Hjemmehjelp

[Gjest eller ikke]

Fått tilbud om hjemmehjelp men sliter veldig med å ta imot. Føler det er en terskel jeg må over. Grunnen for at jeg har fått dette tilbudet er at jeg som schizofren sliter med lite tiltak, og at dette bla annet går utover renholdet.

Tankene går til at det er, for meg, å "synke dypt" å ikke klare seg selv lenger. Å gå fra å være en aktiv, ressurssterk og utadvendt person til alt det motsatte på få år er tøft å forholde seg til, og det toppet seg litt for meg med dette. Det er noe med å ikke være selvhjelpen lengere

Har blitt tilbudt kontakt med psykiatrisk sykepleier også, og er skeptisk, men hjemmehjelp er værst.

Er det andre som har opplevd situasjonen på lignende måte, eller noen som har tanker å dele?

[Gjest Kniv I Hjertet]

Vet ikke helt hva jeg skulle skrive...

Jeg har vel kanskje ikke vært i samme situasjon som deg( det får du vurdere)... Jeg ble innlagt ett år for dyyyp depresjon med stor selvmordsfare..ett helt år før jeg ble litt bedre.. Jeg klarte nesten ikke ta vare på meg selv, men samtidig fantes det skjult styrke og energi som gjorde at jeg utad klarte meg ganske bra! Det så i alle fall sånn ut...

I alle fall etter innleggelsen ble jeg tilbudt både hjemmehjelp og psyk.sykepleier. Jeg takket _nei_ til hjemmehjelpa- husker ikke hvorfor annet enn at dette skulle jeg for pokker klare selv!!

Psykepleieren hadde jeg ikke noe valg med. Jeg hadde levd et så isolert liv i mange år at noen måtte hjelpe meg på rette sporet igjen! Nå ett år etter alt dette har jeg endelig funnet noen aktiviteter på dagtid jeg klarer å være med på... Men det er beintøft å skulle takke ja til tilbud en får...sånn som du har fått nå... Man føler liksom ikke at en skal /kan "synke" så dypt at en skal ta i mot noe...

Jeg synes likevel at du skal sluke de tankene og ta imot hjelpa du er tilbudt...eller be om å få vurdere det ei stund til...til du ser om du takler de dagligdagse oppgavene på en "tilfredstillende" måte...

Klem

[Gjest eller ikke]

Vet ikke helt hva jeg skulle skrive...

Jeg har vel kanskje ikke vært i samme situasjon som deg( det får du vurdere)... Jeg ble innlagt ett år for dyyyp depresjon med stor selvmordsfare..ett helt år før jeg ble litt bedre.. Jeg klarte nesten ikke ta vare på meg selv, men samtidig fantes det skjult styrke og energi som gjorde at jeg utad klarte meg ganske bra! Det så i alle fall sånn ut...

I alle fall etter innleggelsen ble jeg tilbudt både hjemmehjelp og psyk.sykepleier. Jeg takket _nei_ til hjemmehjelpa- husker ikke hvorfor annet enn at dette skulle jeg for pokker klare selv!!

Psykepleieren hadde jeg ikke noe valg med. Jeg hadde levd et så isolert liv i mange år at noen måtte hjelpe meg på rette sporet igjen! Nå ett år etter alt dette har jeg endelig funnet noen aktiviteter på dagtid jeg klarer å være med på... Men det er beintøft å skulle takke ja til tilbud en får...sånn som du har fått nå... Man føler liksom ikke at en skal /kan "synke" så dypt at en skal ta i mot noe...

Jeg synes likevel at du skal sluke de tankene og ta imot hjelpa du er tilbudt...eller be om å få vurdere det ei stund til...til du ser om du takler de dagligdagse oppgavene på en "tilfredstillende" måte...

Klem

Vi har nok lik situasjon og likt utgangspunkt ja. Takk for at du tok deg tid til å svare. Godt å lese at det ikke er bare meg som opplever situasjonen slik. Følte meg litt sær jeg. Her tilbyr samfunnet hjelp, og jeg reagerer som jeg gjør.

Joda, jeg har slitt lenge med renhold og det er et reelt problem, men terskelen er høy. Var nok smart det du sa om å tenke på det en stund til (bortsett fra at jeg allerede har "tenkt" ganske lenge da....).

[frosken]

Jeg er noe skeptisk til hvorvidt hjemmehjelp er god hjelp i din situasjon. Etter min mening ville det vært bedre om du fikk hjelp til å strukturer de oppgavene du har hjemme, og evt. at en fra psykiatritjenesten var sammen med deg f.eks. når du skulle starte på oppgavene, evt. gjorde noe sammen med deg.

Mestring er viktig for oss alle. Ved redusert funksjonsnivå er det fortsatt viktig å finne ut av hva som en kan mestre selv med litt hjelp, istedet for at arbeidet gjøres for en.

De tilsvarende tilfellene hvor jeg har sett at man har brukt hjemmehjelp, har ikke gitt økt funksjonsevne til den som var syk, snarere det motsatte.

Men jeg skulle gjerne ha sett at noen engasjerte seg sammen med deg for å finne ut av hva som skal til for at du klarer å få gjort det som skal gjøre hjemme.

[Gjest bareentanke]

Jeg forstår godt tankene dine rundt dette, men hadde takket ja til begge deler. Og bli tilbudt hjemmehjelp betyr ikke at du ikke fortsatt kan gjøre hjemlige syssler. Du kan feks hjelpe til mens h*n er der eller avtale med hjemmehjelpen oppgaver du selv ønsker og holde fast ved. Skulle du imidlertid komme inn i dårlige perioder hvor du ikke er i stand til noe som helst - så har du nødvendig hjelp. Det er jo bare og prøve seg frem litt med dette.

Dessuten er jo dette hjelp du kan si i fra deg igjen hvis din situasjon bedrer seg og du faktisk føler at dette kan jeg ta ansvar for og tak i selv.

[Gjest D*lilith]

Jeg fikk også tilbud om hjemmehjelp,ikke søren om jeg skal ha det....men tenker av og til at det hadde vært til det beste,jeg får jo ikke noe gjort.

Har også sykepleier en gang i uka,det er ikke så skummelt da : )

[Gjest Kniv I Hjertet]

Vi har nok lik situasjon og likt utgangspunkt ja. Takk for at du tok deg tid til å svare. Godt å lese at det ikke er bare meg som opplever situasjonen slik. Følte meg litt sær jeg. Her tilbyr samfunnet hjelp, og jeg reagerer som jeg gjør.

Joda, jeg har slitt lenge med renhold og det er et reelt problem, men terskelen er høy. Var nok smart det du sa om å tenke på det en stund til (bortsett fra at jeg allerede har "tenkt" ganske lenge da....).

Hadde jeg hatt muligheten på nytt, hadde jeg nok takket ja- for som de svarer deg over her- du kan jo alltids si fra deg denne tjenesten seinere om du ser det går bra...

Ikke at jeg vet, men jeg har en liten følelse av at endel schizofrene har et løpende tilbud om hjemmehjelp.

Evt. kan du sette en tidsfrist for hvor lenge til du kan tenke på om du vil ta imot tilbudet eller ikke.

[Gjest eller ikke]

Jeg er noe skeptisk til hvorvidt hjemmehjelp er god hjelp i din situasjon. Etter min mening ville det vært bedre om du fikk hjelp til å strukturer de oppgavene du har hjemme, og evt. at en fra psykiatritjenesten var sammen med deg f.eks. når du skulle starte på oppgavene, evt. gjorde noe sammen med deg.

Mestring er viktig for oss alle. Ved redusert funksjonsnivå er det fortsatt viktig å finne ut av hva som en kan mestre selv med litt hjelp, istedet for at arbeidet gjøres for en.

De tilsvarende tilfellene hvor jeg har sett at man har brukt hjemmehjelp, har ikke gitt økt funksjonsevne til den som var syk, snarere det motsatte.

Men jeg skulle gjerne ha sett at noen engasjerte seg sammen med deg for å finne ut av hva som skal til for at du klarer å få gjort det som skal gjøre hjemme.

Takk for at du tok deg tid til å svare.

Litt av problemstillingen min er at jeg blir stresset av alt jeg skal gjøre, og sykdommen min blir værre av stress. Det er jo ikke bare huset jeg sliter med, men også personlig hygiene, samt en rekke andre ting. Hvis noen kommer innom på en kopp kaffe, sitter jeg og er anspent hele besøket fordi jeg må vaske opp koppen. Og ofte ender det med at den bare blir skylt i varmt vann. Det lille jeg har gjort i huset er bare slurv og det mest synlige. Hver gang jeg gjør noe er jeg bare opptatt av å bli fort ferdig.

Men dette har jo også sammenheng med hvor dårlig jeg er. Er jeg dårlig blir ikke noe gjort uansett hvor ille. Men i bedre perioder gjør jeg litt av og til.

Men det er mulig du har rett, og uansett henger det langt inne å takke ja.

[Gjest eller ikke]

Jeg fikk også tilbud om hjemmehjelp,ikke søren om jeg skal ha det....men tenker av og til at det hadde vært til det beste,jeg får jo ikke noe gjort.

Har også sykepleier en gang i uka,det er ikke så skummelt da : )

Kjenner meg igjen i det du skriver, og er veldig usikker på hva som er best å gjøre.

Men det kan nok være en hjelp å få med meg deres tanker.

Takk for at du svarte.

[frosken]

Takk for at du tok deg tid til å svare.

Litt av problemstillingen min er at jeg blir stresset av alt jeg skal gjøre, og sykdommen min blir værre av stress. Det er jo ikke bare huset jeg sliter med, men også personlig hygiene, samt en rekke andre ting. Hvis noen kommer innom på en kopp kaffe, sitter jeg og er anspent hele besøket fordi jeg må vaske opp koppen. Og ofte ender det med at den bare blir skylt i varmt vann. Det lille jeg har gjort i huset er bare slurv og det mest synlige. Hver gang jeg gjør noe er jeg bare opptatt av å bli fort ferdig.

Men dette har jo også sammenheng med hvor dårlig jeg er. Er jeg dårlig blir ikke noe gjort uansett hvor ille. Men i bedre perioder gjør jeg litt av og til.

Men det er mulig du har rett, og uansett henger det langt inne å takke ja.

Har du støttekontakt? Hvis ikke, så kunne du kanskje ha søkt om en støttekontakt som blant annet kan gjøre husarbeide sammen med deg.

Jeg tenker at det å etterhvert få greie og realistiske rutiner på husarbeid kan gi deg økt følelse av mestring og selvrespekt, og at det kan være viktig å ikke gi opp kampen for å få dette til. Det er en god følelse å vite at man gjør det man kan klare i en ellers vanskelig hverdag.

Jeg har ingen motforestillinger mot at du ber om hjelp til at noen gjør ting sammen med deg, men har motforestillinger mot at de skal gjøre arbeidet for deg. Det er sjelden det fungerer at hjemmehjelper gjør arbeidet sammen med brukeren, da de ikke er vant til denne formen for jobbing. De er vant til å gjøre ting for sine brukere, ikke hjelpe brukerne til å gjøre ting selv. Det er derfor jeg synes det heller er en oppgave for psykiatritjenesten, eller evt. en støttekontakt som får veiledning sammen med deg på hvordan dere kan finne løsninger.

Passivitet og isolasjon kan for mange være en stor fiende i livet med kronisk sykdom. Derfor har jeg tro på opplegg som ikke bidrar til økt passivitet, eller som ikke vektlegger kortvarige løsninger på bekostning av de mer langsiktige.

[Gjest eller ikke]

Jeg forstår godt tankene dine rundt dette, men hadde takket ja til begge deler. Og bli tilbudt hjemmehjelp betyr ikke at du ikke fortsatt kan gjøre hjemlige syssler. Du kan feks hjelpe til mens h*n er der eller avtale med hjemmehjelpen oppgaver du selv ønsker og holde fast ved. Skulle du imidlertid komme inn i dårlige perioder hvor du ikke er i stand til noe som helst - så har du nødvendig hjelp. Det er jo bare og prøve seg frem litt med dette.

Dessuten er jo dette hjelp du kan si i fra deg igjen hvis din situasjon bedrer seg og du faktisk føler at dette kan jeg ta ansvar for og tak i selv.

Det høres veldig fornuftig ut det du sier. Gjøre mer selv i bedre perioder og få mer hjelp i dårlige. Jeg må lese igjennom svarene deres noen ganger og "fordøye" hva jeg tror er den beste løsningen.

Som du ser avviker Froskens svar fra de andre. Det er jo en tankevekker hvis jeg faktisk blir dårligere av å få hjelp. Er det din erfaring?

Takk for svar.

[Gjest eller ikke]

Hadde jeg hatt muligheten på nytt, hadde jeg nok takket ja- for som de svarer deg over her- du kan jo alltids si fra deg denne tjenesten seinere om du ser det går bra...

Ikke at jeg vet, men jeg har en liten følelse av at endel schizofrene har et løpende tilbud om hjemmehjelp.

Evt. kan du sette en tidsfrist for hvor lenge til du kan tenke på om du vil ta imot tilbudet eller ikke.

Ja, de skulle ringe meg igjen om en uke så jeg kan jo be om lengere frist. Vet ikke om det er et engangstilbud, det var jo et godt poeng å finne ut av det.

[Gjest eller ikke]

Har du støttekontakt? Hvis ikke, så kunne du kanskje ha søkt om en støttekontakt som blant annet kan gjøre husarbeide sammen med deg.

Jeg tenker at det å etterhvert få greie og realistiske rutiner på husarbeid kan gi deg økt følelse av mestring og selvrespekt, og at det kan være viktig å ikke gi opp kampen for å få dette til. Det er en god følelse å vite at man gjør det man kan klare i en ellers vanskelig hverdag.

Jeg har ingen motforestillinger mot at du ber om hjelp til at noen gjør ting sammen med deg, men har motforestillinger mot at de skal gjøre arbeidet for deg. Det er sjelden det fungerer at hjemmehjelper gjør arbeidet sammen med brukeren, da de ikke er vant til denne formen for jobbing. De er vant til å gjøre ting for sine brukere, ikke hjelpe brukerne til å gjøre ting selv. Det er derfor jeg synes det heller er en oppgave for psykiatritjenesten, eller evt. en støttekontakt som får veiledning sammen med deg på hvordan dere kan finne løsninger.

Passivitet og isolasjon kan for mange være en stor fiende i livet med kronisk sykdom. Derfor har jeg tro på opplegg som ikke bidrar til økt passivitet, eller som ikke vektlegger kortvarige løsninger på bekostning av de mer langsiktige.

Nei, jeg har ikke støttekontakt, og ikke søren om jeg vil ha en:-)

Det er for meg ennå værre enn hjemmehjelp. Hadde det ennå hett kundekonsulent..

Nei fra spøk til alvor så er jeg veldig usikker, behovet er der, det står på om jeg beveger meg over terskelen eller ikke. Men jeg skal tenke nøye gjennom alle svarene jeg har fått. Og så er det jo av betydning det som en annen gjorde meg oppmerksom på, og det er om det er et engangstilbud eller om jeg kan ta det opp igjen senere. Det må jeg sjekke.

[frosken]

Nei, jeg har ikke støttekontakt, og ikke søren om jeg vil ha en:-)

Det er for meg ennå værre enn hjemmehjelp. Hadde det ennå hett kundekonsulent..

Nei fra spøk til alvor så er jeg veldig usikker, behovet er der, det står på om jeg beveger meg over terskelen eller ikke. Men jeg skal tenke nøye gjennom alle svarene jeg har fått. Og så er det jo av betydning det som en annen gjorde meg oppmerksom på, og det er om det er et engangstilbud eller om jeg kan ta det opp igjen senere. Det må jeg sjekke.

Du vil alltid kunne søke på nytt om hjemmehjelp. Det er behovet på søknadstidspunktet som avgjør om du får innvilget hjemmehjelp eller ikke. Vedtakene gjøres også kun for noen måneder av gangen.

Kanskje er det beste utgangspunktet å formulere et ønske om å få hjelp til å mestre hverdagens utfordringer bedre, inkl. det å få gjennomført husarbeidet. Dersom du selv uttrykker et ønske om å få hjelp til å få gjort mesteparten selv, så kanskje enten psykiatritjenesten eller noen andre i kommunenes hjelpeapparat kan hjelpe deg med å finne ut av hva som er den hjelpen som er mest konstruktiv for deg på lang sikt.

Lykke til :-)

[Gjest Kandetværemulig]

Jeg er noe skeptisk til hvorvidt hjemmehjelp er god hjelp i din situasjon. Etter min mening ville det vært bedre om du fikk hjelp til å strukturer de oppgavene du har hjemme, og evt. at en fra psykiatritjenesten var sammen med deg f.eks. når du skulle starte på oppgavene, evt. gjorde noe sammen med deg.

Mestring er viktig for oss alle. Ved redusert funksjonsnivå er det fortsatt viktig å finne ut av hva som en kan mestre selv med litt hjelp, istedet for at arbeidet gjøres for en.

De tilsvarende tilfellene hvor jeg har sett at man har brukt hjemmehjelp, har ikke gitt økt funksjonsevne til den som var syk, snarere det motsatte.

Men jeg skulle gjerne ha sett at noen engasjerte seg sammen med deg for å finne ut av hva som skal til for at du klarer å få gjort det som skal gjøre hjemme.

Vet du om det er mulig?Jeg vil ikke hjemmehjelp fordi vet jeg egentlig kan klare det selv.Men har problemer med struktur og tiltak og utsetting.Jeg trenger ikke husarbeidskurs .Tenkt på å søke om psykiatrisk sykepleier.Men er redd at det bare skal bli snakking.Det føler jeg ikke er det jeg trenger.Jeg trenger litt ekstra hjelp til å få struktur med husarbeid og post og regninger og praktiske ting.For føler jeg har rotet det til der.Hvis jeg vet j eg får besøke om en time så rydder jeg i en fei.Men ting har en tendens til å skli ut.Enig med trådstarter om hvor skamfullt og ekkelt det er å ikke fikse slike ting.Og enig med deg at hjemmehjelp i slike tilfeller ikke er ideelt.J

[frosken]

Vet du om det er mulig?Jeg vil ikke hjemmehjelp fordi vet jeg egentlig kan klare det selv.Men har problemer med struktur og tiltak og utsetting.Jeg trenger ikke husarbeidskurs .Tenkt på å søke om psykiatrisk sykepleier.Men er redd at det bare skal bli snakking.Det føler jeg ikke er det jeg trenger.Jeg trenger litt ekstra hjelp til å få struktur med husarbeid og post og regninger og praktiske ting.For føler jeg har rotet det til der.Hvis jeg vet j eg får besøke om en time så rydder jeg i en fei.Men ting har en tendens til å skli ut.Enig med trådstarter om hvor skamfullt og ekkelt det er å ikke fikse slike ting.Og enig med deg at hjemmehjelp i slike tilfeller ikke er ideelt.J

Det skal være mulig å få den type hjelp du her beskriver. Psykiatritjenesten i kommunene er nettopp tiltenkt å skulle bistå mye "bredere" enn hva psykiatriske sykepleiere tidligere gjorde. Jeg tror du vil kunne bli møtt på en god måte dersom du beskriver ditt behov på tilsvarende måte som det du gjorde her. Det er motiverende også for hjelperne at deres brukerere ønsker å få hjelp til selvhjelp og mestringsopplevelser.

[trampetroll]

Det skal være mulig å få den type hjelp du her beskriver. Psykiatritjenesten i kommunene er nettopp tiltenkt å skulle bistå mye "bredere" enn hva psykiatriske sykepleiere tidligere gjorde. Jeg tror du vil kunne bli møtt på en god måte dersom du beskriver ditt behov på tilsvarende måte som det du gjorde her. Det er motiverende også for hjelperne at deres brukerere ønsker å få hjelp til selvhjelp og mestringsopplevelser.

Og jeg vil bare nok en gang minne om at alle landets kommuner er organisert veldig forskjellig. Også med tanke på hva som inngår i "psykiatritjenesten" (som du kaller den) eller hvordan "den" og kommunens andre tjenester er organisert i forhold til hverandre.

Men jeg er helt enig i at det kan være lurt å ta kontakt med kommunen og legge frem sin sak. Kommunen har kanskje en hjemmeside eller et servietorg eller lignende hvor det skal være mulig å finne ut hvor i kommunen det blir riktig å henvende seg. (Og henvender du deg feil sted først, kan de sikkert vise deg videre til rette instans)

Oi, nå ble det visst både litt svar til frosken og litt svar til trådstarter i samme melding. Jaja, dere finner vel ut hva som var til hvem selv om den kommer til å havne under froskens innlegg

[frosken]

Og jeg vil bare nok en gang minne om at alle landets kommuner er organisert veldig forskjellig. Også med tanke på hva som inngår i "psykiatritjenesten" (som du kaller den) eller hvordan "den" og kommunens andre tjenester er organisert i forhold til hverandre.

Men jeg er helt enig i at det kan være lurt å ta kontakt med kommunen og legge frem sin sak. Kommunen har kanskje en hjemmeside eller et servietorg eller lignende hvor det skal være mulig å finne ut hvor i kommunen det blir riktig å henvende seg. (Og henvender du deg feil sted først, kan de sikkert vise deg videre til rette instans)

Oi, nå ble det visst både litt svar til frosken og litt svar til trådstarter i samme melding. Jaja, dere finner vel ut hva som var til hvem selv om den kommer til å havne under froskens innlegg

Alle kommuner er pålagt å på en klar og tydelig måte å ha innrettet seg slik at det skal være lett å finne ut av hvor man skal henvende seg for å få hjelp til å klare seg. De står ganske fritt i forhold til hvordan de velger å organisere tjenestene internt, men ved henvendelse til feil sted skal man få hjelp til å finne riktig instans.

[Gjest bareentanke]

Det høres veldig fornuftig ut det du sier. Gjøre mer selv i bedre perioder og få mer hjelp i dårlige. Jeg må lese igjennom svarene deres noen ganger og "fordøye" hva jeg tror er den beste løsningen.

Som du ser avviker Froskens svar fra de andre. Det er jo en tankevekker hvis jeg faktisk blir dårligere av å få hjelp. Er det din erfaring?

Takk for svar.

På hvilken måte skulle du bli dårligere om du fikk litt hjelp til det mest nødvendige som stresser deg, når du ikke får det gjort slik at du blir sykere?

Alle kan trenge avlastning og hjelp i perioder - det er der du er akkurat nå. Derfor synes jeg i motsetning til frosken at du skal takke ja til tilbudet. Og fraskrive deg tilbudet når du ikke lenger finner det nødvendig og ha det. Det er mye som skal gjøres av praktiske ting i livet. Ha heller fokus på hygiene, få i deg sunn mat, sov og gjør ting som er positive for deg i fohold til sykdommen. Så lar du andre ta seg av det andre inntil videre

Min erfaring er at er du for syk til og gjøre det praktiske, både i forhold til stell av seg selv og hjem - så ber du om hjelp. Så fokuserer man på den grad av tilfriskning man kan oppnå og så tar man igjen tak i det andre. Det ene utelukker ikke det andre.

Det er enkelt for en person som ikke er i din situasjon og si at du skal prøve og mestre det meste selv. Men sannheten i forhold til det du skriver er jo at du ikke mestrer dette akkurat nå. Kanskje er det nok for deg pr i dag og sørge for personlig hygiene hver dag. Og at du kan slippe ned skuldrene litt i forhold til det andre som sikkert henger over deg. Begynn med det enkleste og viktigste av det vanskelige Når du mestrer det er du klar for nye utfordringer

[Gjest eller ikke]

Du vil alltid kunne søke på nytt om hjemmehjelp. Det er behovet på søknadstidspunktet som avgjør om du får innvilget hjemmehjelp eller ikke. Vedtakene gjøres også kun for noen måneder av gangen.

Kanskje er det beste utgangspunktet å formulere et ønske om å få hjelp til å mestre hverdagens utfordringer bedre, inkl. det å få gjennomført husarbeidet. Dersom du selv uttrykker et ønske om å få hjelp til å få gjort mesteparten selv, så kanskje enten psykiatritjenesten eller noen andre i kommunenes hjelpeapparat kan hjelpe deg med å finne ut av hva som er den hjelpen som er mest konstruktiv for deg på lang sikt.

Lykke til :-)

Har ikke engang søkt om sykepleier eller hjemmehjelp. Det er behandlerne mine som har gjort det. De mener jeg trenger begge deler og det mener ikke jeg. Og nå har jeg fått tilbud om begge deler og vet ikke hva jeg skal gjøre med noen av dem.

Lurte i hele går kveld på hvorfor jeg umiddelbart reagerte litt tilbakeholdent på svarene dine, og det gikk opp for meg etter hvert. Jeg vil oppleve det ennå mer nedverdigende å bli "trent" opp til å gjøre jobben og få hjelp til det. Da er alternativet med ingenting mer forlokkende.

Ser du svarer policy ovenfor at det er bedre å kjøpe vaskehjelp privat, enn å få hjemmehjelp. Kan jo være noe å tenke på det. Eller gjelder det ikke i min situasjon? Men det er vel for dyrt. Hjemmehjelp koster jo en del det også.