivsel og tilhørighet). Slik det er i dag skal jo de fleste passe in i samme behandlingsmønster om det er utenfor eller i institusjon. Det sier jo seg selv at dette ikke kan fungere.

Jeg tror på mestring i behandling. Og gjerne mestring på områder du trives. Det som gleder deg - ønsker du mer av. Det blir drivkraften. Det og skulle bytte kurs i livet krever enormt mye uansett hva tilbudet består av - så at det kan tilrettelegges med tanke på folks interesser og hva som er meningsfyllt og kan glede oss er essenielt. Det gir ingen god mestringsfølelse og sitte på et dagsenter og sy eller lage keramiske figurer hvis dette er noe du absolutt ikke interesserer deg for. At du i tillegg kan bedrive positive interesser sammen med andre med et felles fremtidsrettet mål, som i tillegg fungerer som pådrivere og kan motivere/støtte deg i fremdriften din, er det lille ekstra du trenger for og ikke gi opp.

Så ja til ett uttall av slike tiltak i fremtiden

Og jammen må jeg si du er heldig som har slike pådrivere rundt deg - stå på - og veien blir til mens du går

[Gjest liker ikke trening]

Problemet her er ikke mangel på effekt ved trening, men vanskene med å få deprimerte pasienter til regelmessog og varig å gjennomføre treningen.

Det er helt klart at blant de som har karakterstyrke til å gjennomføre slik trening, vil bruken av antidepressiva kunne reduseres i meget stor grad.

Hva med oss som ikke har glede av trening,- deprimert eller ei. Mangler vi karakterstyrke eller er det mulig å bli glad i trening?

[Gjest Omvent joggehater]

Hva med oss som ikke har glede av trening,- deprimert eller ei. Mangler vi karakterstyrke eller er det mulig å bli glad i trening?

Det er absolutt mulig å bli glad i trening, selv om man ikke liker det i utgangspunktet! :-)

Problemet er å finne noe man synes er morsomt. For noen er en joggetur ren lykke, mens det for andre er direkte tortur. For få år siden var jeg på tortur-sporet. Jeg kunne ikke tenke meg noe verre enn å jogge. Men - så måtte jeg begynne å gå turer i ulent terreng for opptrening etter en operasjon i foten, og plutselig en dag oppdaget jeg at jeg hadde skrekkelig lyst til å løpe. Så gjorde jeg det, da, og det gav et sykt adrenalinrush som fikk meg hekta. :-)

Nå tror jeg ikke alle er like lette å "frelse", men jeg tror mye av løsningen ligger i å finne noe man synes er gøy. Svømme, klatre, kampsport, badminton, landhockey - det er mye å finne på som verken koster veldig mye eller krever særlig med organisering.

Uansett hva man gjør, så må man vel allikevel ha et _ønske_ om å finne en treningsform som passer. Prøver man en aktivitet med innstillingen "Dette har jeg ikke lyst til/jeg kommer til å mislike det" - da tror jeg man har tapt i utgangspunktet...

Lykke til!

[frosken]

Hva med oss som ikke har glede av trening,- deprimert eller ei. Mangler vi karakterstyrke eller er det mulig å bli glad i trening?

Det er mulig å bli glad i trening, men man må ofte være i rimelig god form for å få gode opplevelser i forbindelse med treningen. Dermed må man sannsynligvis være villig til å trene regelmessig en periode for å oppnå positive erfaringer.

For de fleste er det vel slik at regelmessig trening forutsetter en blanding av karakterstyrke eller vilje til å trene enten man har lyst til enkelte dagen eller ikke, og i det minste litt positive erfaringer knyttet til trening.