Ekspertsvar Psykiatrisk sykepleier?!

[Gjest vebby]

Hva skal en med en psykiatrisk sykepleier? Jeg er en jente på 25 år som har bipolar lidelse, men jeg er helt frisk og det har jeg vært i mange år, og klarer meg selv aldeles glimrende, så nå for andre gang har legen min innen psykiatrien foreslått at jeg skal få en psykiatrisk sykepleier? Hva skal det være godt for????? Jeg har tenkt å studere vernepleie til høsten, virker rimelig dumt at jeg da skal gå å snakke med en sykepleier?!

[trampetroll]

Kanskje du bare skulle spørre legen hvorfor han mener du skal se en psykiatrisk sykepleier. Da vil du jo få svar på hva han mener er hensikten. Vi her kan jo ikke vite hvorfor han mener det

[Gjest Jaddddda du.]

Kanskje du skulle spørre hva hn tenker på og hvorfor?

Det er av og til noen smarte velmenende mennesker kommer med råd som bare ikke matcher. De mener det jo godt.

Som da det flere ganger ble foreslått støttekontakt fra en person jeg på en måte kjenner godt/på en måte ikke kjenner godt. Dette er en svært oppegående person, men men.

DET passet overhode ikke! Og i dag hadde jeg nok blitt nokså sur tror jeg.....

Vel, jeg tror du må kjenne på det selv, hva som passer for deg. Passer det ikke så si nei, og hvis det blir foreslått en gang til, spør hvorfor.

[Gjest vebby]

Kanskje du bare skulle spørre legen hvorfor han mener du skal se en psykiatrisk sykepleier. Da vil du jo få svar på hva han mener er hensikten. Vi her kan jo ikke vite hvorfor han mener det

hensikten ifølge han er vel å ha noen å prate med, men jeg forstår ikke hvorfor det skal være noen hensikt å prate med en psykiatrisk sykepleier.

men jeg forstår at spørsmålet mitt var for vanskelig å svare på over internett, litt for infløkt:)

[Gjest plakk]

hensikten ifølge han er vel å ha noen å prate med, men jeg forstår ikke hvorfor det skal være noen hensikt å prate med en psykiatrisk sykepleier.

men jeg forstår at spørsmålet mitt var for vanskelig å svare på over internett, litt for infløkt:)

Kan du ikke bare si til han at du ikke har behov for det? Han burde jo ta nei for et nei.

[Gjest vebby]

Kan du ikke bare si til han at du ikke har behov for det? Han burde jo ta nei for et nei.

det gjør jeg da også, det er ikke det jeg lurte på.

les innlegget før du svarer. dette blir for dumt.

en hel haug med folk svarer på noe helt annet enn hva jeg spurte om..

[Gjest plakk]

det gjør jeg da også, det er ikke det jeg lurte på.

les innlegget før du svarer. dette blir for dumt.

en hel haug med folk svarer på noe helt annet enn hva jeg spurte om..

Det var da voldsomt. Hva er det du ønsker til svar da??

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Du har vel intet annet behov i øyeblikket enn at legen din snakker med deg om medisineringen 3-4 ggr i året.

[Gjest plakk]

Jeg er i alle fall være enig i at JA, det er for dumt hvis du ikke har behov for det! Mange misforståtte velmenende råd ute og går.

[frosken]

Sannsynligvis er legen din opptatt av at du skal ha lett tilgang til en samtalepartner dersom du støter på situasjoner som forårsaker mye stress, enten i forbindelse med studiet eller i privatlivet. Ved å ha jevnlig kontakt med sykepleier, vil du kunne på et tidlig tidspunkt ta opp evt. symptomer på at du kan være i faresonen for ny sykdomsepisode, samt få hjelp til bedre struktur i hverdagen om du skulle trenge det.

[Bookworm]

Hva man skal med en psykiatrisk sykepleier, er å ha noen å snakke med. Det er det du spør om, og det du får svar på. At du mener du ikke trenger det, er en annen sak og helt greit, men det var da voldsomt til reaksjoner på at du får svar på det du spurte etter da:-)

[Gjest vebby]

Sannsynligvis er legen din opptatt av at du skal ha lett tilgang til en samtalepartner dersom du støter på situasjoner som forårsaker mye stress, enten i forbindelse med studiet eller i privatlivet. Ved å ha jevnlig kontakt med sykepleier, vil du kunne på et tidlig tidspunkt ta opp evt. symptomer på at du kan være i faresonen for ny sykdomsepisode, samt få hjelp til bedre struktur i hverdagen om du skulle trenge det.

takk for svar

[Gjest vebby]

Du har vel intet annet behov i øyeblikket enn at legen din snakker med deg om medisineringen 3-4 ggr i året.

enig

[Gjest vebby]

Hva man skal med en psykiatrisk sykepleier, er å ha noen å snakke med. Det er det du spør om, og det du får svar på. At du mener du ikke trenger det, er en annen sak og helt greit, men det var da voldsomt til reaksjoner på at du får svar på det du spurte etter da:-)

Beklager så meget..men jeg forstår ikke poenget med en psykiatrisk sykepleier når jeg ikke føler meg som en psykiatrisk pasient lenger. Alle begynte svare "men bare si du ikke vil ha da vel", men det vet jeg jo, er jo ikke det som er spørsmålet... men mer: hva kan en psykiatrisk sykepleier i det hele tatt tilby meg? Hva kan jeg få ut av det?

Skjønner?

De jeg kjenner som har det er slike som sliter i hverdagen liksom..

Kanskje legen min tror jeg sliter litt mer enn jeg gjør fordi jeg er litt sjenert og forknytt når jeg er der.

greier visst ikke formulere meg forståelig.

Kan en psykiatrisk sykepleier tilby noe givende til en som er frisk, rett og slett.

De jeg kjenner som har det sliter masse, og hun drar dem med på f.eks kafe eller trening...

jeg drar på kafe med venner om jeg ønsker..og trener selv...og gjort det hele mitt liv uten prob...

so what can she offer.

that is the question

[frosken]

takk for svar

Så du skrev et annet sted i tråden at de fleste du kjente som hadde kontakt med psykiatrisk sykepleier hadde ganske omfattende vanskeligheter, og i den forbindelse fikk jeg lyst til å fortelle om en venninne av meg som har gjennomført alle sine studier i utlandet. Hun har ingen større psykiske vansker, men en viss tendens til nedstemthet. Ved lærestedene hun har studert ved (både i USA og Australia), så har de hatt en omfattende ordning med "student-councelling". Hun har brukt de jevnlig når ting har hatt en tendens til å tårne seg opp for henne, og blant annet fått god hjelp til å strukturere lesing og skriving av oppgaver.

En del av lærestedene i Norge har også et visst innslag av slike tjenester, men det virker som om behovet for støtte gjennom studier er mer anerkjent i de landene hun har studert, enn i Norge.

Lykke til med studiene forresten, gøy at du kommer i gang nå :-)